NRK Meny
Normal

Neandertalergen i mennesker

Våre menneskeforfedre og neandertalerne parret seg. Det fins nå bevis for at mennesker har neandertalergener i seg.

Neandertaler og menneskebaby

Forskere har funnet bevis på at dagens mennesker har gener som stammer fra neandertalerne.

Foto: REUTERS/Colourbox

Damian Labuda ved Universitetet i Montreals pediatri-avdeling og har sammen med CHU Sainte-Justine forskningssenter og forskningsteamet sitt funnet bevis på at neandertalerne og det moderne mennesket, homo sapiens, har parret seg. Det ble kjent i en fersk artikkel i fagtidsskriftet Molecular biology and Evolution.

Flertallet i forskningsteamet anslår at det meste av kontakten mellom artene og parringen skjedde i området ved Midt-Østen, skriver nettstedet Whired.

Ni prosent av X-kromosomene til nåtidas mennesker stammer fra neandertalerne, viser Labudas forskning. Dette kromosonet er funnet i mennesker som har gener fra andre steder enn Afrika. Det er kun mennesker fra det afrikanske kontinentet som ikke deler de nyoppdagede neandertalergenene med neandertalene. Forskerne undersøkte over 6000 X-kromosomer fra alle de befolkede kontinentene. Dette bekrefter hypotesen om at de tidligere menneskene og neandertalerne parret seg.

Vandret fra Afrika

For mellom 800.000 og 400.000 år siden vandret stamfedrene til neandertalerne ut fra det afrikanske kontinentet. De utviklet seg gjennom tidene og har hovedsaklig holdt seg i områdene som i dag er Spania, Frankrike, Tyskland og Russland.

Neandertalernes utstrekning

Forskerne tror at neandertalerne levde innenfor det skraverte grønne feltet.

Foto: Ryulong

De ble enten utryddet eller "smeltet sammen" med det moderne mennesket innen 30.000 år før kristus, skriver Discovery. Stamfedrene til det moderne mennesket forlot Afrika mellom 80.000 og 50.000 år før kristus, skriver Whired. Dette muliggjør at neandertalerne skal ha møtt og delt gener med tidligere mennesker på det europeiske kontinentet.

- Kan vente oss flere funn

- Dette er et stort funn som bekrefter noe som vi hadde mistanke om, sier Hans K. Stenøien, professor ved seksjon for naturhistorie ved NTNU til NRK.

Han sier at det har vært en del funn de siste årene som beviser at det har vært mer kontakt mellom de tidligere artene enn det forskere tidligere har trodd. Stenøien tror at det kommer til å gjøres stadig flere funn og studier fremover.

- Dette reiser fundamentale spørsmål om hvor store forskjeller det egentlig var mellom artene, og om det er riktig å kalle dem ulike arter, sier professor Stenøien.

Den ene teorien om at neandertalerne "smeltet sammen" med menneskene sier professoren innebærer fri formering, som i følge det biologiske artsbegrepet betyr at neandertalerne og tidligere mennesker ikke kan være to ulike arter.