«Skrekkøya» sjokkerte miljøvernere – nå kan plastspisende bakterier bli løsningen

I noen av vikene langs kysten samler det seg inntil 1000 kilo plast i løpet av et år. Mye av plasten ender med tiden opp under bakken.

I Øygarden i Vestland fylke viser prøver av jorden at det er plast helt ned til halvannen meter under overflaten (ekstern lenke).

• Bakgrunn: Plastspisende enzym kan redde verden fra plastkrisen

De siste to årene har forskere i Bergen forsøkt å finne ut av hva plastsøppelet gjør med naturen. I arbeidet sitt har de funnet både sopp og bakterier som spiser ulike typer plast.

– Vi undersøker om det finnes bakterier og sopp som kan spise plasten vi finner i jord og vann, og om det er flere plastspisende organismer i områder med mye plast, sier Gunhild Bødtker, forskningsleder i Norce Energi.

Tester spisefarten

I laboratoriet undersøker de prøver tatt på Lisle Lyngøyna i Øygarden og i Kolavika på Tysnes. Begge er «skrekkeksempler» på plastforurensing (se video fra Lisle Lingøyna under).

– Vi undersøker blant annet hvilke plasttyper bakteriene og soppen kan spise, og hvor fort de kan spise, sier Bødtker.

Samtidig ser de på om det blir flere organismer som kan spise plast i områder der plast har blitt en del av naturen.

• Les: Besøkte «skrekkens øy»: – Den verste plastforureininga vi har sett

– Erstatter ikke ryddeaksjoner

Men selv om det finnes organismer som kan spise plast, betyr ikke det at vi kan slutte å plukke plast i naturen.

– Det er urealistisk å tro at bakterier og sopp kan klare å spise opp alt plastsøppelet i naturen.

Når man rydder naturen for plast vil det alltid ligger små biter igjen, såkalt mikroplast.

– Det er stor bekymring knyttet til mikroplasten. Ender den opp i maten vår? Det er viktig å vite mer om hvordan naturens renovasjonsarbeidere klarer å håndtere dette materialet.

– Jeg har forhåpninger om at bakterier og sopp kan hjelpe oss å fjerne mikroplasten. Det store spørsmålet er hvor lang tid det tar, sier Bødtker.

Kan få fart på prosessen

I laboratoriet får bakteriene og soppen optimale forhold. På sikt skal forsøkene flyttes ut av labben og tilbake til naturen for å se hva som skjer under naturlige forhold.

– Går det an å tilsette disse bakteriene og soppene i jorden for å få prosessen til å gå fortere?

– Det er en bioteknologi som må utvikles før den brukes i naturen, men det er absolutt en mulighet. Det finnes en tilsvarende teknikk som brukes ved for eksempel oljeforurensning.

• Les også: Plastfunnet i hvalens magesekk sjokkerte en hel verden
• Les også: Ny norsk forskning viser at fisk og fugl tar mikroplast opp i kroppen