– Politiet kunne ha stoppet ham

17. januar 2010: Utad framstår vi nok som en perfekt familie, men folk skulle bare ha visst hvor ille jeg har det. Jeg har aldri fortalt det til noen. Jeg vil bare finne et hus til meg og barna og ikke ha noe med ham å gjøre. Hvorfor forlater jeg ham bare ikke? Fordi jeg er livredd for hva han kan finne på.

«Nina» skriver på den første siden i en blogg. Bloggen er lukket for andre. Den er først og fremst ment for henne seg selv. Hun trenger å samle tankene.

Mannen hun skriver om er ektemannen hun har vært gift med i 15 år og som hun har tre barn sammen med.

Når NRK er i kontakt med Nina ni år senere, er den samme mannen tiltalt for drap på en annen kvinne og for å ha etterlatt en person i hjelpeløs tilstand.

Drapsofferet Houda Lamsaouri, ble funnet død på Notodden i april 2018. Hun ble 38 år gammel.

Nina kjente henne ikke, men visste godt hvem hun var.

– Min søster i skjebnen mistet livet. Det er ufattelig vondt å tenke på, sier hun.

Houda Lamsaouri har ingen stemme lenger. Det har Nina. Derfor ønsker hun å fortelle. Hun vet at de opplevde liknende ting.

Ninas eksmann og hans advokat Cecilie Nakstad har fått tilsendt hele denne historien og fått mulighet til å kommentere det som kommer fram.

I en e-post til NRK skriver advokaten at hverken hun eller hennes klient ønsker å si noe om saken i media.

– Mye av det som omtales vil være et sentralt tema under rettssaken og vi vil ikke forhåndsprosedere eller kommentere, sier Nakstad.

Det eneste hun vil si er at mannen nekter straffskyld.

Ville bestemme

Nina var bare 17 år gammel da hun møtte mannen som hun giftet seg med to år senere.

Hun forteller at ektemannen var svært sjarmerende, men at hun tidlig oppdaget at han ville bestemme over henne og at han forventet at hun innrettet seg etter det.

Nina sier at om hun gjorde noe han ikke likte, viste han tydelig sin misnøye. I begynnelsen reagerte han med å bli helt taus, noe han kunne være i flere dager.

Ifølge Nina var stemningen uutholdelig til hun ba om unnskyldning. Da hun gjorde det, ble ektemannen lettere å ha med å gjøre. Hun visste imidlertid aldri hvor lenge det ville vare. For snart hadde hun, uten å være klar over det selv, gjort en ny feil. Hva som var feil, forandret seg stadig.

I årenes løp ble det mange runddanser som fulgte det samme mønsteret.

Da Nina skrev sine første bloggtekster, begynte hun også å stille spørsmål ved hvordan ekteskapet fungerte.

Testen

Nina lette etter svar på nettet. På én av nettsidene hun var innom, kom hun over en liste over typiske trekk ved personer som blir utsatt for psykisk mishandling:

Ditt liv handler om å prøve å forstå hva han vil og hvordan du kan gjøre ham fornøyd.

Nina kjente seg igjen og skrev ned en kommentar:

«Jeg kan nesten aldri forstå hva jeg har gjort feil, selv om det tydeligvis er helt åpenbart for ham.»

Hun leste neste beskrivelse:

Du vet ikke akkurat hva som er problemet med forholdet, men du fortsetter å prøve å reparere det.

Hun skrev:

«Tenk så mange ganger jeg har skrevet lister over ting jeg skal forbedre.»

Lista inneholdt 23 punkter. Nina kjente seg igjen i 21, blant annet at hun alltid var på vakt så hun ikke skulle gjøre noe som opprørte ektemannen, at hun hadde mistet troen på seg selv og at hun tvilte på sin egen oppfattelsesevne og forstand.

Det stemte også at hun følte seg ille til mote når hun var sammen med ektemannen, men at hun likevel elsket ham.

«Absolutt», kommenterte Nina før hun leste oppsummeringen:

Om du kjenner deg igjen i bare noen av eksemplene, er du med stor sannsynlighet utsatt for psykisk mishandling av din partner. Psykisk mishandling etterlater ingen blåmerker eller benbrudd, men det bryter ned ditt indre. Mishandlingen trappes som regel opp. Det er ikke uvanlig at den som mishandler psykisk begynner å ta til fysisk vold etter hvert. (forkortet)

Nina hevder at hun kort tid etter dette selv ble utsatt for vold. Dagen etter skrev hun om hendelsen i bloggen.

12. april 2010: Det virker som et mareritt, men jeg innser at det er sant. Jeg kjenner meg krenket både psykisk og fysisk. I natt fantaserte jeg om å gå til politiet og anmelde ham, men jeg tør ikke.

Selv om Nina var knust etter hendelsen, ble hun hos ektemannen. Hun sier at forholdet ble bedre. I nesten ett år gikk det såpass bra at hun tok seg i å tenke at det kanskje skulle bli bra for alltid, slik hun hadde tenkt mange ganger tidligere.

Så begynte problemene igjen.

Det skal ha skjedd etter at ektemannen hadde begynt å studere et annet sted og bodde på hybel. Under en Skype-samtale der ektemannen fortalte at han snart skulle komme hjem en tur, reagerte Nina ikke som han ønsket.

24. mars 2011: Forsøkte å be om unnskyldning, men nei. Nå skal han forlate meg og ta med seg barna til studiestedet. Jeg kan bare dra til helvete. Jeg er bare dritt osv.

Valget

I dagene som kom, hadde Nina mye å tenke på. Hvis ektemannen mente alvor med å forlate henne, hva skulle hun gjøre da? Ønsket hun å stoppe det eller skulle hun bare la det skje?

På den ene siden hadde han vært en del av hele hennes voksne liv. I gode perioder var han en god ektemann og pappa.

Men så var det alt det andre, kontrollbehovet og hva det førte med seg.

Og hva med barna? Hva var best for dem? Skulle hun ta med seg dem og dra? Hva ville skje da?

Ifølge Nina hadde ektemannen flere ganger truet med å hevne seg om noen tok barna fra ham.

Nina følte seg alene. Derfor bestemte hun seg for å åpne bloggen for andre. Hun trengte andre synspunkt. Flere leste. Noen la igjen en kommentar.

Én skrev at hun burde søke hjelp. En annen en skrev at hun trodde Nina innerst inne visste hva hun burde gjøre for å slutt på mishandlingen.

Én som leste Ninas blogg, var Mariah. Hun kjente seg igjen.

Mariah skrev at hun hadde levd i et forhold med mishandling, men at hun hadde klart å komme seg ut av det.

Hun oppfordret Nina til å bryte med ektemannen.

Tross samstemte tilbakemeldinger, var Nina fortsatt i villrede over hva hun skulle gjøre.

I april 2011 skjedde det imidlertid noe.

9. april 2011: Jeg har hele tiden tenkt at det han gjør ikke er så farlig, for i perioder er han jo snill. Nå har jeg innsett at de gode periodene ikke kan tilgi det han har gjort.

Få dager etter tok Nina en endelig beslutning.

14. april 2011: Jeg har bestemt meg. Jeg vil ikke godta mer. Om det oppstår en nødssituasjon, må jeg bort.

Selv om Nina nå var fast bestemt på å bryte med ektemannen, klarte hun ikke å gjøre det umiddelbart.

1. mai 2011: Hva er det som gjør at jeg ikke bare pakker og flytter. Det som dominerer er redsel for fremtiden. Hva mener han med at han kan bli min verste fiende?

Det skulle bli høst før Nina klarte å ta det endelige steget.

I september skrev hun under separasjonspapirene som ble videresendt til ektemannen på studiestedet.

I oktober da ektemannen kom hjem én uke tidligere enn planlagt, valgte hun å overnatte hos venner. Det var også da hun for første gang tok kontakt med politiet i Harstad.

8. oktober 2011 fortalte hun politiet at hun var redd for ektemannen og at hun trengte hjelp til å hente noe hjemme.

Politiet ble med henne hjem.

I januar 2012 flyttet Nina fra ektemannen for godt. Samme måned anmeldte hun ham for vold.

I avhør hos politiet fortalte hun om psykisk og fysisk mishandling gjennom flere år. Ektemannen ble også avhørt, samt ett av barna.

Skuffelsen

Nina trodde anmeldelsen ville få konsekvenser for ektemannen. Hun sier at en politiadvokat hadde fortalt henne at staten hadde pålagt politiet å prioritere familievoldssaker.

Skuffelsen var derfor stor da hun åpnet brevet som dumpet ned i postkassen sommeren 2012.

I brevet datert 6. juni 2012 sto det:

«De underrettes om at mistenktes forhold er henlagt på bevisets stilling.»

De fleste anmeldelser av saker om vold i nære relasjoner ender slik. De siste tallene viser at tre av fire saker blir henlagt.

Eksmannen gikk til rettssak for å få omsorgen for barna. I sakspapirene er det vedlagt rapporter fra en sakkyndig psykolog som beskriver mor som en stabil omsorgsperson og far som en person som kanskje har tanker som ikke har sin rot i virkeligheten.

I to rettsinstanser ble det slått fast at mor skulle ha omsorg for de to yngste barna.

Retten skrev følgende om mannen:

«Lagmannsretten ser ikke bort fra at noen hendelser skyldes at han kan ha vært inne i en spesielt vanskelig periode, men bevisførselen har vist at mange av hendelsene mest sannsynlig må tilskrives trekk ved hans personlighet.»

Den andre kvinnen

I 2014 fikk Nina vite at eksmannen skulle gifte seg på, denne gangen med en kvinne fra Marokko. Kvinnen som het Houda Lamsaouri, flyttet etter en tid inn hos sin nye ektemann i Harstad.

Nina hadde ingen ting med henne å gjøre, men fikk etter hvert vite at hun også hadde anmeldt ektemannen for vold.

Nina ble innkalt til avhør i forbindelse med saken, der hun fikk konkrete spørsmål om eksmannen. Hun fikk inntrykk av at dette var ting Lamasouri hadde fortalt og at politiet ville vite om hun hadde opplevd noe av det samme.

Nina svarte bekreftende på flere av spørsmålene.

I likhet med Ninas anmeldelse, ble Lamsaouris anmeldelse også henlagt. Henleggelsen ble påklaget, men statsadvokaten som behandlet klagen opprettholdt politiets henleggelse.

I september 2016, mens Lamsaouri bodde på krisesenteret i Harstad, fødte hun en datter. I desember flyttet hun til Notodden.

I oktober året etter ble Nina igjen spurt ut om sine erfaringer med eksmannen, denne gangen i forbindelse med at eksmannen hadde reist en barnefordelingssak mot Lamsaouri.

Dødsbudskapet

Nina hørte ikke noe mer om saken før hun fikk en telefon i april 2018.

Det var en advokatfullmektig som ringte angående en søknad om pass til barna, som eksmannen hadde nektet å signere på. Nina fikk beskjed om at saken ble lagt på is på grunn av det som hadde skjedd.

Nina skjønte ikke hva advokaten mente og spurte om hva som hadde skjedd.

Da fikk hun vite at Houda Lamsaouri var funnet død på Notodden.

Advokatfullmektigen fortalte også at politiet hadde pågrepet én person i saken. Navnet Nina fikk oppgitt, rystet henne. Det var hennes egen og Lamsaouris tidligere ektemann.

– Det må være den jævligste beskjeden jeg noen gang har fått. Da jeg leste om saken, følte jeg at det var meg selv jeg leste om. Jeg måtte si til meg selv: «Det er ikke meg. Jeg lever», sier Nina.

38 år gamle Houda Lamsaouri ble funnet død i en kjellertrapp i bygningen hun bodde i på Notodden. Hennes ett og et halvt år gamle datter ble funnet i gangen vegg i vegg. Da hadde hun vært alene i 18 timer.

– Hvordan kunne det skje?

I ettertid har Nina tenkt mye på Lamsaouri og datteren.

Hun sier at hun ikke kan begripe hvordan det som skjedde på Notodden kunne skje.

– Hvorfor gjorde ikke politiet noe? Hvorfor tok de ikke Houda på alvor da hun kom og fortalte akkurat det samme som jeg hadde fortalt flere år tidligere, spør Nina.

Leder for etterforskningsseksjonen i Troms politidistrikt Morten Hole, bekrefter at «Nina» og Houda Lamsaouri fortalte sammenfallende historier om mannen som nå er tiltalt for drap.

– Begge fortalte om både psykisk og fysisk mishandling, sier han.

Nina skjønner ikke hvordan politiet som satt med disse opplysningene, kunne henlegge Lamsaouris sak.

Påtaleleder ved retts- og påtaleenheten i Troms politidistrikt, Einar Sparboe Lysnes, sier at saken ble henlagt etter en totalvurdering av bevisene.

– Vurderingen fra både politiadvokaten og statsadvokaten var at bevisene ikke holdt til å ta ut en tiltale, sier han.

– Har det noen betydning at to kvinner anmelder samme mann for samme forhold?

– Det vil alltid være en relevant opplysning og det er klart at påtalemyndigheten vurderte disse opplysningene før Lamsaouris sak ble henlagt, sier Lysnes.

Når det gjelder etterforskningen sier Lysnes at politiet foretok etterforskningsskrittene som normalt gjøres i slike saker og at de tok sakene på alvor.

Reagerer på politiets vurderinger

Nina stiller imidlertid spørsmål ved flere av politiets vurderinger etter at hun anmeldte ektemannen.

Hun mener det er kritikkverdig at politiet kun avhørte ett av de tre barna hennes før de henla saken.

Nina forteller også om en dom hun fikk. Bakgrunnen var at eksmannen hadde fått tak i hennes telefon som han kopierte informasjon fra og videresendte til andre.

Da Nina oppsøkte mannen på hans arbeidsplass for å få tilbake telefonen, ble det håndgemeng som førte til skader på en dør og en knust gjenstand. Eksmannen beskyldte henne også for å ha brukket fingeren hans.

I denne saken var det et vitne som hadde sett opptrinnet, samt et fysisk bevis. Utfallet var at Nina ble idømt en bot på 9 000 kroner.

Nina reagerer på hvordan politiet vurderte anmeldelsene. Da hun anmeldte eksmannen, følte hun at hun møtte motstand. Det endte med at saken ble henlagt. Da han anmeldte henne, ble hun dømt.

– Det virket som om det var enklere for politiet å straffe meg, sier hun.

– De kunne ha stoppet ham

Nina føler at politiet først tok henne på alvor etter at Houda Lamsaouri ble funnet død. Tre dager etter, ble hun kalt inn til politiet som ønsket bakgrunnsinformasjon.

Ifølge Nina fortalte hun akkurat det samme som hun hadde gjort flere år tidligere.

– Jeg la ikke skjul på at jeg syntes drapet var et resultat av politiets vurderinger i disse sakene. De kunne ha stoppet ham, sier hun.

Eksmannen har vært i fengsel siden han i april ble siktet for forsettlig drap på Houda Lamsaouri. Nå er han tiltalt og risikerer en straff på 21 års fengsel. Skyldspørsmålet er det retten som skal ta stilling til.

Bloggen som NRK har tatt utgangspunkt i denne saken, har politiet også hatt tilgang til.