Gjør deg klar for genredigert mat

I forrige uke foreslo Bioteknologirådet å myke opp regelverket for genmodifiserte organismer – såkalt GMO. Årsaken til dette er at genmodifisering ikke lenger er det det en gang var.

De fleste genmodifiserte planter og dyr har til nå blitt laget ved å sette inn gener fra andre organismer, for å oppnå en bestemt egenskap. En prosess som er både tidkrevende, kostbar og ikke minst unøyaktig.

– Med de gamle metodene har du ikke så god kontroll på hva som skjer når du putter et nytt gen inn i en organisme, sier Sigrid Bratlie som er seniorrådgiver i Bioteknologirådet

Hun forklarer at dette har endret seg etter at vi fikk moderne genredigeringsverktøy – deriblant CRISPR/Cas-systemet.

Disse gjør oss i stand til å gjennomføre svært målrettede og presise endringer i en organisme, uten at det koster enorme summer. Du trenger heller ikke å putte inn fremmede gener for å endre egenskapene til en plante eller et dyr. Man kan i stedet fjerne gener man ikke ønsker, reparere ødelagte gener, eller man kan skru gener av og på uten å endre DNA-et i det hele tatt.

Dette kan forandre måten vi produserer mat på.

• Les også: Åpner for mer genmodifisering

Genredigert jordbær og laks

Ved hjelp av genredigering kan du lage hvete uten gluten, matolje med mindre mettet fett og planter som er bedre rustet mot klimaendringer gjennom at de tåler mye tørke.

– Genredigering gir enorme muligheter for å utvikle klimatilpassede og næringsrike planter. Nå kan vi forbedre smak, holdbarhet, næringsinnhold og sykdomsresistens i alle former for planter i løpet av kort tid.

Det forteller Tage Thorstensen som er forsker ved NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi. I sin forskning har han brukt genredigering for å gjøre jordbær resistent mot muggsoppen gråskimmel, som i fjor ødela store deler av avlingen i Norge.

– Ved hjelp av genredigering kan vi «skru av» gener som gjør bærene mottakelig for sykdom. Det håper vi vil gjøre at jordbærene tåler smitte bedre, forklarer Thorsteinsen.

Forskere ved Havforskningsinstituttet har på sin side brukt genredigering for å fjerne genene som gjør laksen kjønnsmoden. Slik får man steril laks, som ikke kan formere seg med sine ville slektninger om de rømmer.

Anna Wargelius, som leder forskningsprosjektet på laks, tror genredigering også kan bidra til å løse problemet med lakselusa.

– Her gjelder det å finne ut hvilke proteiner hos laksen som gjør at lusa kan feste seg og skade fisken. Når man vet det kan man redigere genene som lager disse proteinene og slik lage laks som er mindre mottakelig for lus, sier Wargelius.

I butikkene om få år

I USA ble verdens første genredigerte matvare godkjent i fjor. Det var en sjampinjong som har fått fjernet enzymene som gjør at den blir brun. EU diskuterer fortsatt hvordan slike varer skal reguleres, mens noen EU-land, blant andre Sverige, har varslet at de ikke vil regulere visse genredigerte planter som GMO.

Anne Ingeborg Myhr som er direktør i GenØk – senter for biosikkerhet – tror genredigert mat kan bli tilgjengelig i norske butikker om få år.

– Det håper vi. Både i landbruket og oppdrettsnæringen er bakterie- og virusinfeksjoner en stor utfordring. Med genredigering kan en utvikle høyere toleranse mot slike infeksjoner. Det vil føre til bedre dyrevelferd og høyere inntekter.

• Les også: Født sånn, blitt sånn eller redigert sånn?
• Hør Ekkos sening om GMO