Lite imponert over varslede nye bevis i «Helge Ingstad»-rettssaken

En stille og rolig novembernatt i 2018 endte i panikk og forlis.

Da var KNM «Helge Ingstad» på vei mot hjemmebasen utenfor Bergen.

Krigsskipet var en av fem norske fregatter, de fremste krigsskipene Norge har. Skipet kom aldri frem for egen maskin.

Utenfor en oljeterminal kolliderte fregatten med et tankskip. Tilfeldigheter gjorde at ingen av de 137 ble skadet eller mistet livet.

Nå, fem år og en uke etter fregattulykken ved Stureterminalen, er saken inne i sine siste timer i rettssystemet.

Spørsmålet er: Skal vaktsjefen som styrte fregatten bli straffet for ulykken?

Denne uken setter punktumet for et rettsoppgjør som starter i vinter. Nå varsler forsvarer til NRK at vaktsjefen er klar for å kjempe videre for sin uskyld.

Syndebukk eller uansvarlig vaktsjef?

Vaktsjefen ble dømt i tingretten, men anket.

Der retten mente at hans uaktsomhet forårsaket ulykken, mente han selv at alle andre også gjorde feil.

Hvem hadde ansvaret?

Vaktsjefen mener han blir gjort til syndebukk.

Sjøforsvaret mener ulykken skyldes en systemsvikt.

Skipssjefen mener at han det er urettferdig at vaktsjefen, hans underordnede, sitter på tiltalebenken.

Før ankesaken sa forsvarerne at nye vitner og opplysninger skulle bevise at systemfeil i Sjøforsvaret forårsaket ulykken.

Dette er Høgseth ikke enig i.

– Jeg tenker at det ikke har vært noen nye bevis. Det har vært mer av det samme. Alle disse anførslene var også framme og behandlet i tingretten, så slik vi vurderer det, er det ingen nye bevis, sier Benedikte Høgseth til NRK.

Nytt vitne

Et av de nye vitnene hadde forsket på skipsulykker. Han viste til at mange forskjellige faktorer som var til stede ved andre uønskede hendelser til sjøs, også var til stede i denne.

Kan det forklare at årsakene til ulykken er så sammensatt at vaktsjefen ikke kan straffes?

Nei, er det klare svaret til statsadvokaten.

Hun mener at slik informasjon bare er nyttig for å hindre at slike ting skal skje igjen.

– Det er samme type gjennomgang som Havarikommisjonen har drevet med. Dette er ikke noe man kan bruke for å si noe om årsak til ulykken, sier hun.

Ulykken skyldes tiltaltes uaktsomhet, slår hun fast.

120 dager

Aktor ber om 120 dagers betinget fengsel for vaktsjefen. Det er det samme som de ba om i tingretten.

– Det sentrale i denne saken, er ikke å få den tiltalte vaktsjefen idømt lengst mulig straff. Det sentrale er å få slått fast at sammenstøtet skyldes uaktsom navigering fra vaktsjefens side, sa Høgseth i retten.

Hun mener det var «som ved et under at menneskeliv ikke gikk tapt».

Selv om ingen omkom i ulykken, mener de at Sleipner-ulykken er den eneste sammenlignbare saken i norsk historie.

16 mennesker omkom da hurtigbåten Sleipner forliste i 1999. Kapteinen på båten ble dømt til seks måneders betinget fengsel.

– I vår sak førte vaktsjefen et høyteknologisk krigsskip, hadde med seg et erfarent brolag og ignorerte gjentatte faresignaler. Vi mener at hans grad av uaktsomhet er mer graverende enn den som ble utvist av kapteinen i Sleipner-saken. Samlet sett tilsier det at vi ikke kan ha lavere utgangspunkt, sier Høgseth.

Derimot er det formildende at det har tatt så lang tid før saken har kommet opp for retten. Den var ferdig etterforsket sommeren 2020, men kom ikke opp for retten før i januar 2023.

Forsvarer Christian Lundin sier til NRK at de kommer til å be om full frifinnelse av vaktsjefen. Dersom de taper saken, utelukker han ikke en anke til Høyesterett, men Lundin vil ikke forskuttere dette. Man kan anke til Høyesterett for saksbehandlingsfeil, lovanvendelse og straffutmåling.