NRK Meny
Normal

Fikk Nobelpris for å ha «avslørt eksotiske stoffers hemmelighet»

David Thouless, Duncan Haldane og Michael Kosterlitz fikk Nobelprisen i fysikk for sitt arbeid med eksotiske stoffers faser og faseoverganger.

Nobelpris

Thouless, Haldane og Kosterlitz får Nobelpris for forskninga de drev med på 70- og 80-tallet.

Foto: Nobelprize.org

Nobelprisen i fysikk for 2015 deles mellom David J. Thouless ved University of Washington, F. Duncan M. Haldane ved Princeton University og J. Michael Kosterlitz ved Brown University. Thouless får halvparten av prisen, mens Haldane og Kosterlitz får 25 prosent hver. De får prisen for den teoretiske oppdagelsa av topologiske faseoverganger og topologiske materiefaser.

I begrunnelsen fra Nobelkomitéen skrives det at prisvinnerne, ved hjelp av avanserte matematiske metoder, har studert uvanlige materiefaser som for eksempel superledere, supervæsker eller tynn magnetisk film, og at deres pionerarbeid har ført til at jakten på nye eksotiske materiefaser nå pågår for fullt.

Laster Twitter-innhold

Ikke bare gass eller væske

I tradisjonell fysikk er dette med faser forholdsvis enkelt og greit – stoffer opptrer enten i gass-, væske- eller fast form.

– Årets Nobelpris handler på sett og vis om en ny måte å klassifisere materialers tilstander på, på kvantenivå. Det er litt mer subtilt enn bare gass versus væske, forklarer Susanne Viefers som er professor i teoretisk fysikk ved UiO.

Kosterlitz og Thouless forandra allerede på 70-tallet den da rådende oppfatninga om at superledning ikke kunne forekomme i helt tynne plan. På 80-tallet fant Haldane ut hvordan topologi, som er en matematisk gren som beskriver egenskaper som forandres trinnvis, kan forklare egenskapene til kjeder av små magneter, noe som forekommer i visse materialer.

Men hva kan denne forskninga brukes til?

– En av de teoretiske motivasjonene er at disse systemene på sikt kan brukes til å lage verdens mest robuste kvantecomputer, forklarer Viefers.

Fjorårets Nobelpris i fysikk gikk til Takaaki Kajita og Arthur B. McDonald for oppdagelsen av nøytrinooscillasjon. I morgen kunngjøres det hvem som vinner kjemiprisen.