Innen noen tiår kan Østlandet rammes av tropiske sykdommer

Hvert år blir 475 000 mennesker drept av andre mennesker. Slanger tar livet av 50 000, mens hunder tar livet av 25 000, mest på grunn av rabies. Men dyret som krever absolutt flest liv er myggen. Den dreper 725 000 mennesker i året, ifølge Smithsonian.com.

Zika, dengue og minst et titalls andre sykdommer blir særlig spredd av to myggarter, asiatisk tigermygg og gulfebermygg.

Kan ramme Oslo

Myggartene som opprinnelige kommer fra Afrika og Asia har spredd seg i et belte rundt hele jordkloden. Med klimaendringene vil én milliard nye mennesker bli utsatt for disse sykdomssprederne, ifølge forskning publisert i PLOS Neglected Tropical Diseases. I praksis vil nesten hele verdens befolkning være i faresonen innen femti år advarer forskerne.

– Sykdommer som vi tenker på som tropiske har allerede dukket opp andre steder med passende klima fordi folk er flinke til å flytte både myggen og sykdommene rundt på jordkloden, sier Sadie J. Ryan ved Universitetet i Florida.

Sammen med blant annet klimabiolog Colin J. Carlson har hun sett på hvor i verden myggen vil få passende klima til å overføre virus i de kommende tiårene med klimaendringene.

– Etter zikautbruddet i Brasil i 2015, er vi spesielt bekymret for hva som blir det neste, sier Colin J. Carlson

Ifølge de amerikanske forskerne vil klimaet sommerstid på Østlandet være gunstig for virusspredning fra den ene myggarten allerede innen tretti år. Tretti år etter det vil også den andre arten kunne smitte folk her. Det er ikke første gang tropisk mygger er spådd gode forhold i Norge. Tidligere forskning har spådd gode forhold for dem allerede om ti år.

LES: Får myggen en temperatur på over null grader i januar og minst 500 millimeter nedbør i året, trives den.

Stockholm i faresonen uansett

Men scenarioet forutsetter at klimagassutslippene fortsetter som i dag, en utslippskurve som kalles RCP 8.5 og som sannsynligvis fører til en økning i den globale temperaturen på rundt fire grader.

– I dag er vi på vei langs banen til RCP 8.5 som antar veldig høye utslipp fram mot 2100, såpass høye at de antakelig ikke er realistiske, sier Bjørn Samset, forskningsleder ved CICERO.

Selv med en global oppvarming på bare én til to grader i scenarioet kalt RCP 2.6 vil området rundt Stockholm være egnet for sykdomsspredning I løpet av de nærmeste tretti årene. København vil være i samme kategori innen 2080. RCP 2.6 regnes som et drømmescenario som vi er langt fra å oppnå, ifølge Samset.

– Studien illustrere at konsekvensen fram mot 2050 er ganske like uansett hva som skjer med utslippene. Veldig mye henger sammen med den ene graden med oppvarming som vi alt har fått og fordi det uansett vil ta tid å få ned utslippene, fortsetter Samset.

Forskerne har bare sett på hvor framtidens klima er egnet for spredningen av sykdommene. De har ikke sett på hvor sannsynlig det er for at myggen sprer seg dit og overlever vinteren. Allerede antar man at klimaet på Vestlandet er egnet for overvintring.

– Hvis den mest ekstreme klimamodellen slo til, og hvis de aktuelle myggene fantes her permanent, ville de vært smitteførende bare i én til to måneder i 2080, sier Preben Ottesen, avdelingsdirektør ved Folkehelseinsitiuttet.

Håp, men for hvem?

Han mener utbrudd sannsynligvis vil skje ved at en syk person tar med seg smitte til landet og at myggen kan spre sykdommen lokalt. Et slikt lokalt utbrudd av den tropiske sykdommen chickungunyafeber skjedde i Nord-Italia i 2007. Ifølge Ottesen er det lite sannsynlig at sykdommene etablerer seg hos oss.

– Klimafaglig er dette solid. Merk at konsekvensene er moderate her vi bor, men ganske store der vi liker å dra på ferie, som rundt Middelhavet, sier Samset ved Cicero.

Paradokset er at dersom vi klarer å kutte klimagassutslippene noe, vil det ifølge rapporten gjøre at flere personer totalt i verden blir utsatt for fare. Dersom vi ikke kutter noe særlig vil myggen forsvinne fra store folkerike områder i tropene fordi det blir for varmt. Klarer vi å kutte utslippene masse, flyttes myggproblemet tilbake til de områdene som kunne ha blitt frie for tigermygg.

– Ethvert scenario der det blir for varmt for spredning av dengue er det andre trusler som er like ille, advarer Colin J. Carlson.

Kan forebygges

Preben Ottesen ved Folkehelseinstituttet mener vi kan gjøre tiltak lokalt for å hindre myggartene.

– Gulfebermyggen er den mest urbane av de to. Den har vi klart å utrydde i Europa ved å ikke ha dammer eller vanntønner i byene, forklarer Preben Ottesen, ved Folkehelseinsitiuttet.

– Verre er det med asiatisk tigermygg. Den kan lettere etablere seg hos oss selv ved moderate klimaendringer. Også her gjelder det å redusere antall vannbeholdere, selv små blomsterpotter fylt med vann, sier Ottesen.

Bjørn Samset mener myggen er et eksempel på at selv bestefallscenariet vil gi store endringer i naturen rundt oss, i matproduksjon, hetebølger og ekstremregn og som grunnlag for spredning av sykdommer. Men ifølge ham ligge vi an til å bomme grovt på det målet.

– Hvis alle land holder det de enn så lenge har lovet, ligger vi an til ca. tre graders oppvarming innen 2100. Gjør vi det, vil myggsykdommer være blant de minste problemene våre – men absolutt noe å ta hensyn til når vi gjør risikovurderinger, sier Samset,