Langsom start
Denne fine tidslinja har vi fått låne av Paleontologisk Museum på Tøyen.
De første 3000 millioner årene av utviklingen av livet på jorda var omtrent som en gammeldags såpeopra: dårlig med action egentlig. Ting gikk temmelig tregt, og om man kunne stikke ut en tur og komme tilbake etter noen millioner år ville ingenting ha forandret seg særlig mye i mellomtiden. Etter 3000 millioner år var det fremdeles stort sett bare bitte små celler å finne. Men så ble det andre boller!
BANG!!!!!!
(Ill: Pateontologisk Museum)
For rundt 550 millioner år siden begynte en periode som heter Kambrium (550-510 mill. år siden), og det var her at livet bestemte seg for å virkelig kline til. I løpet av noen få millioner år sprutet det frem haugevis av større dyrearter. (På faktasidene til Paleontologisk Museum kan du finne mer info om Kambrium !)
Nede i havene suste plutselig digre dyr på flere meter. Det var superskumle rovdyr med kjøttkvern til munn, og andre snålinger med pigger i alle retninger. Mange av skapningene hadde utviklet harde skall, og det er flaks for oss. Da kan man nemlig finne fine fossiler av dem! Akkurat det har man gjort på et sted som heter Himmelhattfjellet i Kina. Men dette er ikke et hvilket som helst fossilfunn!
Fine fossiler
Her ligger det nemlig eldgamle fossiler i haug og dunge, og ikke nok med det. Det spesielle med Himmelhattfjellet er at urdyrene er så fint bevarte at man ikke bare finner skallene, men avtrykk av de bløte delene av dyrene også. Paleontologene lurer fælt på hvorfor fossilene er så fine akkurat her, og tror at det kanskje kan ha gått et undersjøisk skred som begravde alle dyrene i leire, en gang for 530 millioner år siden.
Maneter og trilobitter
I det kambriske hav romsterte maneter og svamper, og merkelige piggedyr som ingen har sett maken til. Dessuten vrimlet det av trilobitter. Og så var det én liten marklignende duppeditt som fikk voksne paleontologer til å hoppe rundt i ring og klukke. Når man kikket på den med forstørrelsesglass kunne man nemlig se at den hadde en ryggstreng, en slags ryggrad.
Vi mennesker stammer nemlig fra den grenen som vokste frem som ryggstrengdyr og senere ryggradsdyr, eller virveldyr som det heter. Dermed kan man altså si at den lille raringen var vår aller første forfar!