NRK Meny
Normal

Larve raserer bjørkeskogen i nord

– Den største økosystemendringa som har skjedd i Norge i moderne tid, sier forsker.

Bjørkeskog med larver

Skogsdød mellom Neiden og Varangerbotn i Finnmark.

Foto: Ivar Grydeland

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Fra midt i Nordland og opp til Finnmarkskysten er et område av bjørkeskogbeltet under angrep - av larver. 30 000 km2 skog er angrepet, og delvis rasert.

– En tredjedel av dette området har vært helt nedbeita i ett eller flere år. Det er ikke et blad igjen på trærne, og mye er dødt. En økologisk katastrofe, sier Snorre Hagen til NRK.

Hør saken om skogsdød i nord fra Verdt å vite her:

– Påvirker hele floraen og faunaen

Snorre Hagen

Hagen tror klimaforandringer kan ha spilt en rolle for målerutbruddene.

Foto: Ivar Grydeland

Hagen er leder av Bioforsk Svanhovd i Pasvik, og er biolog med insektpopulasjoner som spesialfelt. Han forteller at det i løpet av de siste ti årene ar vært enorme insektutbrudd i bjørkeskogen i nord, og at målere er synderne.

Disse målerne kalles lauvmakk i Nord-Norge, og er larver som en dag skal bli til møll. Historisk sett er det bare fjellbjørkemåleren som har holdt til i bjørkeskogen i Finnmark, men de siste årene har den fått besøk av en slektning.

– De siste 10-20 årene har en ny lauvmakkart - den lille høstmåleren - spredt seg fra kysten og inn i landet. Dette har ført til at de to målerartene overlapper, noe som gir intense og langvarige utbrudd, forklarer Hagen.

Siden det ikke er bjørk nok til alle larvene, begynner noen å spise det de kommer over på bakken også. Når alt dør på bakken slippes det inn mer lys, og andre arter blir mer konkurransedyktige. Du får altså et markant skifte i bunnvegetasjonen som en direkte konsekvens av målerangrepet.

– Det har ringvirkninger som påvirker hele floraen og faunaen, konkluderer Hagen.

Klimaendringer kan ha skylda

Den nye situasjonen skaper tapere og vinnere. Hagen forteller at blant taperne finner vi selvfølgelig bjørka som dør, men også dyr som lever av bjørk når det er vinter, som for eksempel rype.

Reinsdyra er derimot ikke like misfornøyde. De, og andre arter som liker gress, er vinnere på kort sikt.

Hagen tror klimaendringer må ta mye av skylda for utviklinga.

- Målere klekker ved løvsprett. Et litt varmere klima kan føre til at løvspretten blir mer synkronisert, noe som fører til et måleroppbluss over svære arealer på samme tid.

Ikke optimistisk

Hagen forteller at man sjelden ser målerangrep av slike dimensjoner i lavlandet, og at de begrenser seg til bjørkeskogen. I tillegg er de relative klimaendringene større i nord, noe som fører til at de blir hardest ramma.

Han er ikke videre optimistisk på bjørkeskogen i nord sine vegne.

– Vanligvis er bjørkeskogen resistent mot beiting, den tåler helt fint å bli helt nedbeita i et år eller to. Men her er det flere plasser snakk om fire-fem år på rad der hele skogen har gått med, forklarer han.

– Det kommer til å ta lang tid for skogen å vokse tilbake, hvis den i det hele tatt gjør det. Noen steder kommer den kanskje aldri tilbake.

Hagen forteller at bjørka særlig vil få det tøft der det er mye rein. De holder bjørkeknoppene tilbake, noe som kan resultere i at området ender opp som snaufjell eller tundra. Og han tror ikke ting vil forandre seg med det første.

– Jeg tror den nye målerarten er kommet for å bli, og da kommer det fort til å se sånn ut neste år også.