Se! Kineserne sender «selfie» fra Mars

Det flyvende kameraet ble sendt ut fra Kinas ubemanna romfartøy «Tianwen-1». Bildene ble sendt tilbake til sonden med en wifi-forbindelse, før de deretter ble sendt tilbake til jorda.

Det spektakulære bildet med den røde planet som kulisse kan se ut som det er henta fra en storslått science fiction-film. Bildet ble offentliggjort som en nyttårshilsen på nettsidene til Kinas nasjonale romadministrasjon, CNSA.

Det kinesiske romfartøyet har nå gått i bane rundt Mars siden februar i fjor.

Systematiske kinesere

Marianne Vinje Tantillo er sektoransvarlig for internasjonalt samarbeid ved Norsk Romsenter, og hun har fulgt den kinesiske romsatsinga tett over flere år.

– Jeg er slett ikke overraska over at Kina ser ut til å lykkes med sin første ubemanna ekspedisjon til Mars, sier hun til NRK.

Tantillo forteller at Kina har bygd opp romprogrammet sitt sakte og grundig. Hun mener suksessen på Mars er en konsekvens av at de har vært systematiske og gjennomtenkte gjennom flere tiår med romforskning.

Tianwen-ekspedisjonen skal blant annet studere klimaet og geologien på Mars. Uttørka elver og sjøer, isbreer og gamle vulkaner skal undersøkes av instrumentene som ekspedisjonen har med.

Et annet viktig mål med reisen til Mars er å prøve ut teknologi som skal brukes til seinere ekspedisjoner på planeten.

Kniving mellom USA og Kina

Både USA og Kina har som mål å hente prøver fra overflata på Mars innen 2030. Begge supermaktene har også som mål å lande mennesker på Mars i løpet av 2030-tallet.

Kina er nå i ferd med å bygge en bemanna romstasjon, og har i likhet med USA konkrete planer om å bygge en forskningsstasjon på månen.

Kappløpet mellom supermaktene USA og Kina er et viktig tema for sosialantropolog Henning Kristoffersen. I mer enn 20 år har han jobba med forretningskultur og næringsliv i Kina.

Han er spesialrådgiver hos The Governance Group og skriver nå en doktoravhandling om entreprenørskap og innovasjon i Kina.

– Kina er et land som både er autoritært og innovativt. Dette skurrer med Vestens virkelighetsforståelse. Her er oppfatninga ofte at kreativitet og innovasjon krever demokratisk utvikling, sier Kristoffersen til NRK.

Han mener at Kinas romprogram er en forståelig del av rivaliseringa med USA.

– Utforskning av verdensrommet er bokstavelig talt det høyeste og lengste du kan strekke deg. Som en økonomisk og teknologisk supermakt ønsker Kina å vise at deres system er minst like avansert og bra som de vestlige demokratiene, sier Kristoffersen.

Et ekko av det første kappløpet

Det kommunistiske Sovjetunionen, som dagens Russland var en del av, konkurrerte med USA i et intenst romkappløp på 1950- og 60-tallet.

– Dette kappløpet var i stor grad drevet av den kalde krigen. Romkappløpet mellom Kina og USA i dag er i større grad et vitenskapelig kappløp, sier Marianne Vinje Tantillo.

Henning Kristoffersen peker på at det er en sterk nasjonalisme i Kina.

– Den vanlige kineser er nok ikke spesielt interessert i romforskning, men mange er opptatt av nasjonale seire og framganger. De kan derfor ha et patriotisk syn på romprogrammet, sier han.

Den selvkjørende roveren «Zhurong» er i så måte absolutt en nasjonal seier.

Flere selfier fra Mars

I mai ble Kina det andre landet som greide å få et selvkjørende kjøretøy til å fungere på Mars. Nå har de to amerikanske roverne «Curiosity» og «Perseverance» fått selskap av en kineser på planeten.

Også «Zhurong» har tatt en selfie med et kamera. Bak den storøyde rullende roboten sees landingsfartøyet som frakta roveren ned til overflata.

Marianne Vinje Tantillo ved Norsk Romsenter har et eget håp for framtida på vår naboplanet.

– Når vi en gang skal lande mennesker på Mars, så håper jeg virkelig at jorda kan sende én felles ekspedisjon. Med tanke på kostnader og bærekraft blir det for dumt om enkeltnasjoner, eller enkelte rike personer gjør dette på egen hånd, sier hun.