NRK Meny
Normal

Får nobelprisen for å ha påvist gravitasjonsbølger

Tirsdag formiddag ble det klart at de amerikanske astrofysikerne Barry C. Barish, Kip S. Thorne og Rainer Weiss tildeles nobelprisen i fysikk for direkte påvisning av gravitasjonsbølger.

US-SCIENCE-GRAVITY-ASTRONOMY-PHYSICS-EINSTEIN

Rainer Weiss og Kip Thorne forteller om oppdagelsen av gravitasjonsbølger under en pressekonferanse ved the National Press Club in Washington DC i februar i 2016.

Foto: SAUL LOEB / Afp

Gravitasjonsbølger ble forutsett av Einstein i den generelle relativitetsteorien i 1916, som sier at massive objekter innvirker på rom/tid rundt seg. Når disse objektene akselererer, skaper de gravitasjonsbølger, altså bølger i romtid som sprer seg utover.

I 2015 klarte nobelvinnerne gjennom det såkalte LIGO-eksperimentet (Laser Interferometer Gravitational-Wave Observatory) å påvise akkurat dette.

– Dette er veldig fortjent. Det er lenge siden et resultat har åpnet universet for oss på denne måten. Det er viktig å vite at gravitasjonsbølger er der, men LIGO viser i tillegg at vi kan bruke dem til ny forståelse. Gravitasjonsbølgenes tidsalder er inne. Vi er alle spente på hva de vil fortelle oss, sier fysiker Bjørn Hallvard Samset til NRK.

Men hva er gravitasjonsbølger egentlig?

Strekker og bøyer på romtida

For å kunne forstå hva gravitasjonsbølger er, må vi starte med romtid. Romtiden er firedimensjonal – den har utstrekning i høyden, bredden, dybden og i tid. Tid og rom er fletta sammen. Det ene kan altså ikke eksistere uten det andre.

Vi kan forestille oss at romtiden er en trampoline. Om man legger to bowlingkuler på trampolinen vil kulene rulle mot hverandre. Sånn virker gravitasjon, objektene krummer romtiden, noe som fører til at de trekker på hverandre.

Ei bowlingkule som ligger i ro på trampolinen lager ingen bølger. Det gjør derimot ei kule som ruller fram og tilbake. Søkket i trampolinen følger kula, i tillegg lager den bølger som sprer seg utover i alle retninger. Det er omtrent på samme måte med gravitasjonsbølger – et objekt som står i ro lager ikke bølger, mens et objekt som akselererer lager bølger i romtida.

SWEDEN-NOBEL-PHYSICS

Nobelkomiteen i fysikk Nils Martensson, Goran K Hansson og Olga Botner annonserer årets vinnere av nobelprisen i fysikk 3. oktober 2017 ved det Vitenskapsakademiet i Stockholm.

Foto: JONATHAN NACKSTRAND / AFP

Nye muligheter

Gravitasjonsbølgene lar oss måle voldsomme hendelser som skjer såpass langt unna, og for så lenge siden, at informasjonen aldri ville nå oss på noen annen måte.

– Oppdagelsen selv, som ble gjort på restene av en tre milliarder år gammel kollisjon mellom sorte hull, er et nydelig eksempel. Det er ingen annen måte vi kunne ha observert dette på, sa Samset, til NRK i forbindelse med oppdagelsen i fjor.

I fjor gikk nobelprisen i fysikk til David J. Thouless, F. Duncan M. Haldane og J. Michael Kosterlitz for den teoretiske oppdagelsen av topologiske faseoverganger og topologiske materiefaser. I morgen kunngjøres det hvem som vinner kjemiprisen.