NRK Meny
Normal

Fikk Nobelpris for celleforskning

Robert Lefkowitz og Brian Kobilka har vunnet Nobelprisen i kjemi for forskning på reseptorer i kroppens celler, og for å ha funnet ut hvordan disse fungerer.

Nobelprisen i kjemi 2012

Vinnerne av årets Nobelpris i kjemi.

Foto: JONATHAN NACKSTRAND / Afp

Klokka 11.45 i dag ble de amerikanske forskerne Robert J. Lefkowitz og Brian K. Kobilka tildelt årets Nobelpris i kjemi.

Menneskekroppen er et finjustert system av samhandling mellom milliarder av celler. Hver celle har svært små reseptorer, mottakere, som gjør at de kan sanse miljøet sitt og endre seg til nye situasjoner.

Lefkowitz og Kobilka har fått kjemiprisen fordi de har forsket på en svært viktig type av disse reseptorerene, nemlig g-protein-koblede reseptorer.

– Forskningen til Lefkowitz og Kobilka er banebrytende og avslører hvordan disse reseptorene fungerer. Dette kan gi oss bedre medisiner med færre bivirkninger, sa Nobelkomitéen rett etter at vinnerne hadde blitt offentliggjort.

Doktor Robert Lefkowitz

Robert Lefkowitz er én av to forskere som kan glede seg over å være vinneren av Nobelprisen i kjemi 2012.

Foto: Scanpix

Omtrent halvparten av dagens medisiner oppnår effekten sin nettopp

Brian K. Kobilka

Brian Kobilka har blitt tildelt den gjeve Nobelprisen i kjemi.

Foto: Stanford University
på grunn av g-koblede-reseptorer på cellene.

Hvordan cellene egentlig kan merke omgivelsene sine, fremstod lenge som et mysterium på vitenskapsverden. Helt til Lefkowitz og Kobilka kom på banen.

Lefkowitz: – En total overraskelse

– Dette var et totalt sjokk og en overraskelse, sa en fornøyd Lefkowitz til Nobelkomitéen på telefon fra USA. Da hadde han akurat fått beskjeden.

I 1968 begynte Lefkowitz å bruke radioaktivitet for å spore opp cellenes reseptorer, skriver Nobelkomitéen i en pressemelding. Han festet en jod-isotop til forskjellige hormoner i kroppen, og klarte å avdekke mange reseptorer takket være strålingen. Blant disse var en reseptor for hormonet og nevrotransmitteren adrenalin.

Lefkwitz og forskergruppa hans klarte å trekke ut reseptoren fra gjemmestedet i cella, og forskerverden fikk den første forståelsen av hvordan reseptoren fungerte.

Forskergruppa tok sitt neste store skritt i 1980-årene.

Da hadde Kobilka nylig blitt med på denne forskningen, og godtok utfordringen med å isolere genet som koder for adrenalin-reseptoren. Denne kreative tilnærmingsmåten gjorde at Kobilka nådde målet sitt.

Når forskere undersøkte dette genet, fant de ut at reseptoren var lik som en som fanger lys i øyet. Da forstod de at det fantes en hel familie av reseptorer som fungerer på samme måte. Det er denne reseptorfamilien som i dag, takket være Lefkowitz og Kobilka, er kjent som g-protein-koblede reseptorer.

Rundt tusen gener i det enorme menneskelige genomet koder for slike reseptorer, for eksempel for lys, smak og lukt.

I fjor oppnådde Kobilka enda et gjennombrudd. Han og forskergruppa fikk tatt et bilde av adrenalin-reseptoren akkurat idet den ble aktivert av et hormon og sendte et signal inn i en celle.

– Dette bildet er et molekylært mesterverk - resultatet av flere tiår med forskning, skriver Nobelkomitéen.

Lefkowitz er i dag forsker ved Howard Hughes Medical Institute og Duke University Medical Center, mens Kobilka er ansatt ved Stanford University School of Medicine.

Lefkowitz og Kobilka deler prisen som er på åtte millioner svenske kroner.

Kvasikrystaller ga pris i fjor

I fjor ble prisen tildelt den israelske forskeren Daniel Scechtman for oppdagelsen hans av kvasikrystaller. Kvasikrystaller er mønstre på atomnivå som ikke kan repeteres. De består av kjemiske strukturer man ikke trodde var mulig før Schechtman oppdaget dem.

I morgen klokka ett forteller Nobelkomitéen hvem som er vinneren av Nobelprisen i litteratur 2012.

Nobelprisen i kjemi har blitt delt ut 103 ganger opp gjennom historien, men hele 160 personer har fått prisen.

Se den fullstendige lista over alle vinnerne av Nobelprisen i kjemi