Ny norsk forskning viser at fisk og fugl tar mikroplast opp i kroppen

SOTRA/STAVANGER (NRK): Etter undersøkelser av sjødyr fra Sotra kan forskere for første gang fastslå at mikroplast tas opp i dyrekropper. Men de vil ikke advare mot å spise fisk.

Alessio Gomiero, seniorforsker ved Norce

FORSKER: Alessio Gomiero, seniorforsker ved Norce, er blant deltakerne i studien. På laboratoriet i Stavanger har de analysert mikroplastnivået i dyrene.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

I en vik på den vesle øyen Syltøy vest av Sotra ligger det tjukt med plast og gammelt tau.

På tross av strandryddeaksjonene som har tatt av etter at den såkalte plasthvalen ble funnet i området for to år siden, er synet av viken opprørende for miljøaktivisten Kenneth Bruvik.

– Det er sjokkerende at det finnes slike viker ennå, i et område der vi har ryddet vanvittig mye. Folk har vært helt fantastiske, men likevel finnes slike viker her, sier Bruvik.

Debatten om marin forsøpling, og hvordan det påvirker livet i havet, har for alvor satt sitt preg på den norske offentligheten etter plasthvalen.

Men hvor mye av søppelet som havner i næringskjeden har vært uklart.

Marte Haave og Kenneth Bruvik

PLAST: – Hvis ikke dyrelivet blir påvirket av dette, synes jeg det vil være veldig rart. Det var hovedgrunnen til å få laget denne studien, sier miljøaktivist Kenneth Bruvik, her fotografert på en plastfylt strand sammen med forsker Marte Haave.

Foto: Christian Lura / NRK

– Første relevante studien

For å få svar, har Bruvik vært pådriver for et nytt forskningsprosjekt. Med 500.000 kroner har Plastreturs Miljøprosjekt finansiert prosjektet, som Norce og Veterinærinstituttet har utført. Resultatene blir publisert mandag ettermiddag.

De har sett på vevet hos 13 forskjellige dyr.

– At dyr og mennesker har plast i tarmen er ikke noe dramatisk i seg selv, fordi det passerer igjennom. Så vidt jeg vet er dette den første studien på vev i vill fisk. Det er gjort enkelte andre studier, men som ikke er relevant for Norge, sier Marte Haave, forsker ved Norce.

Døde dyr

PLAST: Mikroplasten i torskeleveren var av typen polyvinylklorid, en type plast som blir brukt til blant annet hageslanger og isolasjon på elektriske ledninger.

Foto: Christian Lura / NRK

Fant mikroplast i åtte av 13 dyr

Forskerne har undersøkt tre flyndrer, tre torsker, tre sjøfugler, tre otere og en sel, levert som bifangst av lokale fiskere i området rundt Sotra. Bevisst har forskerne valgt dyr fra dette området, fordi det har vært eksponert for forsøpling.

Dyrene ble testet på et laboratorium i Stavanger, for åtte forskjellige typer plast.

Selv om ingen av de 13 utvalgte dyrene hadde synlig plast i magen og tarmene, viste resultatene at åtte av dem hadde spor av minst én av tre forskjellige mikroplasttyper i seg.

Mikroplasten ble funnet i både muskler, levere, mager og tarmer. Høyest konsentrasjon fant de i to av de tre torskeleverne, men samlet sett for alle dyrene var det mest mikroplast i mage og tarm.

– Det er menneskeskapte plastprodukter og plasttyper vi finner i fisk og ender. De kan ha spist dem i sjøen, og endene kan ha spist dem på strendene, sier Haave.

Marte Haave i fjæren med plastlastebil

LAVE NIVÅER: Forsker Marte Haave ved Norce sier at konsentrasjonene de fant i fisken er veldig lave. – Vi får i oss plast gjennom så mye andre kilder som er viktigere enn sjømat. Vi lever i hus fullt av syntetiske materialer og bruker plastredskaper på kjøkkenet. Antakelig er mengden plast en får i seg fra sjømat mye mindre enn fra andre kilder, sier hun.

Foto: Christian Lura / NRK

Veldig lave verdier

Forskerne understreker imidlertid at nivået av mikroplast var lavt, og ikke farlig for mennesker. I torskeleveren med høyest konsentrasjon var det 3,4 mikrogram mikroplast per gram. Grensen for hva analyseverktøyene kunne oppdage var 1 mikrogram per gram vev.

– Mer enn noe annet viser dette at vi ikke trenger å være bekymret for å spise fisken. Det var veldig lave nivåer, og det var et veldig fåtall av prøvene vi påviste plast på filet. Men det er et for lavt antall til å konkludere, sier Haave, som nå ønsker mer forskning på feltet.

Hun mener at det er spesielt at de i det hele tatt kunne spore mikroplast.

– Jeg synes det er tankevekkende at vi i det hele tatt finner det i vev og muskel. Det er absolutt grunnlag for å følge dette opp videre, sier hun.