Uenighet etter «Helge Ingstad»-rettssaken: Til angrep på Sjøforsvarets holdninger

«Går ikke an i et demokratisk samfunn».

«En underkjennelse av vesentlige maktfordelingsprinsipper».

«Populistisk og spekulativt».

Ordene tilhører statsadvokat Benedikte Høgseth, og retter seg mot sjefen for det norske sjøforsvaret.

Saken handler om hvordan Sjøforsvaret stiller seg til påtalemyndigheten sin etterforskning av mulige kriminelle forhold som har skjedd i Sjøforsvaret.

Påtalemyndigheten mener at sjøforsvarssjefen har et problematisk syn på rettsstaten Norge.

Én uttalelse som Sjøforsvaret kom med under den store rettssaken, skapte sterke reaksjoner hos statsadvokatene.

Sjøforsvaret antydet at de i fremtiden kan begrense informasjonen de vil dele med politiet.

Etter rettssaken har ikke sjøforsvarssjefen ønsket å svare NRK på spørsmål om hva han mente.

Leder etterforskningen

Konflikten åpenbarte seg for Hordaland tingrett i forbindelse med «Helge Ingstad»-rettssaken.

Fregatten kolliderte med et tankskip i november 2018. I åtte uker fikk tingretten presentert argumenter for og imot om vaktsjefen på fregatten kan dømmes for det han gjorde – eller ikke gjorde – da han hadde kommandoen på krigsskipet.

Statsadvokatene vil dømme vaktsjefen, mens vaktsjefen selv hevder seg uskyldig. Han mener at systemsvikt i Sjøforsvaret gjorde at han handlet som han gjorde.

Det er ventet dom i saken i midten av mai.

I Norge er det påtalemyndigheten som bestemmer hvilke straffesaker som skal tas til retten.

De leder etterforskningen, finner ut om det skal tas ut tiltale, og fører saken for retten.

I denne saken er det statsadvokatene Benedikte Høgseth og Magne Kvamme Sylta som fører saken på vegne av staten.

Men i denne saken er også en annen statlig etat, Sjøforsvaret, blitt satt i vitneboksen.

Vil vurdere om Sjøforsvaret skal være åpne i framtiden

Da Rune Andersen, sjef i Sjøforsvaret, ble ført som vitne på vegne av vaktsjefen sine forsvarere, ga han sitt syn på hvorfor fregattulykken skjedde.

Han mener at vaktsjefen ikke bør straffes. Ulykken skjedde på grunn av systemfeil, ikke feil hos en enkeltperson.

Videre sa han at Sjøforsvaret delte all informasjon som politiet hadde bedt om i etterforskningen. Målet var å forebygge ulykker til sjøs i fremtiden, for å lære av hendelsen.

At etterforskningen kan ende med at én enkeltperson alene blir stilt til ansvar for ulykken, er ikke rettferdig, sa han.

– Når rettssaken er over, må vi spørre oss om vi i fremtiden kan være så åpne og selvransakende dersom det ender med straff, sa han.

Disse uttalelsene fikk statsadvokatene til å reagere sterkt. I sin prosedyre sa statsadvokat Benedikte Høgseth sa at hun følte seg nødt til å ta opp Andersens bemerkninger om at de har gitt politiet så mye tilgang.

Ifølge statsadvokaten ga Sjøforsvaret den informasjonen politiet spurte om, og verken mer eller mindre enn det.

– Vi mener det er populistisk og spekulativt av sjøforsvarssjefen Rune Andersen å insinuere at dette er bakgrunnen for tiltalen mot vaktsjefen, sa hun i retten.

At Andersen i sin forklaring sa at de måtte vurdere om de skulle være like åpne i framtiden, reagerte Høgseth sterkt på.

– Det er i praksis en underkjennelse av helt vesentlige maktfordelingsprinsipper. At informasjon kun skal gis hvis det ikke blir grunnlag for straffesak. Slike vurderinger er ikke holdbare og må tas sterk avstand fra, sa hun.

– Skjer i land vi neppe ønsker å sammenligne oss med

Etter rettssaken var ferdig, utdypet statsadvokatene hva de mente overfor NRK.

– Det han sier er i praksis at Sjøforsvaret skal styre påtalespørsmål. Det går ikke an i et demokratisk samfunn, sier statsadvokat Benedikte Høgseth til NRK.

– Det skjer i land vi neppe ønsker å sammenligne oss med. Altså: Skal det organet som blir etterforsket ha vetorett?, sier hennes makker Magne Kvamme Sylta.

Høgseth sier at det ikke bør være noen overraskelse at det i et demokratisk samfunn forutsettes at Forsvaret bidrar med informasjon politiet spør etter.

– Vi hadde fått tilgang til informasjonen uansett, men det ville vært rart å skaffe ransakelsesordre mot et annet statlig organ, sier Høgseth.

– Vi kan ikke ha en ordning der et organ kan definere hva påtalemyndigheten finner det riktig å etterforske. Påtalemyndigheten er et selvstendig organ. Verken Forsvaret eller andre statlige organer kan gå inn og overprøve påtalemyndigheten, sier Sylta.

Vil ikke svare

I tiden etter rettssaken var ferdig har NRK forsøkt å få svar fra Rune Andersen på anklagene fra Høgseth og Sylta.

NRK har også forsøkt å få svar på hvorfor Andersen mener at «når rettssaken er over, må vi spørre oss om vi i fremtiden kan være så åpne og selvransakende dersom det ender med straff».

Sjøforsvarets pressetalsmann Michel Hayes sier at Andersen ikke ønsker å kommentere aktoratets påstander i prosedyren før det har kommet dom i saken.

Han sier at det er mer naturlig å komme tilbake til problemstillingen etter dommen.

I sin forklaring sa han at ulykken ikke skulle ha skjedd og kunne vært unngått. Etter ulykken har de jobbet med å forbedre sikkerhetskulturen i Sjøforsvaret.

– Jeg er bekymret for at det kan virke kontraproduktivt dersom ettermælet av denne ulykken blir at én person får skylden. Det er mange ting å ta tak i ved en storulykke, sa han i retten.