NRK Meny
Normal

Norske politifolk om dagens terrorberedskap: – Ikke bedre enn før 22. juli

Beredskapen i Norge har ikke blitt bedre siden 22. juli. Det sier over halvparten av de over 2400 politifolkene som har deltatt i en ny undersøkelse NRK har utført.

Regjeringa har brukt over 1,6 milliarder kroner på å bedre terrorberedskapen i Norge de siste to årene.

Det merker det store flertallet blant norske politimenn- og kvinner lite eller ingenting til, viser en NRK-undersøkelse hvor 2430 polititjenestemenn i Norge har svart.

– Politiet framstår som litt handlingslammet som etat. Vi bare venter på nye rapporter og nye utredninger på hvordan det skal bli, men vi gjør faktisk ingenting for å bli bedre eller styrke beredskapen, sier tillitsvalgt ved Fana politistasjon, Svein Rune Halleraker.

Nærmere sju av ti opplyser at de ikke har sett noen endring i terrorberedskapen siden 77 mennesker ble drept i Oslo og på Utøya sommeren for to år siden.

  • 67 prosent er helt eller delvis uenig i at terrorberedskapen er bedre nå enn før 22.7.
  • 78 prosent er helt eller delvis uenig i at politiets kommunikasjonssystemer er bedre slik at misforståelsene som oppsto 22. juli ikke vil skje igjen.
  • 73 prosent er helt eller delvis uenig i at politiet er bedre organisert til å håndtere store kriser og terror enn før 22.7.

Allerede under den nasjonale minnemarkeringen 21. august 2011 lovet statsminister Jens Stoltenberg at beredskapen skulle økes.

– God beredskap skaper trygghet, synlig politi skaper trygghet. Kontroller, øvelser, utstyr – alt dette skal vi ha, sa han i sin tale.

– Etaten framstår som handlingslammet

I tiden som fulgte har norsk politi fått mye verbal juling.

22. juli-kommisjonens rapport tegnet et bilde av etat som er preget av dårlig ledelse, dårlig kommunikasjon og manglende risikoforståelse.

Etter kritikken kom løftene.

Både justisminister Grete Faremo (Ap) og politiledelsen lovet at nå skal det satses. Politiet skulle bli bedre rustet mot terror.

På nettsidene til Justisdepartementet ligger tidslinjer og faktaark om hvordan staten har brukt over 1,6 milliarder kroner på å bedre beredskapen.

Artikkelen fortsetter under videoen:

Politiberedskap

NETT-TV: Se Dagsrevyens innslag om terrorberedskapen.

I de 25 månedene som er gått siden 22. juli er det skrevet en rekke utredninger, stortingsmeldinger og rapporter om hvordan norsk terrorberedskap skal styrkes.

Men politifolkene selv opplever at lite skjer.

– Det er ikke samsvar mellom det ledelsen og politidirektoratet sier, og det vi som har en opplevelse fra det virkelige liv sier. Og det bør være et tankekors, sier tillitsvalgt i politiet i Kristiansand, Geir Iversen.

Sprik mellom ledelse og ansatte

Et sentralt funn i 22. juli-kommisjonens arbeid var at kommunikasjonen i politiet fungerte for dårlig – både fra distrikt til distrikt og innad i de enkelte politidistriktene.

I undersøkelsen blir politifolkene bedt om å ta stilling til denne påstanden:

«Gjørv-kommisjonen beskrev 22.7 som en hendelse der dårlig kommunikasjon internt gjorde at ressursen ikke fant hverandre. Politiets kommunikasjonssystemer er bedre nå, slik at det ikke vil skje igjen».

Kun 0,5 prosent av de som svarer sier seg helt enig, mens 35 prosent sier seg helt uenig.

– Sambandsproblemene våre er de samme. Vi får ikke nødnett før om et år, og vi må klare oss med de samme relativt dårlige løsningene som i dag, med åpent samband som flere steder ikke har dekning, sier lokallagsleder i Politiets fellesforbund i Salten politidistrikt, Robin Johnsen.

Som NRK fortalte i går opplever det store flertallet av politimestrene i Norge at beredskapen har blitt litt eller mye bedre.

geir iversen tillitsvalgt i kr. sand politi

TANKEKORS: Geir Iversen i kristiansandspolitiet sier de trener noen flere timer i året, men at den generelle beredskapen ikke har økt.

Foto: NRK

Men tallene fra NRKs undersøkelse viser at politifolkene selv ikke opplever endringer på bakkenivå.

– Det er skremmende, at selv etter en så tragisk hendelse som 22. juli, så er det fortsatt ikke skjedd noe ute på gata blant politifolk som jobber i ordenstjeneste og kjører patrulje, sier Halleraker.

– Ikke mer våpentrening

Politifolk over hele landet har deltatt i NRKs undersøkelse. Det store flertallet, over 80 prosent, er såkalt IP-godkjent, som innebærer at de er i ordenstjeneste og kan bære våpen.

Regjeringa har bestemt at denne gruppa skal trene åtte timer mer på skarpe oppdrag hvert år, altså 48 timer.

Men hele 71 prosent er helt eller delvis uenig i påstanden «Jeg får nå mer våpentrening enn jeg hadde før 22.7».

Svein Rune Halleraker

MENER LITE HAR SKJEDD: Det er ikke mer trening på terrorberedskap eller våpentrening nå enn før 22. juli, sier tillitsvalgt Svein Rune Halleraker.

Foto: NRK

– Når det gjelder trening og opplæring for de operative mannskapene, så er den identisk med hvordan det var før 22. juli, hevder Halleraker i Hordaland.

41 prosent av politifolkene i undersøkelsen svarer imidlertid at de er bedre rustet til å håndtere «skyting-pågår-situasjoner».

Alt i alt sier kun 2,5 prosent seg helt enig i påstanden «jeg er bedre rustet til å delta i terrorbekjempelse av et terrorangrep nå enn jeg var før 22.7».

18 prosent er delvis enig, mens 55,2 sier seg helt eller delvis uenig.

– Vi trenger flere folk når det smeller

Når NRK snakker med politifolk rundt om i landet peker mange av dem på den samme svakheten i terrorberedskapen: Det er ikke nok mannskaper på jobb til å rykke ut når det smeller.

– Uten tvil så er den største utfordringen å få nok mannskaper inn i oppdraget så tidlig som overhodet mulig. I ytterste konsekvens kan det redde liv, sier fungerende leder ved ordensseksjonen i Vestoppland politidistrikt, Geir Morten Bjerkvold.

– Det er mange gjøremål i politihverdagen, og til enkelte tider er vi sårbare med lite personell. Vi har ikke flere å ta av. Den største utfordringen er å få flere folk til å jobbe med dette, sier lederen ved hundetjenesten i Rogaland politidistrikt, Trond Rune Sunde.

– Min praktiske opplevelse av hverdagen tilsier at politiet kan takle en større, alvorlig hendelse på samme måte i dag som for to år siden. Hovedutfordringen er at vi må være flere folk tilgjengelig hvis det smeller, sier Johnsen i Salten politidistrikt.

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Valgresultat banner» i nytt vindu

Les mer om stortingsvalget