Neandertalerne har på et eller annet tidspunkt måtte vike plass for det moderne mennesket - så mye er sikkert. Men hvorfor? Og hvordan?
En ny rapport viser at de aller fleste kan ha forsvunnet lenge før det moderne mennesket gjorde sitt inntog i Europa.
- Les:
– En stor overraskelse for oss
De nye funnene motsier den gjengse oppfatninga om at neandertaler-befolkninga var stabil fram til Homo sapiens kom til Europa for rundt 40 000 år siden.
Rapporten, som er publisert i Molecular Biology and Evolution, indikerer at de aller fleste neandertalerne døde for rundt 50 000 år siden. Etter det skal en liten gruppe neandertalere ha rekolonisert Sentral- og Vest-Europa, og holdt ut i minst 10 000 år til.
- Les:
– Det faktum at neandertalere i Europa nesten var utrydda for så å komme tilbake igjen - lenge før de traff det moderne mennesket - er en stor overraskelse for oss, sier Love Dalén i en pressemelding fra Uppsala universitet.
Han har, sammen med svenske og spanske forskere i Uppsala, Stockholm og Madrid, studert mitokondrielt DNA fra neandertal-fossiler.
– Kan ha vært mer sensitive for klimaendring
Forskergruppa oppdaga at den genetiske diversiteten blant europeiske neandertalere som levde senere enn for 48.000 år siden var langt mindre enn tilfellet var for de som levde tidligere.
Liten genetisk variasjon kan gjøre en art mindre motstandsdyktig - både mot sydom og klimaforandringer - noe som øker faren for at den skal bli utrydda.
- Les:
– Dette indikerer at neandertalerne kan ha vært mer sensitive for den dramatiske klimaendringa under siste istid enn vi har trodd tidligere, sier Dalén.
Det at neandertalernes endelige sorti og det moderne menneskets ankomst lå så tett opptil hverandre tidsmessig, har gjort det fristende å konkludere med at våre forfedre på en eller annen måte spilte en avgjørende rolle. Nå må forskerne se grundigere på andre alternativer.
- Les:
Tidsrommet da neandertalerne opplevde den brå nedgangen i genetisk variasjon sammenfaller med flere korte perioder med særlig lave temperaturer.
Disse periodene var trolig et resultat av forstyrrelser i havstrømmene nord i Atlanterhavet, og forskerne påpeker at dette kan ha hatt særlig stor påvirkning på klimaforholdene i Vest-Europa.
– Mindre variasjon enn på Island
Nedgangen i genetisk variasjon blant neandertalere for 50.000 år siden var voldsom. Professor Anders Götherström, som var med og utarbeida rapporten, setter den i perspektiv:
– Den genetiske variasjon hos geologisk eldre neandertalere var like stor som den nå er blant moderne mennesker i verden. Hos senere europeiske neandertalere var variasjonen mindre enn den er hos moderne mennesker på Island.
- Les:
- Les:
Resultatene i rapporten er basert utelukkende på svært nedbrutt DNA, noe som har stilt høye krav til laboratorier og beregninger.
Den internasjonale forskergruppa har bestått av statistikere, eksperter på moderne DNA-sekvensering og paleoantropologer.
– Denne typen tverrfaglig rapport er ekstremt verdifull når det kommer til forskning på evolusjonshistorie. DNA fra forhistoriske mennesker har gitt flere overraskende funn de siste åra, sier Juan Arsuaga ved Universidad Complutence of Madrid i pressemeldinga.
