Torsdag ble ansatte og pasienter på Vitalis Helse Kragerø informert om at tilbudet forsvinner fra 1. juni.
Årsaken til nedleggelsen er at regjeringen fra nyttår fjernet ordningen med «Fritt behandlingsvalg».
De kan derfor ikke lenger fakturere sykehusene og står dermed uten økonomisk støtte til videre drift.
– Pasientene er usikre på fremtiden. Det ble mange krevende støttesamtaler da vedtaket kom, sier Mimmi Charlotte Kvam.
Hun er idrettspedagog og en av rundt 50 ansatte som mister jobben når den private rus- og psykiatriinstitusjonen med 46 døgnplasser legges ned.
– Dette er trist. Det påvirker både ansatte og pasienter, sier Kvam.
– Sa aldri nei
Per-Kristian Bolærn Jensen fra Tønsberg reagerer sterkt på avgjørelsen.
Han var tungt alkoholisert da han fikk plass på behandlingstilbudet til Vitalis i Kragerø tilbake i august 2019. Han ble værende i 15 måneder.
– Oppholdet reddet livet mitt. Jeg har vært edru siden dagen jeg kom inn på Vitalis. Jeg har fått et helt nytt liv, sier han til NRK.
I dag er Jensen i fast jobb, og har lagt alkoholen bak seg.
– For meg var det avgjørende at jeg fikk plass da jeg trengte det. Ikke minst at jeg fikk god tid. Du snur ikke et liv på tre måneder, sier han.
45-åringen synes det er tragisk at tilbudet nå skal legges ned.
I dag går tankene hans til både nåværende brukere og ansatte.
– De har hjulpet så mange. De sa aldri nei. Dette er bare trist, mener han.
Flere må legge ned
Også andre steder i landet har private aktører varslet at de må legge ned sine behandlingstilbud.
- I Vestland kan 110 døgnplasser forsvinne, skriver rus.no.
- Hos Modum bad i Viken forsvinner 3000 liggedøgn
- I Trøndelag fortviler pasient over å miste sitt tilbud
- Vangseter behandlingssenter på Jevnaker varsler stengte dører, skriver VG.
Helsepolitisk talsmann for Frp, Bård Hoksrud, reagerer på regjeringens politikk.
– Det som er tragisk er at helsekøene vokser og så er svaret fra regjeringen dette, sier Hoksrud.
– Svekker offentlige sykehus
I høst varslet regjeringen at de ville avvikle ordningen med fritt behandlingsvalg. Begrunnelsen var at ordningen har bidratt til å svekke de offentlige sykehusene, uttalte Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkhol (Ap) i desember.
– Fritt behandlingsvalg har i liten grad oppnådd formålet om å få ned ventetidene eller gjort helsetjenesten mer effektiv, mener Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Jone Blikra.
Solberg-regjeringen åpnet i 2015 for at private helseforetak kunne starte nye behandlingstilbud.
– Det var dette vi ville. Vi vil gi et bedre tilbud til pasientene, sier Jone Blikra. Han er stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet.
De ansatte ved Vitalis er uenige.
– Dette er et av flere gode tilbud som har blitt skapt på grunn av denne ordningen, sier Håvard Hogstad-Erikstein. Han er tillitsvalgt ved Vitalis i Kragerø.
Betaler millionbeløp til private
I Telemark kom det flere nye, private institusjoner i løpet av få år da ordningen ble innført.
Allerede i 2017 betalte sykehuset rundt 17 millioner til private helseforetak. For 2022 ble utgiftene til fritt behandlingsvalg i underkant av 60 millioner.
Over 80 prosent går til rusbehandling i private helseforetak.
Direktør ved Sykehuset i Telemark, Tom Helge Rønning, har lenge vært kritisk til ordningen.
– Pengene går ut fra vårt budsjett uten at vi kan påvirke verken innhold eller lengde på behandlingen.
Sykehusdirektøren er glad ordningen med fritt behandlingsvalg avvikles.
– Det gjør at vi kan utvikle god tjenester til disse pasientene i samarbeid med de tjenesteleverandørene vi har, sier Rønning.
Vil gi dagbehandling
Private institusjoner skal fortsatt få gjøre avtaler med de regionale helseforetakene. Men det blir ikke lenger fritt fram å starte et tilbud uten en rammeavtale med et helseforetak.
Det skriver Varden, som omtalte saken først.