Michelle (26) startet musikkarrieren på psykiatrisk sykehus: – Ikke glansbilder for noen

Bortgjemt i en grå bygningsmasse på Laksevåg i Bergen, finnes et lyst og skjønt lite musikkstudio.

Her spiller Michelle Ullestad (26) inn sin andre EP.

På sokkelesten inni en lydtett boks synger hun om Instagram. Og om alle de perfekte som finnes der inne, som ikke går på de samme «smellene» som hun gjør.

For sånn kjennes det av og til. For henne. Og for veldig mange andre.

Den ferske artisten debuterte med låten «Åpen Igjen» i 2019.

Året etter slo hun seg for alvor inn på den nasjonale musikkscenen da låten «Opp Ned» høstet gode kritikker. Flere av låtene hennes har det siste året blitt anbefalt av Urørt.

Låtene hun skriver er personlige. Alt er selvopplevd. For henne koster det ingenting å dele.

– Jeg har alltid vært kjempeåpen, og er ikke så opptatt av hvordan folk oppfatter meg. Livene til folk er jo ikke glansbilder. Det er alltid noe i alle sine liv som er vanskelig.

Fikk fødselsdepresjon

I helgen skal hun spille på den Bergensfestivalen Vill Vill Vest.

Plassen på programmet fikk hun da hun vant Eggstockfestivalen for ungdom tidligere i år.

– Jeg er så nervøs for det. Men jeg gleder meg også veldig. Det blir bra, det er veldig kult.

Hun tar seg til hodet, der deler av håret er samlet i en slags krone. Ikke langt herfra kalles det for en «Loddefjordpalme».

Veien hit har ikke kommet av seg selv.

Da hun ble mor som 20-åring, ble det mørkt.

En alvorlig fødselsdepresjon gjorde at hun ble innlagt på et distriktspsykiatrisk senter. Her inne begynte hun å skrive små tekster.

– Det å få sette ord på følelser og sortere litt i det kaoset i hodet, det hjalp. Jeg måtte skrive for å overleve.

Skriver på nachspiel

Det har hun fortsatt med, også etter at hun ble frisk.

– Det var viktig å finne noe jeg mestret. Jeg føler at musikk er det eneste jeg er god på, sier hun.

Beruset på et nachspiel eller på sengekanten kommer ideer til tekster og rim plutselig til henne.

Da må hun avbryte alt hun gjør og skrive dem ned på mobilen.

Hvis ikke forsvinner det igjen.

Hjemme hos henne flyter det over av post-it lapper med tekster. Små puslebiter som har blitt, eller som kan bli til låter.

Ville forklare ADHD til kjæresten

Noen fins på den forrige EP-en hennes: «Det var litt mørkt der en periode eller noe».

Alt hun formidler tar utgangspunkt i situasjoner eller følelser som tidligere har tatt stor plass i henne. Og som fortsatt gjør det.

Produsent Eirik Hella mener at det er det som skiller henne fra andre.

– Hun er helt ekstremt ekte i tekstene sine. Veldig ærlig, veldig autentisk.

Låten «Uro» handler om ADHD, en låt hun skrev for at hennes tidligere kjæreste skulle forstå hvordan det var for henne å diagnosen.

Men det var unntaket, for hun kan ikke lage musikk «for andre».

– Jeg håper jo alltid at folk har lyst til å høre på det, og hvis noen kan finne trøst i det, så er det bra. Men jeg må lage det for meg.