Tall fra Politidirektoratet viser at domstolene har i 12 saker dømt voldspersonen til å gå med alarm, for å hindre vold mot et offer. I dag går fem personer i Norge med en elektronisk fotlenke etter dom for vold. Systemet ble innført i 2013.
Fotlenken overvåkes og dersom den dømte går inn et geografisk begrenset området hvor det er forbudt å være, blir politiet alarmert. I Agder er det bare to dommer der voldsutøver har gått med en såkalt omvendt voldsalarm.
Vil at gjerningsmann skal ha alarmen
Faglig leder ved Vest-Agder krisesenter, Tove Hægg Versland, mener flere voldsutøvere bør gå med alarm og ikke bare voldsofferet.
– Nå har voldsofferet båret denne byrden i så mange år. Nå må byrden legges over på dem som utøver volden, sier Versland til NRK.
Tove Hægg Versland i Vest-Agder krisesenter mener at byrden må legges på voldsutøver nå.
Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRKHun får støtte av Krisesentersekretariatet og daglig leder Tove Smaadahl. Hun understreker at en omvendt voldsalarm må kun avsies ved dom.
– Politiet bør fremme spørsmålet om en slik alarm i en tiltale. Så lenge besøksforbud er brutt, så kan man bli dømt til å gå med omvendt voldsalarm. Erfaringene fra politidistriktene som har brukt dette, så har det hatt en stor effekt og gitt en god beskyttelse, mener Smaadahl.
Tove Smaadahl mener politiet bør ta med omvendt voldsalarm i tiltalen til voldsutøvere, dersom de har brutt besøksforbudet flere ganger.
Foto: Kjersti Strømmen / NRKStrenge krav
Familievoldskoordinator i Agder politidistrikt, Einar Skarpeid, sier det er store krav før en domstol går med på å gi voldsutøver en fotlenke som kan overvåkes.
– Hvorfor har så få voldsutøvere blitt idømt å gå med en slik alarm?
– Det skyldes at det kreves mye etter lovverket å iverksette omvendt voldsalarm, mener Skarpeid.
Familievoldskoordinator i Agder politidistrikt, Einar Skarpeid, ønsker seg et lovverk der politiet kan ta i bruk omvendt voldsalarm.
Foto: Elisabeth Sandve / NRKPolitiet må be om alarm oftere
Han ønsker at en slik alarm kunne ha blitt satt inn umiddelbart etter en voldsutøvelse fordi det tar ofte lang tid før sakene havner i retten.
– Etter voldsepisoden er ofte den farligste fasen, mener Skarpeid.
Han mener politiet bør bli flinkere til å be om omvendt voldsalarm.
– Vi har hatt noen saker der vi har forsøkt å bruke de fleste beskyttelsestiltakene vi har, men når ikke det har nyttet, så har vi brukt omvendt voldsalarm. Vi skulle nok ha vært flinkere å bruke dette enn de to sakene vi har hatt, sier Skarpeid.
Han sier at i sakene der politiet har en høy trusselvurdering av voldsutøver, skulle han gjerne hatt en omvendt voldsalarm umiddelbart.