Klonet nedfrosset mus

Japanske forskere har klonet en mus som har vært frosset ned i 16 år. Kritikere mener vi nå er mye nærmere en verden hvor folk vil klone slektninger som har blitt frosset ned etter sin død.

Klonet mus fra Riken, Kobe, Japan

Denne musa ble klonet fra en mus som var frosset ned i 16 år.

Foto: TERUHIKO WAKAYAMA / AFP

Flere mener nå at drømmen om å bringe tilbake utdødde dyr, som for eksempel mammut, er nærmere enn noensinne.

Kloning er kontroversielt og forskningen er utsatt for mye kritikk. Tidligere i år advarte EU mot kloning og sa at det kan true helsen til gårdsdyr.

Andre kritikere er redde for at dette er et skritt nærmere en verden hvor folk vil forsøke å klone slektninger som har vært døde lenge, eller at det kan dukke opp en industri som vil spekulere i å fryse ned kroppsdelene til folk som ønsker å gjenoppstå senere.

Det vil uansett reise noen interessante problemstillinger da en kloning vil være en helt annen person når det gjelder det meste, bortsett fra utseendet.

Sauen Dolly

Sauen Dolly.

Foto: AP

Større enn Dolly

Det er første gang noen har klart å klone et nedfrosset dyr. Musa ble frosset ned til -4 grader celsius, noe som er ganske likt temperaturen i bakken når den er frosset.

Eksperimentet ble utført mer enn 11 år etter at britiske forskere lamslo verden med den klonede sauen Dolly. Forskere har klonet flere forskjellige dyr i tiden etter det, men da har de alltid brukt genetisk materiale fra levende celler.

LES: Dolly er død
LES: Dolly på museum
LES: Hva har vi lært av Dolly?

Det at de japanske forskerne har brukt celler som har blitt frosset ned er banebrytende, og åpner for muligheter som til nå bare har blitt beskrevet i litteraturen eller i filmverdenen.

Hjerneceller best

Det har vært enighet om at iskrystaller ødelegger DNAet i celler som er frosset ned, og at de derfor ikke kan brukes til kloning. Det japanske forskningslaget brukte hjerneceller, og mener at det høye fettinnholdet i cellene og skallen reduserer ødeleggelsen av cellene når de blir frosset ned.

Forskerne prøvde også å bruke celler fra andre deler av kroppen, men fant ut at hjerneceller var det beste. Likevel, selv med hjerneceller var suksessraten lav. 1.100 forsøk resulterte i bare syv friske kloner.

Forskerne tilhører det japanske statlige forskningsinstituttet Riken. Resultatene av forskningen ble publisert i det amerikanske tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences.

Forskerne tok en cellekjerne fra den døde musen og plantet den i egget til en annen levende mus som fødte den klonede musen, sa forskerne.

Den klonede musa har også klart å formere seg med en hunnmus.

Vil bringe tilbake mammut

Nå håper forskerne å bringe tilbake dyr som ikke lenger er blant oss.

- Selv om å bringe tilbake dyr har blitt beskrevet ofte i filmer og romaner - slik som i Michael Crichtons ”Jurrasic Park” – så har det aldri tidligere vært mulig, sier Wakamaya på vegne av forskerne.

Mammutskjelett

Mammutskjelett.

Foto: FT3
Elefant
Foto: NRK / NRK

Til tross for optimisme, sier forskerne at det gjenstår flere tøffe utfordringer før man kan klare å klone et utdødd dyr. En utfordring kan bli å krysse et utdødd dyr med et nålevende dyr.

Hvis mammuten skal få muligheten til å trampe rundt på jordoverflaten, må forskerne finne en måte å putte en cellekjerne fra en mammut i et elefantegg, og deretter legge egget i elefantens livmor.

Elefanten er mammutens nærmeste moderne slektning.

- Bare et spørsmål om tid

Akira Iritani er mammutekspert ved Universitetet i Kinki i Osaka, og mener at det bare er et spørsmål om tid før en finner en mammut som kan klones.

- Jeg har et stort håp om at vi kommer til å finne en god prøve, sier han til den japanske rikskringkasteren NHK.

- Det har blitt sagt at det er flere enn 10.000 mammuter som ligger under Sibir, fortsetter han.

De japanske forskerne tror også at store dyr som blir nedfrosset i naturen fryser saktere, og derfor det reduserer celleødeleggelsene.

Selv om det er umulig å gjenskape et helt dyr, kan prosessen skape klonede stamceller fra utryddede dyr. Det kommer til å gi forskning på evolusjon og zoologi en ordentlig dytt, sier Iritani.

- Stiller forstyrrende spørsmål

Britiske Josephine Quintavalle er ekspert på fruktbarhet og reproduksjon. Hun mener eksperimentet utvider grensene for hva som er akseptabel vitenskap.

- Denne typen forskning stiller forstyrrende spørsmål om hva som vil skje med kroppen vår – og prøver fra kroppen etterlatt for medisinsk forskning – etter vi dør, sier Quintavalle til MailOnline .

- Det betyr at prøver donert til medisinsk forskning, eller prøver som blir lagret i laboratorier kan bli brukt mange år senere i forskning om kloning.

Redd for smittsomme sykdommer

John Critser er forsker innen patobiologi ved Universitetet i Missouri i Columbia.

Han syntes eksperimentet var "elegant utført", men han har også en bekymring, sier han til National Geographic .

Han er redd for at frosne etterlevninger av utdødde dyr kan utsette mennesker og dyr for smittsomme sykdommer som ikke har eksistert siden dyret døde ut.

SISTE NYTT

Siste nytt