NRK Meny
Normal

Har funnet ny penismark

Ved å studere tennene til kjøttetende penismarker har forskere funnet en ny art innen slekta med det spesielle navnet.

penismark

Under den kambriske periode var penismark blant de mest vanlige organismene i verden. Dagens utgave er derimot ikke like utbredt og lever under ekstreme forhold på havbunnen. Den som er avbildet her finnes også langs kysten av Norge.

Foto: Shunkina Ksenia

penismark

En rekonstruksjon av den eldgamle penismarken O. prolifica.

Foto: Universitetet i Cambridge

Penismark er en gruppe av sjølevende virvelløse dyr som er oppkalt etter sin penislignende form. Markene kan bli så lange som 20 centimeter og har en utvidbar munn som kalles for en snabel. Inni munnen har de små skarpe tenner og pigger.

– Marken har et svelg som den delvis kan trekke inn i kroppen. Munnen sitter i enden av dette svelget og den vrenges ut når marken skal finne mat, sier sier seksjonsleder for Naturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim, Torkild Bakken til NRK.

Lever langs norskekysten

Under den kambriske periode for cirka 500 millioner år siden var penismark blant de mest vanlige organismene i verden.

tenner

Slik ser tennene til fossilet av penismarken Ottoia prolifica ut.

Foto: Tom Harvey

– Utseendet har nok vært inspirasjon for navnet, sier Bakken.

Det var vitenskapsmannen Jean-Baptiste de Lamarck som beskrev den første arten i 1816. Da måtte han også etablere ei ny artsslekt.

– Han kalte den for Priapulus, som peker tilbake på det mannlige kjønnsorgan og den greske guden for fruktbarhet, Priapos, sier han.

Penismark finnes også i dag, men er ikke like utbredt som før i tiden. Langs kysten av Norge har vi tre forskjellige arter, en av dem heter frynsehalet pølseorm eller Priapulus caudatus, og kan bli opptil 15 centimeter lang.

– Markene er rovdyr og spiser blant annet sjøpølser og børstemark som lever på havbunnen, sier Bakken.

Har døpt den nye arten

fossil av penismark

Dette er fossilet av den nye arten, Ottoia tricuspida.

Foto: Martin Smith

Forskere ved universitetet i Cambridge har nå funnet ut at artsgruppa Priapulider var mer variert enn først antatt. For da de studerte tannmerkene til fossilene i Burgess Shale, som er et berømt depositum i Canada, fant de store forskjeller.

En type mark var annerledes enn de andre i artsgruppa Ottoia prolifica, som er den vanligste, den hadde nemlig ei tredelt tann.

Dette ga forskerne grunnlag for å danne en ny art, og den går nå under navnet Ottoia tricuspida. Forskningen er publisert i tidsskriftet Palaeontology den 6. mai.

Lager «tannlegehåndbok»

Funnet av den nye arten har ført til at forskerne skal utarbeide en forhistorisk «tannlegehåndbok» som kan hjelpe til med å identifisere flere arter fra den kambriske perioden.

– Tennene kan fortelle oss mye om både dagens dyr og fossiler. Det er fullt mulig at det finnes mange ukjente arter, bare fordi vi ikke har sett nøye nok i munnen deres, sier leder for forskningen ved universitetet i Cambridge, Martin Smith.

SE VIDEO AV PENISMARKEN: