Flere kritiske til privat rusbehandling: «Sebastian» føler seg lurt

«Sebastian» mener han ble lovet individuell oppfølging, et rikt aktivitetstilbud, sunn mat og tilgang på personlig trener. I realiteten var ikke noe av dette på plass på rusbehandlingen, hevder han.

Han legger til at det var små porsjoner mat, og at det noen ganger ikke var nok mat til alle pasientene.

Som 17-åring ble Sebastian alkoholavhengig. Han ba tidlig om hjelp, og fikk det.

NRK kjenner Sebastian sin identitet, men han ønsker å være anonym av hensyn til livssituasjon og fremtidige jobbmuligheter.

I årene som fulgte prøvde han utallige former for rusbehandling, forteller mannen som nå er i 30-årene.

Ingenting fungerte for ham før det første møte med Anonyme Alkoholikere og deres 12-trinnsmetode.

Han søkte seg derfor til en privat rusklinikk. De tilbydde et liknende behandlingsopplegg gjennom ordningen fritt behandlingsvalg. Der var han på et lengre opphold det siste året.

Opplevelsen på rusklinikken skulle bli en helt annen enn det han hadde sett for seg.

Lav bemanning

Ifølge Sebastian var bemanningen på rusklinikken lav. Den individuelle oppfølgingen han ble lovet fantes ikke.

Dersom en pasient ønsket å prate med psykolog eller lege, måtte det meldes fra om foran hele pasientgruppen på morgenmøter. Ofte måtte han også oppgi årsak. Det var derfor få som spurte om å prate med en spesialist.

I kombinasjon med lite mat og få aktiviteter ble flere av pasientene skuffet, ifølge Sebastian.

– Vi som var der og uttrykte sterkt alle manglene til ansatte og ledelse, men vi ble ikke hørt.

Føler seg lurt

Sebastian betoner at det var mye bra med behandlingsoppholdet, både dedikerte ansatte og vellykket gruppeterapi.

Terapien ble gjennomført i grupper på ti pasienter med en terapeut til stede. Noen ganger hadde de gruppetimer uten terapeuter.

– Jeg følte alt gikk på økonomi og å spare kostnader. Man sitter med en følelse av å bli lurt, og med en følelse av å se gjennom fasaden deres.

Klinikken der Sebastian var innlagt har fått presentert kritikken og svarer blant annet dette på e-post:

«Det er veldig beklagelig at pasienten har denne opplevelsen ved klinikken og det er veldig trist at han opplevde at behandlingen var preget av å spare penger, noe som aldri har vært intensjon og heller ikke tilfelle.»

Videre skriver klinikken at de har hatt vansker med å rekruttere kvalifisert helsepersonell. Rutiner for kosthold er også endret.

En klinikksjef og en pasientkoordinator ved St. Olavs hospital i Trondheim mener de har grunn til å tro at det er flere helprivate rusinstitusjoner som ikke gir forsvarlig rusbehandling.

Har sendt tre varsler

Kristin Holum Smedsrud er klinikksjef for rus- og avhengighetsmedisin på St. Olavs hospital.

Sammen med Vibeke Alstadvald, pasientkoordinator i seksjon for regional analyse og pasientkoordinering ved St. Olav, er hun svært bekymret for flere av de helprivate institusjonene som pasientene deres sendes til.

Smedsrud og Alstadvald mener det er grunn til å tro at pasienter ikke får forsvarlig behandling på flere kommersielle institusjoner som tilbyr rusbehandling.

De erfarer at bemanningen er for lav, at det er mangel på nødvendige spesialister og at det faglige innholdet i behandlingen ikke er av høy nok kvalitet.

Bekymringene kommer fra samtaler med pasienter og behandlere på ulike helprivate institusjoner.

– Slik vi erfarer det så er det stor forskjell hos de private kommersielle bedriftene med tanke på bemanning og kompetanse, sier Smedsrud.

– Vi har jobbet veldig mange år for at ruspasientene skal få god og spesialisert behandling, og vi er bekymret for at dette er et tilbakeskritt for pasientene, sier Alstadvald.

Så langt har de sendt tre varsler til Statsforvalteren om ulike private rus- og psykiatriske institusjoner.

På en av institusjonene som de sendte varsel på, har det nylig blitt gjennomført et tilsyn.

Avvikene som ble avdekket på WeCare Levanger i Trøndelag betegnes som alvorlige av Statsforvalteren.

Ser alvorlig på avvikene

I november 2021 ble WeCare Levanger godkjent som tjenesteleverandør i ordningen fritt behandlingsvalg for å yte spesialisthelsetjenester innen psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

I februar er det folk fra kontrollorganet statsforvalteren på uanmeldt besøk til WeCare Levanger. Besøket kommer etter tre ulike bekymringsmeldinger.

– Ut fra de opplysningene vi hadde så fant vi ut at vi måtte foreta oss noe rimelig kjapt, sier assisterende fylkeslege Øyvind Alexandersen.

Under tilsynet finner de ut at bemanningen er for lav, det mangler både psykiater og psykologspesialist og at pasienter kun har tilgang på lege fra søndag til onsdag. Psykolog er kun til stede to ganger i uka.

– Vi ser veldig alvorlig på det vi fant, sier Alexandersen.

Assisterende fylkeslege forklarer viktigheten av å ha spesialister på en slik institusjon:

– Dersom en ortopedisk klinikk tilbyr hofteproteseoperasjoner og ikke har ortopeder, er det en åpenbar mangel ved tilbudet. På samme måte er det i dette tilfellet.

Wecare ønsker ikke å stille til intervju.

Anders S. Jullumstrø, regionsleder Wecare Trøndelag, skriver følgende i en e-post til NRK: «Funn gjort ved tilsyn er utbedret og dokumentasjon er oversendt statsforvalter. Dialogen går nå videre mellom oss og statsforvalter som kontrollorgan».

Følger ekstra med på private institusjoner

I Trøndelag har det vært to helprivate rus- og psykiatri-institusjoner som har hatt avtale gjennom fritt behandlingsvalg: WeCare Levanger og Koa Bjørnang.

Begge stedene har det blitt avdekket alvorlige avvik.

På Koa Bjørnang hadde Statsforvalteren et omfattende tilsyn der i 2017 etter varsel om at en pasient hadde tatt selvmord.

Der ble det også avdekket mangel på bemanning og spesialister til stede. I tillegg var det avvik i rutiner for hvordan helsehjelpen ble gitt, sier assisterende fylkeslege Øyvind Alexandersen.

Institusjonen ble lagt ned året etter.

Alexandersen sier andre statsforvaltere også har avdekket avvik på private rus- og psykiatri-institusjoner.

– Det totale bildet vi har, gjør at vi må følge ekstra med.

Positiv til alternative tilbud

Sebastian fullførte rusbehandlingen på den private klinikken og har nå vært edru i en lengre periode med god hjelp fra offentlige tilbud og ettervern i hjemkommunen.

– Det er det lengste jeg har greid i mitt voksne liv. Men det er fortsatt en lang vei å gå.

Selv om han er kritisk til behandlingen han fikk ved den private rusklinikken, presiserer han at han er svært positiv til at det finnes flere tilbud innen rusbehandling enn kun det offentlige.

Han skulle bare ønske at de useriøse aktørene ble luket vekk.

– Det som er verst med dette er ikke at skattebetaleres penger blir sløst, men at de ødelegger for alle de gode behandlingstilbudene som finnes i Norge. At det er noen aktører som tjener seg rike, og risikerer at vi ikke gir støtte til de genuine behandlingsplassene.