Mannskapet om fregattulykken: Menig lette frem ID-merke for å bli gjenkjent om han døde

137 personer var om bord på KNM «Helge Ingstad» da fregatten kolliderte i Hjeltefjorden i 2018.

De fleste av disse var unge voksne.

Vaktsjefen som hadde kommando på broen står alene tiltalt i saken. Han kan få fem år i fengsel for uaktsom navigering. Han nekter straffskyld.

Aktoratet mener at det ikke har kommet tydelig nok frem hvor nære på det var at flere døde i ulykken.

– I og med at det ikke gikk menneskeliv tapt, så kan man fort glemme alvoret og den dramatikken de opplevde. Det føler jeg ble godt belyst når vi får høre dette, sier statsadvokat Benedikte Høgseth til NRK.

Tirsdag hadde aktoratet kalt inn fire av mannskapet på fregatten – systembefalet Anna Bak (23 år ved kollisjonen), en mannlig logistikkbefal, en elektrikerlærling og en kokkelærling.

Hver og én fortalte de dramatiske vitnebeskrivelser fra havariet. Flere av dem var sikre på at de skulle dø.

Systembefalet

Anna Bak var 23 år da ulykken skjedde.

Systembefalet hadde ansvar for samband og kommunikasjonssystemer, og hadde gått av vakt klokken 02. Hun lå i sengen og hørte på podkast da hun plutselig kjente at skipet krenget til siden.

– Jeg ble kastet inn i veggen. Hva driver de på med på bro, tenkte jeg. Så hørte jeg en rumlelyd. Jeg ser hele lugaren blir pakket inn mot meg, som om jeg er på innsiden av en brusboks som blir knust, fortalte hun.

– Jeg ser alt i sakte film. Jeg tenker: «Nå dør jeg».

På lugaren var en annen kvinne. Hun fikk vekket henne. I kaoset var begge desorienterte. Lugaren var endevendt, dørene most. Det var umulig å komme seg ut.

De begynte å rope om at de var innesperret. Andre på samme dekk kom til, og fikk fatt i en øks for å hogge opp den moste døren.

– Det smeller i kablene. Det lukter svidd, brente kabler og svidd metall.

– Har dette plaget deg? spurte aktor.

– Ikke nå lenger. Umiddelbart etterpå, kanskje i de første månedene kunne slike type lukter eller høye lyder trigge litt.

Bak sin pulsklokke viste 180 slag i minuttet.

Bestevennen

En av de som kom til med øks for å redde Anna, var en på tidspunktet 29 år gammel offiser. Han hadde ansvar for logistikk om bord.

I tilfelle havari hadde han også en annen sentral rolle: å få kontroll på alle om bord.

Før han startet sin forklaring, poengterte han at han er bestevennen til den nå tiltalte vaktsjefen.

Ulykkesnatten våknet han av en skjærende lyd, som en bil som skraper mot et autovern. Fra taket sprutet det vann fra en vannledning, fra strømledningene sprutet det gnister.

Fra gangen hørte han hyling.

– Jeg var ganske sikker på at jeg skulle dø da jeg åpnet døren, sa han i retten.

Etter utspørringen fra aktor, ville mannen selv komme med et utsagn i retten.

– Jeg synes det er veldig vanskelig å sitte her og svare på disse tingene, og vite at det går imot bestevennen min, sa han.

– Jeg synes det er veldig urettferdig at han er det eneste som sitter der. Om det først skulle vært en tiltale, synes den skulle vært bredere. Det er mange som har en rolle på skipet vårt, det er mange med en rolle på et annet skip og det er en sentral som er involvert. Også er det et system i Sjøforsvaret som er bygget opp over lang tid, hvor alt gikk bra helt til det ikke gikk bra. Så sitter man her, hvor han ene på broen der plutselig skal stå ansvarlig.

Elektrikerlærlingen

En 21 år gammel elektrikerlærling.

Han våknet av et smell, og det begynte å renne inn vann. Han kjente at sengen knakk sammen. Taket på sengen presset ned mot ham, samtidig som han pustet inn vann.

– Jeg trodde jeg kom til å dø. Jeg lette etter dogtagen (identitetsmerke soldater har rundt halsen, journ.anm.) min i sengen, så noen kunne identifisere liket mitt. Den klødde, så jeg hadde den av meg da jeg sov, sa han i retten.

Så kjente han at han kunne bevege seg. Han smøg seg ut fotenden på sengen. På gulvet lå det masse vann.

– Det så ut som reine nyttårsaften, med gnister og lysbuer og det som var. Jeg skulle finne nødutgangen, men den fantes ikke. Jeg ville komme meg babord i skipet, men var bare i bokseren, og bestemte meg for å ikke klatre over det skarpe stålet, sa han.

Sammen med de andre på lugaren så de at deler av taket var borte. De klatret ut og videre for å komme seg bort fra der skadene var.

– Jeg måtte dra meg ut. Det var den letteste pull-up-en jeg har gjort i mitt liv, sa han, og viste til at adrenalinet pumpet.

Fremdeles går tankene tilbake til ulykken når han kjenner lukten av diesel.

– Jeg får glimt av at jeg ligger i sengen og tror jeg skal dø. Det er ikke noe som preger meg noe særlig lenger, men jeg får noen små «flashbacks», sa han.

Kokkelærlingen

En 21 år gammel mann som var kokkelærling på fregatten, lå og sov på lugaren sin. Lugaren lå akterut på styrbord side.

– Kokkelærlingen lå og sov, og skulle ha morgenvakt dagen etter. Jeg våkner av et ekstremt smell. Det rister i hele båten. Jeg tenkte at vi hadde truffet grunn eller et minefelt, fortalte han.

Hele lugaren hans ble dyttet på. Han ble dekket av saltvann, isolasjon, helikopterdrivstoff.

Det fosset inn med vann på lugaren, og han prøvde å komme seg ut. Han kunne se rett ut på sjøen. Han ble blendet av lyset på båten ved siden av han.

– Jeg så en skorstein, og det var så lyst, så jeg tenkte det var et cruiseskip. Hva faen gjør et cruiseskip i et minefelt, tenkte jeg.

Han stod med vann til anklene og så en gnistrende strømkabel gli nedover på vei mot det vanndekte gulvet. I kaoset prøver han å få opp beina sine for å unngå elektrosjokk.

Omsider kom han seg vekk ved å følge ryggen til en person foran han. De klatret opp gjennom en åpning i stålet.

– Sterkt å høre på, men slår inn åpne dører

Forsvareren til den tiltalte vaktsjefen, Christian Lundin, ønsket ikke å følge opp med spørsmål til de dramatiske fortellingene.

– Det gjør inntrykk å høre alle disse detaljerte forklaringene om hva disse opplevde om bord på «Helge Ingstad». Samtidig tenker vi at det er å slå inn åpne dører, for det har aldri vært bestridt at dette var fare for menneskeliv.

Vaktsjefen er tiltalt for uaktsomt å ha forårsaket sjøskade som kunne medføre tap av menneskeliv. Aktoratet ønsker altså å føre bevis for at det var nære på at liv gikk tapt.

– Det er et vilkår for skyld at handlingen kunne medført tap av menneskeliv. Men det har jo aldri vært bestridt. Det viktige spørsmålet det er hans uaktsomhet som har forårsaket ulykken, sier Lundin.