NASAs har analysert rester fra månens sydpol, der satellitten LCROSS krasjlandet i et permanent mørklagt krater.
Funnene viser at det er store mengder is på stedet.
Bildet viser krateret omtrent 20 sekunder etter kollisjonen.
Foto: NASA«Oppdagelsen åpner et nytt kapittel i vår forståelse av månen», .
- Vi er i ferd med å løse vår nærmeste nabos mysterier, og det vil etterhvert også gjelde solsystemet, sier måneforsker Michael Wargo ved NASAs hovedkvarter i Washington.
Kan løse solsystemets mysterier
LCROSS (Lunar Crater Observation and Sensing Satellite) og raketten Centaur traff Cabeus-krateret samtidig 9. oktober, og kollisjonen sendte materialer opp fra kraterbunnen som ikke har sett sollys på milliarder av år.
Illustrasjon av LCROSS-oppdraget.
Foto: Illustrasjon: NASALes:
Forskere har lenge grublet på hva som er kilden til betydelige mengder hydrogen på månens poler.
Det ferske funnet kaster nytt lys over mysteriet, og betyr trolig at vann finnes i en mye større skala enn man tidligere har trodd.
Dersom vannet er milliarder av år gammelt, kan polområdene inneholde viktig informasjon om solsystemets historie og utvikling.
Les også:
- En stor oppdagelse
Knut Jørgen Røed Ødegaard.
Foto: Nyhetsspiller / NRK- Det er en stor oppdagelse, og det kan gjøre det mye enklere å bosette seg der. Vann er noe som er komplisert, dyrt og tungt å ta med seg, sier astronom Knut Jørgen Røed Ødegaard til NRK.
Ødegaard forteller at det er planlagt faste bosetninger rundt månens sydpol i 2020, og at funnet nå kommer til å bli gjenstand for intens forskning i flere land.
- Det er et funn som kommer til å ha stor betydning langt inn i fremtiden, sier Ødegaard.
Finnes bare på polene
Et bilde fra NASA viser krasjlandingen på månen i oktober.
Foto: NASA / Scanpix/AFPMånen har i praksis ingen atmosfære. Samtidig er månens overflate utsatt for såpass mye sollys at is vil fordampe og forsvinne ut i rommet.
Les også:
Vann kan derfor bare eksistere i områdene som har permanent skygge, og disse områdene finnes på månens poler.
Temperaturen i kraterne holder seg under -173 grader celsius, slik at vannet ikke har nok energi til å fordampe.
Prøver av isen i disse kraterne kan derfor inneholde eldgammel informasjon om månens og solsystemets utvikling, på samme måte som isprøver på jorden kan si mye om vår egen planets fortid.
