– Det er mulig å lage havfruer

– Jeg ble nysgjerrig på dette tankeeksperimentet. Er det mulig å lage havfruer? Så jeg gravde meg igjennom alle teknikker som vi har i den bioteknologiske verktøykassen og fant ut at vi ganske sikkert kan lage noe som ligner på en havfrue, sier Sissel Rogne, direktør i Bioteknologinemda til NRK.

Hun tror likevel ikke en menneskeskapt havfrue vil være like vakker som de vi kjenner fra eventyrene.

– Nei, det kan jeg ikke garantere. Havfruer er jo også kjent for å kunne svømme mye bedre under vann enn mennesker, og vi ville nok måttet lage mange varianter før vi hadde fått en svømmedyktig havfrue, sier Rogne spøkefullt.

• Les også: Enda nærmere mammut-kloning

– Nesten ikke grenser for hva vi kan blande

Tanken på en ekte havfrue virker ganske absurd. Men dagens bioteknologi har kommet så langt at det faktisk er mulig å få til blandinger mellom menneske og fisk.

– I de første stadiene av livet vårt er det nesten ikke grenser for hva vi kan blande ved hjelp av celleteknologi og genteknologi, sier Rogne.

I moderne bioteknologi bruker man enzymer fra mikroorganismer til å klippe og lime sammen arvemateriale fra forskjellige organismer slik at man får helt nye mikroorganismer.

Man kan for eksempel overføre celler fra livets første stadier og lage blandingsorganismer.

– Det er utrolig mye rart man kan lage med enzymene fra naturen og få hjelp fra mikroorganismer, sier Rogne.

For eksempel en havfrue.

• Les også: Sauen Dolly klonet i fire nye eksemplarer

Kunne spå om fremtiden

Men hva er egentlig en havfrue, og hvorfor er vi så fascinert av disse skapningene som er halvt menneske og halvt fisk?

– Fortellinger om havfruer som lokket til seg folk med sin vakre sang finner vi over hele Europa. De stammer helt tilbake til gresk mytologi og har spredd seg over hele verden. Havfruene kunne lokke folk så de gikk på grunn, og noen steder trodde man også at de kunne spå om fremtiden, forteller Olav Aaraas, direktør ved Norsk Folkemuseum til NRK.

Det trodde man også i Norge i middelalderen. Folk trodde de kunne få en havmann i fiskegarnet, og hvis man fikk han om bord kunne han snakke og spå om fremtiden.

– Fiskerne kunne nekte å slippe han ut før han fortalte om skjebnen deres, men det var ikke lov til å spørre hvor lenge man ville leve. Det var bare lov å holde på ham i ett døgn og så slippe han ut på samme sted. Da ville han røpe hvor det var gode fiskeplasser, forteller Aaraas.

Varslet storm og uvær

Havmenn og havfruer kunne også varsle om storm, ifølge overtroen.

– Havfruer kunne dukke opp fra sjøen og bære fisk i hendene. Hvis de kastet fisken mot skipet betydde det at mange ville omkomme i storm. Dersom de spiste fisken eller kastet den en annen vei var det et tegn på at de ville gå bra, forteller Aaraas.

Han tror vi mennesker har vært opptatt av disse skapningene til alle tider fordi det er fascinerende med vesener som er halvt menneske og halvt dyr. Likevel ønsker han ikke å se en ekte havfrue i virkeligheten.

– Det er en fascinerende tanke, men det høres forferdelig ut for vedkommende som plutselig våkner opp og er halvt menneske og halvt fisk. Jeg får håpe det aldri skjer, sier han.

– Hvilke rettigheter skal havfruer ha?

Det er lite sannsynlig at det vil dukke opp ekte havfruer med det første.

– Naturen følger sine egne biologiske lover, mens vi mennesker må begrenses av etikk og lover. Vi som samfunn nødt til å sette grenser for hva vi synes er akseptabelt, sier Sissel Rogne.

Hun ser for seg mange problemstillinger ved skapninger som ligner på havfruer.

– Hvis vi ikke vet om de er mest menneske eller mest fisk, hvilke rettigheter skal disse da ha?

• Hør hele intervjuet med Sissel Rogne i Norgesglasset her:

Finnes mange rare blandinger

Likevel er det mange som har testet grenser innenfor bioteknologien.

– Det finnes aper med seks foreldre, som er en fusjon av tre individer i livets første stadier. Det er også laget geep- som er en blanding mellom sau og geit. Man har til og med laget blandinger hvor man har injisert masse menneskeceller i en blastocyst av sau, slik at man har også en kimær mellom mennesker og sau, forteller Rogne.

Det finnes mange rare blandinger, men det kan også brukes til noe positivt.

– Det finnes også transplantasjoner som er veldig viktig i forbindelse med testing av for eksempel kreftbehandling, sier Rogne.

• Les også: Klonet nedfrosset mus