Hopp til innhold

Åpner for mer genmodifisering

Bioteknologirådet vil myke opp genteknologiloven. Det kan bety genmodifisert mat på det norske markedet.

Genmodifiserte poteter

Ved hjelp av GMO er det utviklet potetsorter som er motstandsdyktige mot sykdommen tørråte. Bare i Norge sprøytes det mot tørråte på potet i gjennomsnitt syv ganger i sesongen. Det koster mer enn 65 millioner hvert år.

Foto: BASF / AFP

I dag lanserte Bioteknologirådet forslag til endringer i genteknologiloven. Et stort flertall av Bioteknologirådets medlemmer tar der til orde for å myke opp regelverket for genmodifiserte organismer, såkalte GMOer.

Hvis politikerne følger rådet, øker det sjansen for at vi for første gang får genmodifisert mat i norske butikkhyller.

Kristin Halvorsen leder Bioteknologirådet

Kristin Halvorsen og Bioteknologirådet vil gjøre det lettere å ta i bruk genmodifiserte organismer.

Foto: Berit Roald

– Genteknologien utvikler seg raskt. Tidligere var det store forskjeller mellom planter og dyr som var avlet frem og en genmodifisert organisme. I dag er ikke nødvendigvis dette skillet like tydelig.

Det sier leder for Bioteknologirådet, Kristin Halvorsen. Hun mener genmodifisering har mye positivt å bidra med.

– Blant annet kan vi utvikle planter og dyr som er mer motstandsdyktige mot sykdom. For eksempel har forskere i USA laget en gris som ikke blir smittet av PRRS-virus, som forårsaker mye sykdom og død blant griser i mange land, sier Halvorsen.

Ingen GMO-mat i Norge i dag

I dag er ingen genmodifiserte mat- eller fôrprodukter godkjent for bruk i Norge. Vi har ikke et generelt forbud, men slike produkter må spesifikt godkjennes av myndighetene.

Reglene er så strenge at det eneste som har fått godkjenning så langt er nelliken Florigene®Moonlite™ – som er genredigert for å få fargen lilla. Det er Aina Bartmann, leder for GMO-fri mat og fôr, fornøyd med.

– Etter vår vurdering fungerer dagens lov etter hensikten. Norge har vært et foregangsland fordi vi var de første som tok inn hensynet til bærekraft, samfunnsnytte og etikk i regelverket for GMO. Siden har andre land fulgt etter, både i EU og internasjonalt.

BIOTEKNOLOGI

Aina Bartmann er leder for GMO-fri mat og fôr.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Bartmann er bekymret for at Bioteknologirådets forslag kan undergrave føre-var-prinsippet i loven.

– Det er et prinsipp i miljølovgivningen både i Norge og EU. Det betyr at det skal vises at en GMO er trygg for helse og miljø før den slippes ut på markedet.

Halvorsen påpeker at Bioteknologirådet fremdeles stiller krav til sikkerhet for helse og miljø.

– Vi foreslår også å beholde kravene til at en GMO skal være samfunnsnyttig, bidra til en bærekraftig utvikling og være etisk forsvarlig. Disse kriteriene er med på å sikre at uønskede GMO-er ikke blir tatt i bruk i Norge.

Vil nivådele GMO

I sitt forslag legger flertallet i Bioteknologirådet opp til en nivådeling av genmodifiserte organismer.

På laveste nivå finner vi organismer som har endringer som kan oppstå naturlig eller oppnås med vanlige metoder, som avl. Eksempel på dette kan være oppdrettslaks som er sterile, slik at de ikke kan formere seg med villaks. Slike GMOer skal kun være pålagt krav om meldeplikt til myndighetene.

Det neste nivået er organismer som har fått tilført gener fra en annen organisme i samme art. Dette kan for eksempel være potet som har fått innsatt gener fra villpotet, som gjør den resistent mot tørråte. Slike organismer vil pålegges forenklede krav til konsekvensutredning.

På det høyeste nivået finner vi organismer som har fått tilført gener fra en annen art eller syntetiske gener. Disse skal fremdeles vurderes etter dagens regelverk. Bananer som har fått innsatt paprikagener for å gjøre dem resistent mot visnesyke, faller innenfor denne kategorien.

Oppdrettslaks

Forskere i Bergen har utviklet en steril laks gjennom genmodifisering. Denne kan snart bli lovlig i Norge.

Foto: Marine Harvest

Hilser nye muligheter velkommen

Professor Trine Hvoslef-Eide ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet var rådgiver i Miljøverndepartementet da genteknologiloven ble opprettet i 1993. Hun er svært positiv til den foreslåtte oppdateringen av loven.

– Genteknologi er verktøy som kan hjelpe oss å tilføre egenskaper som ikke kan oppnås, eller som vil ta svært lang tid å oppnå ved tradisjonell avl.

Hvoslef-Eide bruker selv genredigering i sin forskning og mener det ikke er noen grunn til å frykte en oppmyking av GMO-lovverket.

– Med et godt regelverk, som sikrer at vi vurderer GMO etter graden av risiko, er det all grunn til å hilse nye muligheter velkommen. Det vil alltid være en sak-til-sak vurdering. Noe bør man kanskje stoppe, andre vil kunne bidra til en mer bærekraftig utvikling, sier professoren.