NRK Meny
Normal

Genmodifisert mygg skal hindre dengue-feber

Brasilianske forskere skal slippe ut mengder med genmodifisert mygg. – Jeg tror dette er fremtida, sier norsk ekspert.

Aedes aegypti

Aedes aegypti er ansvarlig for spredninga av både denguefeber og gulfeber.

Foto: Muhammad Mahdi Karim

Aedes aegypti , også kalt gulfebermygg, sprer denguefeber - en sykdom som rammer mellom 50 og 100 millioner mennesker årlig i tropiske og subtropiske strøk..

I Brasil er 500.000 mennesker smitta av sykdommen så langt i år, men nå skal forskerne sette ut store mengder genmodifiserte hann-mygg for å bekjempe denguefeberen.

– Denguefeber gir muskelsmerter og feber - i verste fall kan man dø av blødningsfeber, forteller lege Gunnar Hasle som er ekspert på tropiske sykdommer til NRK.no.

Han påpeker også at det er rundt hundre ganger så mange som dør av malaria.

– Aedes aegypti overfører også gulfeber, og det er spennende hvis de kan bekjempe disse sykdommene med genmodifisert mygg, kanskje kan dette prinsippet løse malariaproblemet også. Men det finnes ingen angreknapp - de risikerer å gjøre ting de ikke får retta opp.

Avkommet vokser ikke opp

Det finnes ikke vaksine mot denguefeberen, derfor satser myndighetene nå hardt på myggkontroll.

De genmodifiserte hannmyggene blir sluppet løs for å parre seg med hunnmygg.

– Avkommet vil ikke nå voksen alder, sier en talsmann for Brasils helsedepartement til AFP.

Myggene vil bli modifisert på en fabrikk i Bahia i Nord-Brasil - fire millioner mygg i uka.

De har allerede starta eksperimentet i to småbyer nær fabrikken.

– Ved hjelp av denne teknikken har vi redusert myggbestanden med 90 prosent på seks måneder.

Malariamygg uten malaria?

Prinsippet med å slippe ut sterile hanner for å kontrollere skadeinsekter har tidligere vært brukt med stor suksess ifølge Hasle.

– Men da slipper man ikke nye gener løs i naturen. Genmodifisering er mye mer avansert teknologi, og potensielt risikabelt.

Hasle er uansett positiv til denne måten å bekjempe sykdomsproblemet på.

– Jeg tror dette er fremtiden - det å slippe ut genmodifiserte organismer.

Han presiserer at man må ha sikre laboratoriemodeller før man slipper ut organismene.

– Man kan tenke seg at det i fremtiden kan lages malariamygg som ikke stikker mennesker, eller malariamygg som ikke får malaria. Prinsippet er lovende, sier han.

– Men man bør uanset utvise generell varsomhet når det gjelder det å slippe ut genmodifiserte organismer.