Årets prisvinner har bidratt til fundamentale endringer i kjemikernes forståelse av fast materie, heter det i begrunnelsen til Kungliga Vetenskapsakademien.
Kvasikrystaller er mønstre på atomnivå som ikke repeteres.
- Les også:
- Les også:
Paradigmeskifte
– I motsetning til tidligere oppfatninger om at atomene var pakket i krystaller i symmetriske mønstre, viste Shechtman med sin oppdagelse i 1982 at atomene i krystallet kunne være pakket i et mønster som ikke kunne bli repetert, sier akademiets Lars Thelander i sin begrunnelse.
– Dette førte til et paradigmeskifte innen kjemien.
En betegnelse som hentes fram når Shechtmans arbeid beskrives er «det gylne snitt» fra matematikken, skriver NTB.
Se Daniel Shechtman forklare oppdagelsen av kvasikrystaller:
Daniel Shechtman - oppdagelsen av kvasikrystaller
Nytt syn på materie
Oppdagelsen til Shechtman var i sin tid svært kontroversiell. Han ble på ett tidspunkt bedt om å forlate forskningsgruppa han var del av.
Det tok tid før funnene hans ble akseptert av andre forskere, men oppdagelsen har vist seg svært viktig.
– Hans kamp tvang med tiden andre forskere til å endre sin oppfattelse av selve materiens natur, sier akademiet.
Kvasikrystaller er siden åttitallet blitt produsert i laboratorier, men ble første gang funnet i naturen i 2009. Et svensk selskap oppdaget dem i en av våre mest holdbare typer stål, som nå blir brukt i barberblad og tynne nåler ment for øyekirurgi.
Tredje pris i år
Shechtman jobber i dag som ved Det israelske instituttet for teknologi i Haifa i Israel.
Kjemiprisen er på 10 millioner svenske kroner, og er den tredje Nobelprisen som er annonsert i år.
- Les også: Tidligere vinnere av Nobelprisen i kjemi
NRK.no kommer med mer...
