Selv om politiet har hatt økt fokus på familievold de siste årene, synes det ikke på statistikken over partnerdrap i Norge. Fortsatt er det sånn at hvert fjerde drap blir begått av en partner eller ekspartner.
I ettertid har det vist seg at mange av ofrene søkte hjelp.
Av 49 partnerdrapssaker NRK har sett på i femårsperioden 2013 – 2017, var politiet involvert i minst 14 av sakene før drapet skjedde.
Tallet er sannsynligvis høyere. Flere av sakene er ikke behandlet ennå.
Noen av ofrene valgte også å anmelde den som senere skulle stå bak drapshandlingen.
NRK har skrevet om 38 år gamle Houda Lamsaouri som i 2016 anmeldte sin daværende ektemann for vold. Den 9. april i fjor ble hun funnet død på Notodden i Telemark. Da hadde datteren på ett og et halvt år vært alene i 18 timer.
Nå er eksmannen tiltalt for drap, samt for å ha hensatt en person i hjelpeløs tilstand.
Ett spørsmål som ofte melder seg etter slike drap, er om drapet kunne vært avverget.
Tok politiet ofrene på alvor? Ble sakene etterforsket godt nok? Ble det satt i gang beskyttelsestiltak og i så fall var de gode nok? Kunne noe vært gjort annerledes?
Politiet under lupen
Spesialenheten for politisaker har etterforsket politiarbeidet i flere partnerdrapssaker.
27 år gamle Nilofer Naseri ble drept av ektemannen på Melhus i Trøndelag 28. september 2015.
Naseri anmeldte ektemannen i juni 2015. Saken ble henlagt. 28. september anmeldte hun ham på nytt. Samme kveld ble hun drept.
Da saken ble gransket av Spesialenheten, så de at Naseris ektemann aldri ble kalt inn til avhør.
«Etterforskningen skjedde ikke med høy kvalitet», skrev spesialenheten i sin rapport.
Forsømmelsen ble ikke betraktet så alvorlig at Trøndelag politidistrikt ble ilagt foretaksstraff.
37 år gamle Pimsiri Songngam og hennes 12 år gamle sønn ble drept i Kirkenes natt til 29. august 2016.
Songngam ringte politiet uken før hun ble drept fordi hun var låst ute av leiligheten. Hun var også på politihuset tre dager før hun ble drept.
Ifølge politiet ble Songngam spurt om hun var utsatt for vold av ektemannen, noe hun skal ha benektet. Politiet visste imidlertid at hun hadde planlagt å flytte inn på krisesenteret i Kirkenes. Dit kom hun aldri. Dagen før hun skulle flytte, ble hun drept.
I denne saken ble det reist spørsmål om politiets kontakt med Songngam i forkant av dobbeltdrapet.
Spesialenheten konkluderte med at politiet ikke hadde handlet straffbart ved å ikke starte etterforskning på bakgrunn av Pimsiris henvendelser.
Spesialenheten henla saken, noe de begrunnet med at de ikke fant det bevist utover rimelig tvil at ansatte i politiet eller politidistriktet hadde opptrådt straffbart.
71 år gamle John Gerhard Steen ble funnet drept i Langesund den 28. januar 2014.
Steen hadde tidligere anmeldt ekssamboeren for vold tre ganger. Alle anmeldelsene ble henlagt fordi det var tvil om ekssamboeren var tilregnelig. 6. november 2013 anmeldte han henne på nytt. I et avhør den 19. desember, ga Steen uttrykk for at han ville at kvinnen skulle ilegges besøksforbud. Det ble aldri gjort.
Litt over én måned senere ble Steen funnet drept i en kommunal omsorgsbolig.
I denne saken ble Spesialenheten koblet inn blant annet for å undersøkte hvorfor politiet ikke tok stilling til spørsmålet om besøksforbud.
Spesialenheten fant ut at det sannsynligvis skyldtes en kommunikasjonssvikt, og konkluderte med at det ikke var grunnlag for å sikte noen for uforstand i tjenesten.
Helsetilsynet så også nærmere på denne saken. Både Sykehuset Telemark og det lokale helsevesenet fikk kritikk. Helsetilsynet påpekte blant annet mangel på dokumentert voldsrisikovurdering fra sykehusets side.
Kvinnen ble dømt til psykisk helsevern.
Flere beskyttelsestiltak
Politiet har flere tiltak som kan settes i verk for å beskytte personer som blir utsatt for vold eller trusler.
Det kan blant annet ilegges besøksforbud, som har som hensikt å hindre en person i å nærme seg eller ta kontakt med den som er utsatt. En ny rapport viser imidlertid at besøksforbud ikke håndheves godt nok og derfor ikke gir tilstrekkelig beskyttelse.
Den utsatte kan også få voldsalarm med direkte kontakt til politiet.
Felles for besøksforbud og voldsalarm, er at det ikke er nødvendig å levere en anmeldelse for å få iverksatt tiltakene. Politiet skal ta stilling til om tiltakene kan tas i bruk.
I 2013 ble det også mulig å få omvendt voldsalarm som innebærer at voldsutøveren får en elektronisk fotlenke som utløser alarm hos politiet dersom personen går inn i et forbudt område.
Omvendt voldsalarm gjør det mulig å rykke ut før voldsutøveren kommer nær den utsatte. Det gjør det lettere å hindre alvorlige hendelser enn ved bruk av vanlig voldsalarm.
Det stilles imidlertid strengere krav for bruk av omvendt voldsalarm. Dette tiltaket kan bare settes i verk etter en lovovertredelse. Det må altså foreligge en dom i forkant. Hittil er det svært få her til lands som har blitt dømt til å bære omvendt voldsalarm.
Tre av de fire drapsofrene som nevnes i denne saken, hadde ikke noen av disse beskyttelsestiltakene på tidspunktet de ble drept. Nilofer Naseri hadde voldsalarm.
Rekord i antall henleggelser
Et annet aspekt ved slike saker, er hva som skjer med leverte anmeldelser.
Houda Lamsaouris historie utpeker seg med tanke på at hun ikke var den eneste som anmeldte gjerningsmannen. Det gjorde også mannens tidligere kone.
Begge sakene ble henlagt.
Nilofer Naseri og John Gerhard Steen valgte også å anmelde. Alle anmeldelsene politiet hadde behandlet, ble henlagt.
Det er det som hender med de aller fleste saker som omhandler vold i nære relasjoner, og antall henleggelser øker for hvert år som går.
Statistisk sentralbyrås oversikt over etterforskede lovbrudd viser at politiet i 2017 behandlet 2714 saker kodet som «mishandling i nære relasjoner».
2032 eller 75 prosent av sakene ble henlagt på grunn av «bevisets stilling». Det er ny rekord i antall henleggelser av slike saker.
Rekorden kommer på tross av at politiet for første gang behandlet færre slike saker enn året i forveien.
Tiltale ble tatt ut i 535 saker.
Burde det vært gjort i flere saker?
Flere NRK tidligere har vært i kontakt med, mener terskelen for å få slike saker i retten er altfor høy.
Et satsingsområde
Det er flere år siden regjeringen første gang uttalte at vold i nære relasjoner er et viktig satsingsområde fordi det har et betydelig omfang og utgjør både et kriminalitets- og folkehelseproblem.
Siden da har flere ting blitt gjort.
I 2011 begynte politistasjoner å ta i bruk risikovurderingsverktøyet SARA (Spousal Assault Risk Assessment Guide).
Det er et verktøy som skal hjelpe politiet til å vurdere risikonivået for fremtidig vold og hvor alvorlig volden kan bli. Kategoriene som benyttes er lav, middels, høy og ekstrem risiko. Det siste innebærer drapsfare. I 2014 var SARA innført i samtlige politidistrikt.
Dette verktøyet ble imidlertid ikke brukt da Pimsiri Songngam (37) kontaktet politiet få dager før hun og hennes 12 år gamle sønn ble drept av Pimsiris norske ektemann.
I 2014 ble det også etablert et femårig forskningsprogram om vold i nære relasjoner.
Regjeringen ga oppdraget til velferdsforskningsinstituttet NOVA og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
Forskningen skal gi myndighetene grunnlag for å iverksette flere tiltak for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner.
Programmet som startet i 2014 skulle egentlig avsluttes i september i år, men er forlenget med fem år.
Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) sier at det også er satt i gang andre tiltak.
Ifølge ham jobbes det blant annet med å styrke fagmiljøene i politiet på dette feltet.
Han mener også at innføringen av «Felles straffesaksinntak» (FSI), som ble innført i politidistriktene i 2017, kan være et viktig tiltak.
Prosjektet har som mål å sørge for bedre prioritering og kvalitetssikring av straffesaker i startfasen.
– Dette vil gjøre at saker raskere blir prioritert, samt at innhenting av bevis og avhør kan skje på et tidligere tidspunkt. Erfaring viser at dette ofte er avgjørende for å klare å føre disse sakene for retten, sier Wara.
Skal granske partnerdrap
I fjor satte Justisdepartementet også ned et utvalg som skal granske partnerdrap.
Målet er å finne ut av hvorfor så mange «varslede» drap ikke forhindres.
– Hensikten er å avdekke om, i hvilken grad og eventuelt på hvilken måte det har forekommet svikt i det offentlige tjenesteapparatet i forkant av drapene, sier justisministeren.
Wara tror det er mulig å gjøre noe for å hindre partnerdrap.
Han sier at disse drapene sjelden skjer uten forvarsel og mener derfor det er et stort potensial i å forebygge bedre og mer systematisk.
87 personer har blitt drept av sin parter eller ekspartner i løpet av de ti siste årene.