Fridtjof Nansen ved Fram i 1894 (Foto: Nasjonalbibilioteket avdeling Oslo, Billedsamlingen)
En trekasse full av små glassflasker med sjøvann står i et hjørne av Nansens gamle arbeidsværelse. Resten av huset har blitt forskningssenter, men rommet i tårnet står slik det sto da Fridtjof Nansen bodde på Polhøgda på Lysaker i Oslo.
Flaskene er korket og merket, skriften på noen av dem er uleselig, men selv ikke de leselige etikettene angir hvor prøvene er tatt. Likevel kan prøvene gi interessante opplysninger om mikororganismenes overlevelsesevne. Kan bakteriene som fantes i vannet da prøvene ble tatt, ha overlevd i alle disse årene uten tilførsel av næring.?
Vann som blir stående, vil ellers bli helt reint fordi de levende mikroorganismene vil bryte ned det organiske materialet fra de døde og etter hvert omdanne alt til CO2. Hvis bakteriene har overlevd må de ha ligget i dvale, mener mikrobiologene.
Hvilke bakterier overlever?
-Dette eksperimentet som Nansen begynte, og som vi avslutter, vil kunne vise oss hvilke bakterier som er best til å overleve og hvor mange som er istand til å overleve under næringsfattige omstendigheter. Vi går ut fra at store deler av havet er næringsfattig og det er en viktig drivkraft for å opprettholde diversiteten at organismene er i stand til å overleve i lange perioder uten næringsstoffer.
Forskerne Ruth-Anne Sandaa, Øivind Enger og Mikal Heldal
Det sier Øivind Enger, mikrobiolog ved Universitetet i Bergen og en av forskerne som slapp til i Nansens arbeidsværelse tidligere denne måneden.
Sammen med kollegene Mikal Heldal og Ruth-Anne Sandaa fikk han æren av å åpne flaskene for første gang. Noe som viste seg å være vanskeligere enn antatt.
Fastgrodde korker
De fastgrodde korkene lot seg ikke fjerne verken med korketrekker eller kniv og måtte til slutt dyttes ned i vannet. En løsning forskerne i det lengste hadde håpet å unngå, fordi bakterier fra overflaten på korkene ville følge med ned og forurense eller kontaminere prøvene. Etter to mislykte forsøk på å heve korkene, valgte forskerne å ta med seg de to siste flaskene uåpnet til sine egne laboratorier i Bergen. Men selv ikke med de fineste instrumenter og metoder, var det mulig å åpne flaskene på annen måte enn å dytte korkene ned. Analysene ble likevel gjennomført som planlagt, og resultatene viste seg å være så entydige at man kunne se bort fra forurensingen fra korkene.
Mange bakterier
Særlig var prøven fra 20 meters dyp interessant. I mikroskopet var det til forskernes store overraskelse, et høyt antall bakterier å se, inntil 10 000 pr milliliter. Dyrkingsprøvene viste dessuten at bakteriene var i live. Etter en uke i 20 graders varme på et vekstmedium spesielt beregnet på marine bakterier, dukket det opp små bobler av bakteriekolonier som forskerne mener stammer fra det hundre år gamle vannet. Undersøkelsene i elektronmikroskopet bekreftet inntrykket av at særlig i den ene prøven fra 20 meters dyp var det forskerne kaller høy biomasse. Og at den har holdt seg høy gjennom hundre år, må bety at det har vært krefter i sving som har motvirket nedbrytinga og omdannelsen av det organiske materialet, nemlig et hvilestadium. Elektronmikroskopet vil etter hvert kunne vise den kjemiske sammensetningen av det organiske materialet i prøvene. Hva slags bakterier som faktisk har overlevd i 100 år, vil bli klarlagt gjennom DNA-analyser seinere.
Forskerne på Polhøgda
-Det var et langskudd, men i ettertid må vi kunne si at prosjektet var vellykket. Vi har vist at det fortsatt var bakterier i vannet og at det er levende bakterier, sier Øivind Enger.
Kirsti Moe,
Schrödingers katt 20. juni 2002