Festvideoer, feminisme og fremtid

Det er det vi skal snakke om. Lærdommen og kostnaden. I et eksklusivt intervju med NRK. Et av veldig få intervjuer Sanna Marin har gitt de siste månedene.

Etter at hun gikk av som statsminister, etter vårens valgnederlag, har hun nesten trukket seg helt bort fra rampelyset.

Et lys som ble veldig sterkt da hun ledet den finske regjeringen.

– Jeg har kledd meg litt uformelt i dag, siden dere også er fra Norden, sier hun og ler mens rådgiveren tar hånd om den svarte vinterkåpen.

I en lyseblå dongeribukse og en svart høyhalset genser tar hun plass foran peisen på det flotte hotellrommet. Fotografen retter litt på lysene.

Rutinert fester Marin mikrofonen i kragen.

Det har gått nesten nøyaktig fire år.

Vinteren 2019 ble dramatisk i finsk politikk da statsminister Antti Rinne fra Socialdemokraterna ble beskyldt for å lyve. Det var streik i det statlig eide postvesenet. Og Rinne skal ha støttet en ordning som innebar at hundrevis av pakkesorterere fikk endret sine tariffavtaler med påfølgende reduksjon i lønn.

Senterpartiet, som han samarbeidet med, trakk støtten til Rinne.

Han måtte gå av.

Hvem skulle ta over som statsminister i Finland?

Finlands nye superstjerne

Etter noen dagers spekulasjoner rettet alles øyne seg mot en 37 åring fra Vantaa og en 34 åring fra Birkala utenfor storbyen Tammerfors. Antti Lindtman og Sanna Marin.

Historien kjenner de fleste. Kampvoteringen om lederposten i Finlands sosialdemokratiske parti endte med en knepen seier til Marin. 32 mot 29 stemmer.

Som partiets nye leder, ble hun 10. desember 2019 valgt til statsminister av den finske riksdagen.

En komet på den finske politiske himmelen.

En hel verden kastet seg over henne. Aldri før har finsk politikk fått så mye oppmerksomhet internasjonalt som i de dagene.

– Selvsagt kom det som en overraskelse at jeg måtte gå inn som statsminister. Jeg hadde ikke noe mål om det. Jeg var transport- og kommunikasjonsminister. Men siden Antti måtte gå av, så måtte jeg ta ansvar som partiets første nestleder. Men jeg hadde ingen forventning om...

Hun tar en liten pause.

– Jeg hadde ikke tid til å reflektere over den internasjonale oppmerksomheten som fulgte, sier hun. Marin forteller at hun nok ville ryddet litt opp i sosiale medier før hun ble statsminister, hvis hun hadde visst hvor stor oppmerksomheten kom til å bli. Blant annet bilder av datteren fra da hun var baby.

Marin smiler litt forsiktig.

Nedturen

I april 2023 tapte hun regjeringsmakten til Petteri Orpo fra Samlingspartiet (de konservative). Kort tid etter sa hun farvel til finsk politikk.

Tidligere i høst ble det klart at hun begynner som rådgiver for Tony Blair Institute for Global Change. En organisasjon som rådgir ledere, både i politikk og forretningslivet.

Hun trives sånn passe godt i rampelyset og velger nøye de arrangementene hun er med på. Planene for nyåret er blant annet en tur til Oslo hvor hun skal diskutere utenrikspolitikk under en NHO-arrangert utenrikskveld på Rockefeller i Oslo. Det skjer dagen før årskonferansen 9. januar.

Marins tid som finsk statsminister ble tre og et halvt år. Det er fortsatt mye lenger enn de to kvinnelige regjeringssjefene Finland hadde hatt tidligere – til sammen. I tillegg var årene med Marin bak rattet noen av de mest begivenhetsrike årene i finsk politikk.

Etter bare tre måneder på post måtte hun håndtere en verdensomspennende pandemi. Finland innførte noen av de strengeste tiltakene og greide å holde smitten i sjakk til vaksinen var på plass.

– Vi var i den samme situasjonen og vi var i den sammen. Vi visste ingenting om viruset og om hvordan det ville spre seg. Vi visste ikke hvordan en slik pandemi skulle håndteres. Vi diskuterte dette mye, spesielt med våre nordiske kolleger og særlig så vi til Danmark.

– Vi gjorde mye av det samme, forteller hun engasjert.

Selv om årene har gått siden covid-19 lammet en hel verden, så har minnet fra disse årene brent seg fast.

– Jeg synes vi håndterte situasjonen ganske bra. Folks liv og helse var det viktigste. Og gjennom disse månedene og årene lærte vi nye ting og endret strategi. Og jeg tror det er den viktigste lærdommen fra pandemien. Når vi ikke vet alt, så må vi kunne endre oss når vi får ny eller bedre informasjon.

Hun tar en kort kunstpause.

– Jeg tror det er et godt råd til alle verdens ledere.

Endret mening

Før valgene i Finland både i 2015 og i 2019 uttalte Marin at hun var motstander av et finsk medlemskap i forsvarsalliansen Nato.

Finland holdt seg nøytrale under den kalde krigen. Senere var målet å beholde et så godt naboskap som mulig. Mye for å forhindre at Russland skulle øve militær makt mot Finland.

Derfor holdt landet seg også utenfor Nato lenge.

Men da Russland gikk til full invasjon av Ukraina i februar 2022 endret alt seg. Også for statsminister Marin.

– Vi kunne ikke lenger stole på Russland som naboland sier hun bestemt.

– Vi så at Russland ikke lenger respekterte suverenitet og grenser. De respekterer ikke menneskerettigheter. De respekterer ikke lands uavhengighet. Jeg tror omtrent hele det finske samfunnet endret mening over natten, sier hun.

– Dette endret folks måte å tenke på. Den eneste grensen Russland ikke vil krysse er Natos grense, og det er grunnen til at Finland er i Nato. Sikkerhet og uavhengighet er noe av det viktigste for det finske folket, slår hun fast.

Forholdet ødelagt for alltid

– Så lenge Putin sitter ved makten i Russland tror jeg ikke forholdet til dem vil bli bedre. Det må i så fall drastiske endringer til å det russiske lederskapet. Og selv om det skjer, så tror jeg ikke forholdet vil bli som det var.

– Men er frykten for at Russland vil angripe Finland reell?

– Jeg mener det er en reell frykt. Vi ser en brutal krig fra Russland mot et naboland. Vi ser at Russland ikke er den naboen vi trodde de var. Jeg tror måten folk ser Russland og andre autoritære land på endrer seg nå, sier hun og blir med ett veldig engasjert.

Hun lener seg litt fremover i den dype lenestolen.

– Jeg tror Ukraina bare er første steg i en mye større kamp, nemlig krigen om verdier mellom autoritære land og demokratier. Jeg tror autoritære regimer vil utgjøre en stor trussel mot demokratier, menneskerettigheter og det vi tror på, forklarer hun.

En normal, unormal oppvekst

Det er nok oppveksten i Birkala som har bidratt mye til Sanna Marins politiske synspunkter. Hun kommer fra det som må kunne kalles relativt trange kår. Marin vokste opp i en regnbuefamilie, med moren og morens kvinnelige partner. Og hun tok seg strøjobber for å finansiere sin utdannelse i offentlig forvaltning.

I 2019, da hun ble statsminister besøkte NRK hjemstedet hennes og møtte hennes gamle finsk-lærer.

Vi viser henne det fire år gamle klippet. Allerede da hun ser bildet av læreren utbryter hun:

– Pasi Kervinen! Han var min favorittlærer. Han var veldig tøff, men rettferdig. Og veldig hjelpsom.

I klippet forteller Kervinen om hvordan det var å ha Marin som elev på ungdomsskolen i Birkala. Om at hun slet med å skrive essay, men fikk hjelp fra læreren og ble bedre. Marin bekrefter at historien stemmer.

– Jeg brydde meg veldig om finsk og ville bli bedre. Og han hjalp meg. Det er jeg veldig takknemlig for. Det har også hjulpet meg senere i karrieren, sier hun, tydelig engasjert.

Men den litt utypiske bakgrunnen hennes har også avstedkommet en del kritikk. Enkelte politiske motstandere har kalt henne for «bare en butikkdame», siden hun arbeidet i butikk ved siden av studiene. Hun bærer ikke nag til kritikerne.

– Det har alltid vært slik i politikk at man finner noe å kritisere meningsmotstandere for. Jeg mener det er viktig nettopp at vi har folk med ulik bakgrunn i politikken. Min bakgrunn er ganske annerledes enn mange andres. Og ja, jeg jobbet i butikk under studiene. Og det er ganske normalt å gjøre i Finland.

Netthat og sjikane

Hun leser ikke så mye av det som blir skrevet om henne selv på nettet. Men snakker gjerne om netthat og trusler.

Hun mener det holder mange unna politikken.

– Jeg vet med sikkerhet at mange unge kvinner tenker på å gå inn i politikken, men de nøler på grunn av alt hatpratet som finnes på sosiale medier. Det er ikke bare aggressivt det er også seksualisert. Det har med kjønn å gjøre, forteller hun engasjert.

– Mange kvinner ser det og blir usikre på om dette er et område det er verdt å engasjere seg i. Og det er en skam. Vi trenger at kvinner, unge og gamle, engasjerer seg.

Hun forteller at hun derfor gjerne kunne tenkt seg mer tydelige regler for hva man kan skrive på sosiale medier og kommentarfelt. Og bedre overvåkning. Med det mener hun kanskje det kunne blitt lettere å unngå hat og sjikane.

Marin opplevde selv mye av det hun snakker om. Sommeren 2022 lekket det noen videoer av henne som danset og festet. Videoene gikk verden rundt.

Hennes kritikere satte spørsmålstegn ved om en statsminister kunne oppføre seg slik. Mens hennes tilhengere viste støtte, blant annet ved å lage egne dansevideoer.

Elsker å danse

– Det føles alltid ille når din intime sfære og ditt privatliv blir en del av offentligheten. Det sårer deg personlig og det gjør vondt. Og det kjente jeg på de dagene, ukene og månedene mens det sto på, forteller hun.

Ansiktet får et strøk av alvor over seg.

– Men jeg vil ikke forbli i en slik situasjon. Jeg vil videre. Gå i gang med arbeidsoppgavene og det som ligger foran meg. Jeg vil ikke gå rundt og synes synd på meg selv, sier hun.

– Det var dumt at de videoene ble lekket. Det var privat og ingen andres sak. Og det hadde ingenting å gjøre verken med min karriere eller politikken.

– Men likevel var det jo de som kritiserte deg og mente slike videoer av en statsminister aldri burde eksistert..?

– Men jeg elsker jo å danse. Jeg gikk og lærte dans i ti år da jeg var yngre. Jeg liker å danse og synge med mine venner og jeg ser ingenting galt i det.

– Man er ikke en dårlig statsminister av den grunn?

– Jeg synes ikke det skal påvirke synet vi har på politikere. Jeg håper politikere også kan være seg selv. Og hvis vi sier at det ikke er ok, så lager vi veldig lite rom for å være mennesker. Og det ville også fremmedgjøre politikk for veldig mange.

For ung og sexy

– Tror du disse videoene ville fått like stor oppmerksomhet om det var en mannlig politiker?

– Det er vanskelig å svare på. Men jeg forstår jo at mediekjøret ikke handlet om dansing, synging eller hva jeg gjør på fritiden. Det handlet om hvordan jeg så ut. Jeg så for ung ut. Jeg så for sexy ut i de videoene. Og det var det noen folk som ikke likte.

Et lite smil kan skimtes i munnvikene. Så blir hun alvorlig.

– Det synes jeg sier noe om de holdningene vi har overfor kvinner i vårt samfunn. Det har alltid handlet om å plassere kvinner i spesielle båser og vurdere hvilke avgjørelser de har rett til å ta. Så ja. Jeg tror det er et annet krav til moral for kvinner, og det synes jeg viste seg under mediekjøret i denne sammenhengen.

Marin snakker engasjert.

– Jeg er en feminist. Og mitt mål i livet er å sørge for at kvinner har plass og en plattform hvor de kan heve stemmen. De skal ikke skamme seg over å være kvinner. Deres stemme betyr noe. Deres mening betyr noe. Så ja. Jeg kjemper for likhet.

– Mener du det er verre å være kvinne enn mann i Finland i dag?

– Selvsagt. Jeg mener det er verre å være kvinne hvor som helst i verden. Og det må endre seg. Det er veldig viktig at kvinner er i lederposisjoner. I næringsliv eller i politikk. På verdensbasis er det bare en håndfull kvinner i lederposisjoner og rundt bordene hvor avgjørelser tas. Og dette må vi presse på for å få til, skal vi få en likestilt verden i fremtiden.

«Jentegjengen»

Marin kaster et nesten umerkelig blikk på klokken. Hun skal videre. Til en spesiell middagsavtale. For da hun dannet sin regjering i 2019 så besto den av fem partier. Og alle partiene hadde kvinnelige ledere.

Og fire av de fem var under 35 år. I kveld skal gjengen møtes igjen rundt et stort hjørnebord på en av Helsingfors bedre restauranter.

– Var det å danne en slik kvinneregjering en drøm du hadde?

– Jeg hadde ikke engang mulighet til å drømme om det. Det var helt tilfeldig at det skjedde. Flere partier valgte kvinnelige ledere i tiden før jeg ble statsminister. Men ja, vi skal møtes i dag. Det blir helt sikkert mye prat om politikk og mimring over den tiden vi satt i regjering.

– Vi har fortsatt et godt forhold, selv om vi er forskjellige partier med forskjellige synspunkter på ulike saker. Men det er viktig i politikk at det ikke er folkene som krangler, men sakene.

– Du skal kunne ha tøffe forhandlinger, men være gode kolleger etterpå.

Den korte veien videre for Sanna Marin går altså til Restaurant Savoy. Noen hundre meter ned i gaten. Et solid steinkast fra presidentpalasset.'

Ingen presidentplaner

Flere kommentatorer har lansert henne som en mulig presidentkandidat. Ikke ved neste års valg, i 2024, det er for tidlig.

Men i 2030. Hun vil fortsatt bare være 44 år.

– Jeg tror ikke det, sier hun kort.

– Det er ikke en ambisjon for deg?

– Nei, sier hun. Enda litt kortere.

– Men har du noen planer om å returnere til finsk politikk?

– Ikke akkurat nå. Det er for tidlig. Jeg har ikke sagt «aldri». Jeg synes ikke noen skal si «aldri». Men akkurat nå ... hun tar en av sine mange små, nesten umerkelige kunstpauser.

– Jeg tenker ikke på det akkurat nå. Jeg synes ikke vi skal planlegge livene våre for nøye. Jeg synes vi skal konsentrere oss om det vi tror på. Og det vi vil endre i verden.

Men finnene har et ordtak også for å holde alle dører og muligheter åpne: