JFK var i tvil om månelandingen

President John F. Kennedy fryktet at det dyre romprogrammet ville koste ham velgernes støtte og forhindre et gjenvalg av ham, viser et nylig frigitt lydopptak.

"Buzz" Aldrin poserer med det amerikanske flagget på Månen

Astronaut Edwin «Buzz» Aldrin realiserte den amerikanske drømmen om å plante flagget på Månen.

Foto: Neil Armstrong / Scanpix

– Tror du en bemannet månelanding er en god idé?

18. september 1963, to måneder før han ble skutt og drept, lufter USAs president John F. Kennedy sin bekymring for romprogrammet overfor NASA-sjef James Webb i Det hvite hus.

Valget i 1964 nærmer seg, og Kennedy sliter med tanken på at et så omfattende og dyrt romprogram som ikke gjør framskritt, vil bli en belastning for ham.

John F. Kennedy og NASA-sjef James Webb

President John F. Kennedy ville ha forsikringer fra NASA-sjef James Webb om at en amerikansk månelanding var en god idé.

Foto: Scanpix

På lydopptaket utfordrer Kennedy Webb til å svare. Han vil ha og får bekreftelse på at det å sende en mann til månen ikke er et ”stunt” som vil gi det samme utbytte som å sende vitenskapelige instrumenter til måneoverflaten for en milliard mindre.

– Jeg tror ikke romprogrammet har særlig positive politiske fordeler, sier Kennedy til Webb på lydopptaket som JFK library offentliggjorde denne uka.

Djerve ambisjoner

To år tidligere, 25. mai 1961, annonserte John F. Kennedy sitt ambisiøse mål om å sende en amerikaner til Månen innen tiåret var omme.

I sin berømte tale til Kongressen formulerte han USAs målsetting slik:

«Jeg mener at denne nasjonen bør forplikte seg til – før tiåret er omme – å landsette et menneske på Månen og returnere det trygt til Jorden».

Frustrerte amerikanere

Jurij Gagarin

Kosmonaut Yuri Gagarin

Foto: SCANPIX

Den russiske kosmonauten Yuri Gagarin sjokkerte en hel verden i 1961 ved å fly i bane rundt jorda. Med dét ga han Sovjetunionen et ytterligere forsprang i romkappløpet. Russerne hadde allerede vært oppe med Luna 2 og spredt sovjet-symboler utover måneoverflaten. Amerikanerne var frustrerte.

Kennedy følte et enormt press. Han måtte prøve å gjøre noe med Sovjetunionens overtak i rommet og få USA øverst på romfartstronen. Ydmykelsen med den mislykkede invasjonen i Grisebukta på Cuba under en uke senere, økte presset på presidenten.

Han ønsket sterkt å annonsere et program der USA hadde reelle sjanser til å slå Sovjetunionen.

– Et vanvittig prosjekt

Sverre Krüger

Sverre Krüger er romfartsreporter i Schrödingers katt.

Foto: Jon-Annar Fordal

Mangeårig romfartsreporter i Schrödingers katt, Sverre Krüger, mener det ikke er det minste rart at presidenten hadde fått litt kalde føtter på det tidspunktet samtalen ble tatt opp.

– Han må ha visst at dette var et helt vanvittig prosjekt, da han proklamerte sin dristige målsetting for Kongressen i 1961. Han spilte veldig høyt, og sjansene for å mislykkes var svært store, sier Krüger.

I tillegg holdt sovjeterne kortene svært tett til brystet.

– Det som gjorde amerikanerne utrygge, er at de fikk ingenting vite fra Sovjet. Til og med sjefskonstruktøren Sergej Koroljov var en helt ukjent figur for USA til langt ut på 60-tallet, sier Schrödingers katt- journalisten.

– Romprogram uten glamour

På det 46-minutter lange lydopptaket bekymrer presidenten seg for hvordan han skal greie å opprettholde Kongressens og det amerikanske folks støtte for et romprogram der triumfene virker årsvis unna.

President John F. Kennedy får modell av romfartøyet Mariner

President John F. Kennedy får modell av romfartøyet Mariner. NASA-sjef James Webb står rett bak modellen.

Foto: NASA

– Jeg mener at hvis russerne får til en stor prestasjon i rommet, så ville det stimulere interessen igjen, men akkurat nå har romfarten mistet mye av glamouren, sier Kennedy i lydopptaket.

Webb på sin side forsøker å berolige presidenten med at:

– Jeg tror det kommer til å generere teknologi som kommer til å utgjøre en forskjell for dette landet langt utenfor romfarten.

En tøff jobb

Edwin "Buzz" Aldrin spaserer på Månen

Aldrin spaserer på Månen flere år tidligere enn NASA-sjefen trodde var mulig.

Foto: Neil Armstrong / Scanpix/NASA

I løpet av samtalen spør Kennedy NASA-sjefen om det er noen sjanse for at månelandingen kan skje i eventuell ny presidentperiode. Det tror ikke Webb, og presidenten virker litt betuttet over svaret.

– Det kommer til å ta lenger tid enn det. Det er en tøff jobb, en virkelig tøff jobb. Men det vil bli en av de viktigste tingene som noen gang er blitt gjort i dette landet, sier NASA-sjef Webb.

20. juli 1969 gikk presidentens drøm i oppfyllelse.

Hva skjer med Ikke gjør dette hjemme-huset i den siste episoden denne sesongen? Alle de foregående husene har endt i ett flammehav, så hva skjer denne gangen? Mens sprengstoffekspert Roar og kjemiker Morten slår seg sammen for å prøve å lage vann fra bunnen av, går programlederne Rune og Torfinn vitenskapelig til verks for å undersøke om banning hjelper mot fysisk smerte. (8:8)
Vi er "på nett" så å si hele døgnet. Vi tvittrer, snap'er, spiller, teller skritt, handler og søker etter nyheter. Denne aktiviteten overvåkes av aktører som samler inn enorme datamengder om oss. Det ligger store gevinster, men også viktige fremskritt i BIG DATA! (2:4)
Humor, livsstil og intelligens gir status hos menn - og damer faller for det. Marens gjenværende beilere viser fram nye sider når de skal prøve seg under panseret på en Volvo 240. (5:6)