Oppsiktsvekkende studie: Kan gi svar på hvordan neandertalere kommuniserte

En rekke studier viser at neandertalere ikke var så mye mer primitive enn moderne mennesker. Tvert imot tyder bevis på at de var ganske intelligente.

Men det er spesielt ett spørsmål forskere og arkeologer har prøvd å finne svar på i flere tiår: Kunne neandertalere kommunisere med et moderne talespråk?

Nå kan forskere fra Europa endelig ha løst den mangeårige gåten.

Dette er en av de viktigste studiene jeg har vært involvert i noensinne, sier professor i antropologi, Rolf Quam.

Studien er publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature.

Grundige undersøkelser

Ved å rekonstruere eldgamle bein fra hodeskaller mener forskerne nå å kunne gi nye svar.

Dersom de hadde et kommunikasjonssystem, kan det ha vært like effektivt som vårt, forteller Mercedes Conde-Valverde. Hun er hovedforfatter av studien.

Studien baserte seg blant annet på CT-skanninger, som er en røntgenmetode. Slik kunne de lage 3D-modeller av ørets struktur. En spesialbygd programvare kunne deretter finne ut hva de kunne høre. Her ble blant annet evnen til å lytte til ulike frekvenser testet.

Det viste seg at neandertalerne kunne høre frekvenser omtrent på nivå med det moderne mennesket.

– Denne forskningen er et interessant bidrag i studiet av våre nære slektninger. Dersom neandertalerne hadde et talespråk, kan det fonetisk ha lignet talespråket vårt, sier Rolf Theil. Han er professor emeritus i allmenn og afrikansk lingvistikk ved Universitetet i Oslo.

Vi deler DNA med våre forfedre

For over 50.000 år siden vandret våre forfedre ut fra Afrika, og blandet seg med neandertalerne.

Nesten alle som er født utenfor Afrika i dag, har mellom én og 4 prosent av sitt DNA fra neandertalerne. Det ble klart etter at genomet ble kartlagt i 2010.

– Forestillingen vi har om disse menneskene har endret seg radikalt i løpet av få år. Jo mer vi finner ut, jo mer ligner de på oss, sier Theil.

Dette inkluderer også språket.

– Steg for steg oppdager vi ting som stadig gjør det mer sannsynlig at de hadde talespråk. Men det må være snakk om mange ulike, siden de bodde over store deler av vestlige Eurasia i flere hundre tusen år, sier Theil.

Brukte konsonanter

Et annet interessant funn fra den nye forskningen viser at våre nære slektninger mest sannsynlig brukte konsonanter i stor grad. Tidligere studier av neandertalernes taleevne har fokusert på deres evne til å produsere de viktigste vokalene på engelsk.

Bruk av konsonanter inkluderer mer informasjon i stemmesignalet. Det skiller også menneskelig tale og språk fra kommunikasjonsmønstrene i nesten alle andre primater, forklarer Rolf Quam.

Han sier videre at dette er den mest omfattende studien av neandertalernes auditive evner som noen gang er gjort.

De var i stand til å måle hvordan energien i lyden beveger seg gjennom øregangen til trommehinna, videre gjennom de små mellomørebenene og helt til det indre øret.

Kompleks livsstil

Forskerne mener funnene er med på å vise at neandertalerne både hadde evne til å produsere lyden av menneskelig tale, samt at øret var innstilt for å høre disse frekvensene.

Studien er også med på å underbygge det som kan vise seg å ha vært en langt mer kompleks livsstil enn først antatt.

Nylige arkeologiske funn tyder på at de hadde på seg smykker, produserte kunst og hadde sine egne ritualer. Dette tyder på at de hadde mye til felles med det tidlige moderne mennesket, uttaler Chris Stringer til CNN. Han er ansatt ved Natural History Museum i London.