Lukten av dyrefôr, fisk og saltvann omkranser oppdrettsanlegget ved en tåkelagt Melderskin i Hardangerfjorden. For Eide Fjordbruk er denne lukten verdt millioner.
Oppdrettsselskapet har rundt 40 ansatte og hadde 178 millioner kroner i resultat i 2017.
Selskapet er langt fra de eneste som tjener gode penger på produksjon av sjømat fra Norge.
Nye tall som offentliggjøres i dag, viser at Norge aldri har eksportert fisk for så mye penger før. I 2018 ble det eksportert sjømat for 99 milliarder kroner. Det er 4,6 milliarder kroner mer enn året før.
Laks står for 68 prosent av eksportverdien.
– Vi merker det på gode priser og på bunnlinjen, sier teknisk sjef Erlend Eide ved Eide Fjordbruk.
Får ikke øke produksjon
Til tross for økningen i kroner og øre opplever oppdrettsnæringen nærmest en stillstand i eksportvolumet.
LUS: En servicebåt løfter et slags teppe som skal gi naturlige omgivelser til småfisk som fjerner lus fra laks.
Foto: Adrian Nyhammer Olsen / NRKFra 2012 har tallet ligget stabilt på rundt en million tonn, med kun små justeringer opp og ned. Et trafikklyssystem ble innført for oppdrettsnæringen i 2016, hvor 13 forskjellige områder hvor det drives fiskeoppdrett får rødt, gult eller grønt lys. Har et område et rødt lys, må produksjonen ned, mens et område med grønt lys får lov til å øke.
Fra Karmøy til Stad blinker det rødt, og oppdrettere i området risikerer å måtte redusere produksjonen i 2019.
- Les også:
Skal femdobles
Oppdrettsnæringen er stor, og fisk er noe vi skal leve av etter oljen. Regjeringen har som mål at oppdrettsnæringen skal femdobles innen 2050.
– Det har ikke vært noen volumvekst i denne næringen siden 2012, og det er på grunn av lusesituasjonen i næringen. Den må vi få bukt med om vi skal få en god og bærekraftig utvikling, sier Eide.
Administrerende direktør Renate Larsen i Norges sjømatråd, som står bak tallene, sier at etterspørselen for norsk sjømat er sterk, til tross for et uforutsigbart verdensmarked med Brexit, handelskrig og vanskelig tilgang til markeder, som blant annet Kina.
– Etterspørselsmessig er det rom for økt produksjon av laks for Norge og vekst innen næringen. Hadde vi hatt økt volum underveis, hadde vi sikkert også hatt en høyere eksportverdi, sier Larsen.
LAKS: Oppdrettslaks fotografert ved et annet anlegg.
Foto: Lunde, Bjørn Erik Rygg / VG- Les også:
Mener oppdrett må ta etter biler
For å få bukt med problemene har Eide Fjordbruk blant annet investert i et landanlegg, hvor de skal få smålaksen til å bli større før den settes ut i sjøen. På den måten minker sjansene for lus.
I tillegg vil de gå over til tettere nett som er opptil 16 meter dype. Men viktigst av alt mener Eide at digitalisering er nøkkelen til å forbedre næringen.
– Digitalisering er helt nødvendig for å få vekst i næringen. Det skjer i alle andre næringer, blant annet med selvkjørende biler. Bilen har vært den samme de siste ti årene, men den har fått flere sensorer, blitt mer smart og mer autonom, noe som gjør den tryggere. Det samme har vi lyst å gjøre med oppdrettsnæringen, sier han.
- Les også:
