Daisy er genmanipulert for å gi allergivennlig melk

Newzealandske forskere har genmanipulert fram kua Daisy, som gir melk de mener er mindre allergifremkallende enn normalt. En del eksperter stiller seg imidlertid kritisk til hvor allergivennlig melka egentlig er.

Kua Daisy

Kua Daisy gir melk som er fri for ett protein som gir allergier, men har mer av et annet.

Foto: AGRESEARCH INSTITUTE/Scanpix / Afp

I dag er rundt to til tre prosent av norske småbarn allergiske mot melk, og de fleste vokser det av seg ved 6-års alderen.

– For den voksne befolkningen er tallet på melkeallergikere på litt under én prosent, forteller Kaja Helland-Kigen, klinisk ernæringsfysiolog hos Opplysningskontoret for meieriprodukter, til NRK.no.

Melkeallergikere reagerer på ett eller flere proteiner i melk. Forskere fra New Zealand står bak den 11 måneder gamle genmanipulerte kua Daisy, som de mener gir melk som er mindre allergifremkallende enn normalt.

Proceedings of the National Academy of Science (PNAS) publiserte forskningsrapporten om dette på tirsdag.

– Utviklingen av Daisys melk er enormt viktig. PNAS er et av verdens beste vitenskapstidsskrifter, og det gjenspeiler den verdensledende kvaliteten over forskningen, sier doktor Tom Richardson i en pressemelding.

Han er sjef ved forskningsinstituttet AgResearch i New Zealand. Det er herfra forskerne som har fremstilt Daisy og melka kommer fra.

– Vi er ikke i nærheten av kliniske tester på melka. Det vi gjør nå, er å vise at melk fra den genmodifiserte kua vår er mindre allergifremkallende enn vanlig melk, forteller Stefan Wagner, en av forskerne som avlet fram Daisy.

Slik ble Daisy til

Stefan Wagner

Forsker Stefan Wagner har prøvd å finne fram til en melketype som ikke gir allergier. Kua Daisy er i bakgrunnen.

Foto: AGRESEARCH INSTITUTE/Scanpix / Afp

Kuer produserer proteinet beta-laktoglobulin naturlig i melka si, på instruksjoner fra gener i DNAet sitt.

De newzealandske forskerne fremstilte Daisy ved å bruke en teknikk som kalles RNA-interferens. Det ga Daisy ekstra genetisk materiale som forstyrret produksjonen hennes av beta-laktoglobulin.

– Daisy er bemerkelsesverdig fordi hun representerer en av få suksesshistorier med RNA-intereferens hos pattedyr. Metoden har lenge hatt suksess hos diverse arter fra planter til ormer, men dette er første gang den har fungert hos husdyr, sier Bruce Whitelaw, professor i dyrebioteknologi ved University of Edinburgh, til BBC.

Audrun Utskarpen, seniorrådgiver i Bioteknologinemnda, forteller at man til nå har brukt en annen metode for å genmodifisere planter og dyr.

– Det vanligste har vært å klippe ut et gen fra DNA-et til én organisme, og sette det inn i DNA-et til en annen for å produsere et nytt protein. Ved RNA-interferens hindres derimot produksjonen av et bestemt protein, sier hun til NRK.no.

– Ved denne metoden er det viktig å undersøke bivirkninger, altså om gener man ikke ønsker å påvirke, blir skrudd av eller på. Det er også viktig å undersøke om produksjonen av proteinet virkelig er slått helt av, eller bare delvis.

De newzealandske forskerne konkluderer med at RNA-reknikken deres er et «effektivt verktøy» for å genmanipulere husdyr.

– RNA-teknikken vår kan også føre til andre genetisk baserte fordeler, som for eksempel å gjøre husdyr mer hardføre mot sykdom, sier Stefan Wagner.

Til forskernes overraskelse ble Daisy født uten hale. De tror imidlertid ikke det skyldes manipuleringen av genene hennes. Daisy har ennå ikke blitt i stand til å produsere melk, derfor brukte forskerne hormoner til å hurtig-starte melkeproduksjonen hennes.

Fri for ett protein - mer av et annet

Daisys melk er fri for proteinet beta-laktoglobulin, som er et myseprotein. Den inneholder imidlertid mer av proteinet kasein enn normalt. Det er nettopp dette som får en del forskere til å lure på hvor allergivennlig melka egentlig er.

– Myse og kasein er de to hovedgruppene proteiner i melk. Vi har ikke tall på hvilke melkeproteiner som gir mest allergiske reaksjoner, men som oftest er det en kombinasjon av flere. Derfor er rådet til melkeproteinallergikere at de holder seg helt unna alle meieriprodukter. Derfor kan ikke melkeallergikere drikke melk av Daisys type, forteller Helland-Kigen.

Det er Robert Wood, allergi-og immunologisjef ved John Hopkins Hospital, enig i.

– Vi vil ikke tro at melka Daisy produserer har noe relevans for melkeallergi; myseprotein er et av mange, mange proteiner folk kan være allergiske mot, sier han til Live Science.

Ifølge Scott Sichener, professor ved Jaffe Food Allergy Insitute ved Mount Sinai Hospital i New York, er kasein hovedmelkeproteinet som gir de mest alvorlige melkeallergiene.

– 13 til 76 prosent av pasientene reagerer på beta-laktoglobulin. Til sammenligning reagerer 92 til 100 prosent av melkeallergikerne på kasien, sier han til ABC News.

Den myse-reduserte melka av typen Daisy gir, er flere år unna markedet. Live Science spekulerer på om den i det hele tatt kommer til å nå butikkhyllene.

Keith Campbell, professor ved University of Nottingham, sier svært mye avhenger av hvor lenge den genetiske manipuleringen i Daisy vil vare.

– Forskerne må vise fram effekten gjennom hele livet til hver ku, og den må bli videreført til mange generasjoner etter, sier han, som var med å klone fram Dolly, det første klonede pattedyret verden så.

Lars Ødegård, leder av Bioteknologinemnda, mener man må stille spørsmål ved om forskjellige svakheter hos mennesker er alvorlige nok til å rettferdiggjøre genetisk endring av husdyrene våre.

– Eller finnes det andre og kanskje bedre alternativer for å hjelpe forskjellige tilstander hos mennesker?

– Et godt «føre var»-prinsipp legger til grunn at bevisste menneskeskapte genetiske endringer må avveies og vurderes både opp mot mulige risikoer og reglene i genteknologiloven om bærekraft, etikk og samfunnsnytte, sier han til NRK.no.

– Bevarer mer næringsstoffer

Myseprotein er en blanding av rundt ti proteiner, blant annet beta-laktoglobulin. I flere årtier har matprodusenter brutt opp myseproteinet i melkeproteiner i en prosess de kalles hydrolyse. Det har de gjort i et forsøk på å å redusere melkens evne til å fremkalle allergier.

Hvis matprodusenter kan redusere myse i kumelk, hvorfor har så forskere tatt seg all bryet med å få fram en genmodifisert ku som Daisy?

– Når vi behandler melk med varme eller enzymer, mister vi noen av næringsstoffene som er essensielle for kroppen vår. Genmodifiserte kuer som Daisy er en måte å løse dette problemet på, hvor vi ikke må behandle melka hver gang, sier Anower Jabed.

Han fullførte doktorgraden sin med arbeidet med den genmodifiserte kua, og jobber nå ved University of Auckland.