Inne på Kongsberg akuttmottak skinner sola gjennom takvinduet over korridorene i det tidligere høgskolebygget.
Veggene er tildekket av barnetegninger, ukrainske og norske flagg, og oppløftende ord på engelsk og ukrainsk. «Velkommen til Norge». «Vi støtter Ukraina».
Unge og eldre sitter spredt rundt i lokalet. Noen strikker, drikker fra kaffekoppene sine, sitter og skravler, andre leker med lego og lekefly.
Tetiana Lepokhiwa er én av flere tusen ukrainske flyktninger som har kommet til Norge i løpet av de siste månedene.
– Jeg har ikke vært her så lenge ennå, men så langt har jeg et positivt inntrykk. Folk er hjelpsomme, forteller hun.
Tetiana Lepokhiwa har bodd på mottaket i to måneder. Hun deler rom sammen med elleve andre beboere.
Foto: Hedda Grønbrekk / NRKHøyere ankomst enn nabolandene
Torsdag ga justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) en redegjørelse av ankomstveksten i Stortinget. Det kommer nå over 1000 nye flyktninger per uke.
Emilie Enger Mehl (Sp) sier det bør følges nøye med på den store økningen av ukrainske flyktninger til Norge.
Foto: William Jobling / NRK– De siste ukene har denne trenden forsterket seg. Siden midten av august, har Norge mottatt flere fordrevne fra Ukraina enn Sverige, Danmark og Finland til sammen, sa hun.
Statsråden viste til at UDI anslår at det vil komme 30.000 flyktninger fra Ukraina neste år og 5000 fra andre land. Hun trekker frem Norges gode rykte som en mulig årsak.
UDI og Politiets utlendingsenhet har observert på sosiale medier at Norge omtales blant ukrainske flyktninger som et fint land å slå seg ned i.
Erlend Wiborg (Frp) sier at regjeringen bør endre nivået på tjenester til ukrainske flyktninger.
Foto: Kristoffer Steffensen Lenes / NRKErlend Wiborg (Frp) sa i en kommentar til Mehls redegjørelse at Norge tilbyr flere tjenester enn Sverige og Danmark. Frp ønsker derfor at nivået på disse tjenestene skal reduseres. Det er for å unngå å eventuelt måtte tvinge kommuner til å åpne flere mottak.
Bor i klasserom
Mottaket på Kongsberg er en gammel høgskole der både barn, unge og eldre bor i tidligere undervisningslokaler. Der bor de til de får tildelt bolig et annet sted i Norge.
Sammen med litt over 600 andre flyktninger bor Tetiana på mottaket.
Hun deler et klasserom med elleve andre beboere.
– Rommet er stort nok og vi har skillevegger. Dessuten vet jeg at det er midlertidig, så derfor går det bra, sier hun.
På asylmottaket er det flere vegger tildekket med barnetegninger i alle slags motiver.
Én av barnetegningene på veggen, tegnet av et barn på mottaket.
Ute i korridoren er det satt ut et aktivitetsbord for de små. Der kan de bygge med LEGO eller tegne.
Flere av beboerne har interesse for strikking.
Noen av beboerne samles rundt bordet for en kaffekopp.
Frelsesarmeen ønsker beboerne velkommen.
Ventetiden blir lengre
Kongsberg akuttmottak drives av Frelsesarmeen, på oppdrag fra Utlendingsdirektoratet (UDI).
Siden åpningen 28. mars 2022 har de tatt imot over 4100 flyktninger.
Omtrent 90 prosent av dem er fra Ukraina.
Nå som det kommer flere flyktninger forventes det at ventetiden for egen bolig blir lengre.
– Jeg har vært her i to måneder nå. Det er veldig mange mennesker her. Jeg er fornøyd og har alt jeg trenger, men gleder meg til å bo alene, forteller hun.
Tetiana har fått en kommune tildelt, men vet ikke når hun kan flytte dit.
Har en sønn i Ukraina
På mottaket jobber Tetiana frivillig som frisør. Det er hennes tidligere yrke i Ukraina.
– Da bruker jeg tiden på noe, istedenfor å bare sitte og vente. Én dag vil jeg starte min egen bedrift i Norge. Men først må jeg lære meg språket. Det er det viktigste.
Sønnen til Tetiana er i Ukraina. Siden menn mellom 18 og 60 år ikke får forlate landet fikk ikke han bli med til Norge
– Vi snakker på telefonen hver dag. Jeg vil hjelpe han, men det går ikke. Det gjør vondt at vi må være fra hverandre.
Fra høyre: Siliana Tetiana, Tetiana Lepokhiwa og Volosshyna Vita. De tre kvinnene tar seg en kaffeprat rundt bordet.
Foto: Hedda Grønbrekk / NRK– Jeg håper det kommer til å gå bra. Jeg er ikke så kjent med det norske samfunnet enda, men jeg liker å gå på tur og å være i naturen. Kanskje det kan hjelpe meg med å finne min plass her i Norge, sier Tetiana.