«Helge Ingstad» i gang igjen i retten: – Vaktsjefen var ingen slabbedask

Alle er enige om at vaktsjefen gjorde feil da fregatten «Helge Ingstad» kolliderte med et tankskip i Hjeltefjorden, 8. november 2018.

Men kan han straffes for feilene han gjorde?

Det er det sentrale spørsmålet i Gulating lagmannsrett.

Vaktsjefen ble av tingretten dømt til 60 dagers betinget fengsel. Han anket saken, fordi han mener han er uskyldig.

Feilene han begikk, skyldes en påstått systemsvikt i Sjøforsvaret, mener han.

– Det er klart at han opplever saken som en stor belastning. Han opplever å ha blitt plukket ut som en syndebukk. Vi skal vise hvorfor han gjorde som han gjorde, sier Christian Lundin, som er mannens forsvarer.

– Ingen slabbedask

– Ærede rett. Tiltalte erkjenner at han gjorde feil. Samtidig: Han gjorde så godt han kunne, sa forsvarer Christian Lundin da han åpnet sitt innledningsforedrag.

Partene er altså enige om at fregatten brøt med en rekke sjøveisregler ulykkesnatten.

Rettssaken blir derfor kortere nå enn i tingretten.

Forsvarerne sier at de i større grad enn tidligere skal fokusere på hvordan og hvorfor vaktsjefen begikk feilene.

De mener at han ikke kan klandres for feil forståelse av situasjonen.

– Han var ingen slabbedask som var på mobilen eller var i bakrus. Han fulgte med på navigeringen, men var i villfarelse. Han var i faktisk villfarelse fram til det var for sent, sa Lundin.

Forsvarerne mener at de har nye opplysninger som vil vise at det skyldes en systemsvikt. De kaller inn fire nye vitner:

• en tidligere sikkerhetssjef i Sjøforsvaret
• den som var ansvarlig for opplæringen av vaktsjefen
• to forskere som har undersøkt ulykker og nestenulykker i Sjøforsvaret

Avviste «syndebukk»-stempel

Statsadvokatene Benedikte Høgseth og Magne Kvamme Sylta mener at vaktsjefen kan straffes.

Ulykken skjedde på natten til 8. november 2018. Det var mørkt, men klart vær.

Fregatten KNM «Helge Ingstad» hadde deltatt i en Nato-øvelse i Nord-Norge, da fregatten seilte inn i Hjeltefjorden. Med flere oljeanlegg langs fjorden, er dette sjøstrekket trafikkert.

Vaktsjefen rapporterte ikke til sjøtrafikksentralen da de seilte inn i området, han fulgte ikke med radaren, seilte uten å være synlig på AIS, og forstod ikke at det var et tankskip som kom imot ham.

Vaktsjefen endret også kursen med ti grader, for å unngå lyset han trodde var land. Dette gjorde han uten å undersøke hva lyset foran ham var.

Lyset var tankskipet «Sola TS», som kom imot fregatten.

At vaktsjefen er en syndebukk, altså en som alene må ta skylden for synder flere har gjort, blir kontant avvist av aktoratet.

– Det er ikke grunnlag for påstanden om at han er gjort til syndebukk. Tiltalen er en naturlig konsekvens av hans handlinger, eller unnlatelse av handlinger. Syndebukk-påstanden er retorisk enkel, men rettslig gal, når sakens beviser faktisk ikke gir grunnlag for tiltalte mot andre personer, sa statsadvokat Benedikte Høgseth.

I innledningsforedraget sa Høgseth at selv om en feil kan forklares, vil ikke det fjerne ansvaret en enkeltperson har.

– Alle feil kan i prinsippet forklares i en større, bakenforliggende årsak, sa hun.

– Rammet Norge som nasjon hardt

Aktoratet poengterte hvor stor betydning ulykken har hatt. Etter ulykken gikk fregatten på grunn, og forliste. En redningsaksjon ble satt i verk, men fregatten kunne ikke reddes.

– Ulykken rammet Norge som nasjon hardt, både økonomisk og forsvarsmessig, sier aktor Magne Kvamme Sylta i sitt innledningsforedrag.

Fregatten kostet i sin tid 4,3 milliarder kroner å bygge. Skrapmetallet ble solgt for 18 millioner kroner. I tillegg kostet redningsaksjonen rundt 750 millioner kroner.

– En femtedel av Norges fregattvåpen gikk tapt. Norges sjøforsvar stod tilbake med fire fregatter og svekket forsvarsevne, sier han.