Sanna Marins tid som finsk statsminister kan være over

Finlands økonomi er skakkjørt og politikerne krangler om løsningene.

På landsbygdene er folk bekymret for at hensynet til klima og miljø skal hindre dem i å utnytte naturressursene.

Den finske skolen, som en gang var målt som verdens beste, kan se ut til å være i forfall. Det er for få sykehjemsplasser til de gamle og for få sykehussenger til de syke.

Da hjelper det ikke at landets statsminister er populær over hele verden.

Å bli gjenvalgt i valget i dag, søndag 2. april, kan bli vanskelig for sosialdemokraten Sanna Marin.

Økonomi preget valgkampen

Marin har styrt landet siden 10. desember 2019. Det har vært en flertallsregjering, som det (nesten) alltid er i Finland. Bstående av hennes parti, Socialdemokraterna, sentrumspartiet Centern, De Grønne, Vänsterförbundet og Svenska folkpartiet.

En typisk rødgrønn regjering.

Men den økonomiske krisen i Finland kaster nå lange skygger over regjeringen og har fått samarbeidet mellom de fem partiene til å slå sprekker.

Det forrige budsjettet Sanna Marins regjering la frem i fjor høst, hadde et underskudd på 8,1 milliarder euro. Med dagens kronekurs, ca. 92 milliarder kroner. Blant annet fordi det ble nødvendig å øke forsvars- og bistandsbudsjettene på grunn av krigen i Ukraina.

Men for å avhjelpe økte strømpriser innenriks, ble momsen på strøm redusert. Det ble innført en fradragsordning for økte strømregninger og folk med særlig lav inntekt får et ekstra strømtilskudd. Barnehageprisene ble senket, barnebidragene økt og momsen på kollektivtrafikk og taxi fjernet.

Når man ikke har penger til dette, må man låne.

Og dermed blir statsgjelden anslått til å ville være 146 milliarder euro ved utgangen av 2023.

Det gjør Finland svært lite fleksible økonomisk. Det blir vanskeligere å håndtere en finanskrise og vanskeligere for staten å investere i for eksempel forskning, utvikling, teknologi og innovasjon.

Opposisjonen i Finland mener derfor det er på tide å ta en økonomisk dugnad.

Petteri Orpo, som leder Samlingspartiet, det finske motsvaret til Høyre, vil ha en ny økonomisk politikk. Han mener finnene må redusere i velferden. Blant annet kutte i stønader til arbeidsledige. Han vil også redusere tilskudd, blant annet som følge av økte strømpriser, til både hushold og bedrifter.

Uansett vil folk merke konsekvensen av den skakkjørte økonomien.

Opprør på bygda

På de finske landsbygdene har Marin et annet problem. Hennes samarbeidspartner Centerpartiet har tapt veldig mye støtte de siste årene her. Det mener valgforskere kan spores tilbake til samarbeidet partiet har hatt med en ellers sterkt venstreorientert regjering.

Mange bønder, småbrukere og innbyggere på bygene frykter restriksjoner på bruk av naturressurser kan bli et ledd i en ny klima- og miljøpolitikk. Det har ført til at Centerpartiet har sagt at de ikke vil fortsette et samarbeid i den nåværende regjeringen.

Men det har også ført til noe annet. Det verdikonservative ytre-høyre-partiet Sannfinländarna har opplevd stor velgertilstrømning fra tradisjonelle Center-velgere. Sannfinländarna vil ha en restriktiv innvandring, lavere skatter og mindre tilknytning til EU.

Men ikke minst: Landbruket skal ikke «lide» under klima- og miljøtiltak.

Hvordan deres fremgang slår ut, blir først og fremst et spørsmål hvis partiet også blir størst i Riksdagen. Finsk parlamentarisk tradisjon er da at de skal lede regjeringsforhandlingene og få statsministeren. Ikke siden 1987 har det blitt et annet utfall.

Men kommentatorer og forskere spør seg om hvorvidt et parti som er så kontroversielle hos mange velgere kan samle en bred regjering.

Sengemangel

Men problemene er flere for Marin. I det finske helsevesenet er det krise. Ventetidene er altfor lange. Og i en TV-debatt forut for valget svarte åtte av ni partiledere at helsetilbudet ikke er godt nok.

Statsminister Sanna Marin sto ganske alene med sitt – om enn diplomatiske – «både ja og nei»-svar. Hun viste til en stor helsereform som ble presentert i fjor sommer, som skal flytte hovedansvaret for helse og omsorg fra kommunene til fylkene. Slik skal forskjellen i behandlingstilbud bli mindre avhengig av hvor man bor.

Høyresiden mener resepten er en annen. Det må igangsettes flere tiltak for å få ned helsekøene. Og ikke minst må det utdannes flere sykepleiere.

Hva skjedde med den finske skolen?

For en del år siden ble det opplest og vedtatt at den finske skolen var verdens beste. Men rett før Marin tiltrådte som statsminister, kom den siste PISA-rapporten som viste at finske skoleelever ikke var best i verden lenger.

Dette kan vanskelig Marin lastes for. Men egne finske undersøkelser har vist at utviklingen har fortsatt under henne. Læringsutbyttet i grunnopplæringen går ned. Det pekes også på at finske skoler sliter med å gi god nok undervisning til barn som har foreldre med innvandrerbakgrunn.

Sanna Marins regjering utvidet opplæringsplikten til barna fyller 18 år, men forskere har pekt på at problemet er i den andre enden. Allerede i barneskolen. Årsaken er at de yngste elevene ikke lærer finsk (eller svensk) ordentlig fra barnsben av lenger.

Jagerfly eller ei?

Rett før valget gikk også Marin på en liten utenrikspolitisk blemme. I midten av mars dro hun på overraskelsesbesøk til den ukrainske hovedstaden Kyiv og møtte president Volodymyr Zelenskyj.

Møtet ble først kritisert for å finne sted så tett opp mot valget. Men det virkelige problemet for Marin oppsto da hun sa at Finland skulle vurdere å donere noen av sine F18 jagerfly til Ukraina.

Uttalelsen var ikke avklart med noen. Ikke hennes egen forsvarsminister. Ikke forsvarsledelsen. Ikke presidenten. Forsvarsminister Antti Kaikkonen fra Centerpartiet rykket ut og sa at Finland selv trenger jagerflyene nå og frem til de nye F35-flyene er på plass i 2030.

Statsministerens uttalelser ble av flere vurdert til å ha gjort mer skade enn gagn på Finlands troverdighet. Og Ukraina ser heller ikke ut til å få noen jagerfly fra Finland.

Opp- og nedturer

Verden har sett en finsk statsminister snakke Russland midt imot. Sett Sanna Marin forstå hva naboen i øst var i stand til. Og det var lenge før resten av verden innså at Russland ville gå til fullskala krig i Ukraina.

Verden har sett henne ta Finland inn i en av tidenes raskeste Nato-prosesser. Snart sitter landet ved Jens Stoltenbergs bord i Brussel.

Men mange finner har også sett en statsminister de mener ikke har grepet fatt i de innenrikspolitiske utfordringene.

Hun fikk mye skryt for, nesten samtidig som hun ble statsminister, å ha håndtert covid-19-pandemien på nærmest upåklagelig vis. Strenge, harde tiltak som gjorde at Finland fikk lave dødstall i den første, alvorlige fasen.

Men det har vært vanskelige saker også. I 2021 måtte hun beklage og endre skattetrekket sitt for å ha mottatt 3000 kroner i måneden i en slags frokoststøtte til seg og familien uten å skatte av det.

At en statsminister ikke skulle kunne betale for brød og smør selv, avstedkom ikke rent få vittige kommentarer. Saken fikk tilnavnet «frukostgate».

Hun gikk også på nattklubb før jul i 2021, etter å ha vært nærkontakt til utenriksministeren som var covid-19-smittet. Marin hadde to vaksinedoser og fikk først vite at hun ikke trengte å gå i karantene. Men regjeringens egen anbefaling – altså ikke påbud – var likevel å gå i karantene.

Staben sendte SMS til statsministertelefonen med den opplysningen. Men den fikk aldri Sanna Marin.

Telefonen lå trygt igjen hjemme mens hun koste seg på dansegulvet.

Populær og annerledes

Verst ble det likevel for henne, i hvert fall personlig, i fjor høst. Et par lekkede videoer av Marin i frigjort dans skapte overskrifter verden over. Hun ble beskyldt for utroskap og for å ha tatt narkotika.

Men Marin la frem negativ narkotest. Hun er fortsatt gift. Og presset mot henne avtok gradvis utover høsten. Støtten hun fikk var også massiv. Hennes tilhengere – også de verden over, laget dansevideoer i sympati, og mente dette var helt i orden.

Et tegn på et åpent og godt samfunn.

Hennes politiske motstandere stilte spørsmål ved om noen som var så festglad kunne styre landet. Hva hvis det skjedde en nasjonal krise?

Marin har forsøkt å markedsføre seg selv som en pragmatisk politiker som lytter til alle sider, men som ikke er redd for å ta tøffe avgjørelser.

I Finland er hun mest populær blant kvinnelige velgere med middels inntekt i de store byene.

Men Marins popularitet er stor i mange velgergrupper. Mye skyldes nok at hun har en annen bakgrunn enn mange, for ikke å si alle, tidligere finske statsministre:

• Hun ble verdens yngste sittende regjeringssjef da hun ble valgt (av partiet etter at forgjengeren trakk seg) 34 år gammel.
• 12 av 19 statsråder var kvinner. (Hun fikk kritikk for å ha for få menn i regjeringen).
• Hun er oppvokst i en forstad til Tammerfors. Familien var fattig. Faren hadde alkoholproblemer og foreldrene skilte seg.
• Sanna Marin ble deretter oppdratt av moren og hennes kvinnelige partner.
• Hun var ikke spesielt skoleflink og arbeidet i butikk før hun ble heltidspolitiker.
• Hele landet ble kjent med henne da en video spredte seg i høy fart i 2016. Den unge byrådslederen i Tammerfors satte på plass den ene (langt mer erfarne) lokalpolitikeren etter den andre, for ikke å holde seg til temaet og ikke holde tiden i en debatt om bygging av trikkelinjer i Tammerfors.

Og så det er nevnt: Det er ikke så lett for en sittende finsk statsminister å bli gjenvalgt. Siden andre verdenskrig har det kun skjedd fire ganger.

Flere eksperter og kommentatorer har allerede spådd Marin en internasjonal karriere, hvis hennes skjebne ligner forgjengernes. At hun ikke blir gjenvalgt.

Det er ikke alltid at borte er bra, men hjemme er best. For noen er det kanskje stikk motsatt.