Strøk personer fra valgmanntallet – nå blir det nyvalg i Finland

Loga sámegillii

Aldri før har et sametingsvalg blitt annullert i Finland, heller ikke i Norge.

I Sverige måtte det nyvalg til etter stemmekluss i 2001.

Høsten 2023 var det sametingsvalg i Finland.

Før valget valgte sametingets valgkomite å stryke 86 personer fra valgmanntallet.

Dette medførte at personene fikk ikke stemme, men heller ikke stille som kandidater til valget.

Dette var personer som Høyeste forvaltningsdomstolen (AHR) i Finland hadde godkjent som stemmeberettiget foran forrige valg.

Klagene kom inn for sent

AHR mottok totalt 113 klager som gikk ut på at personer ikke fikk stå i manntallet. Disse klagene fikk AHR i august, en måned før sametingsvalget. Dermed rakk ikke AHR å behandle disse før valget.

Nå er klagene behandlet, og 27. mars kom dommen fra høyeste forvaltningsdomstolen.

Sametingets valgkomite hadde brutt loven, 72 personer av disse som klaget skulle ha fått medvirke i valget.

– Vi har startet forberedelsene på nyvalg som etter planen gjennomføres i juni, det sier sametingsordfører Piritta Näkkäläjärvi.

Hun og de representantene som ble valgt inn forrige høst fungerer frem til nyvalget er gjennomført.

Finland bryter internasjonale avtaler

Denne problemstillingen er ikke ny i Finland. Ved sametingsvalgene i 2011 og 2015 ga forvaltningsdomstolen (AHR) personer som Sametinget ikke ville ha i valgmanntallet stemmerett.

For dette fikk Finland kritikk internasjonalt.

FNs menneskerettighets – og rasediskrimineringskomité mente at Finland brøt internasjonale avtaler ved at høyeste forvaltningsrett tok inn personer mot Sametingets vilje i valgmanntallet.

Samerådet kommer nå med kraftig kritikk etter at valget er blitt annullert.

– Dette er ren diskriminering av samer. AHR bryter bevisst menneskerettighetsavtaler og ødelegger Finlands renommé, det sier Samerådets president Aslak Holmberg.

NRK har forelagt Samerådets kritikk for AHR, foreløpig uten å få tilsvar.

Strøk personer fra valgmanntallet

Etter FNs kritikk av Finland bestemte sametingets valgkomite å stryke personer som de mente ikke fylte kriterier for å stå i manntallet.

Foran 2019-valget strøk de 94 personer fra valgmanntallet. Valgkomiteen argumenterte den gang at finske myndigheter krenket samenes rett til selvbestemmelse når de blandet seg inn.

Men den gang som nå, AHR godkjente ikke komiteens strykninger. De 94 personene fikk medvirke i valget. Den gangen kom AHRs avgjørelse før valget.

Forrige valgets vinner ble strøket

Kari Kyrö fra Inari, ble valgets store vinner i 2019, med flest stemmer bak seg.

Men Kyrö var en av de som ble strøket fra valgmanntallet foran høstens valg, han var også en av de 94 som først ble strøket fra valgmanntallet i 2019.

Han er ikke overrasket over at valget er blitt underkjent.

– Det var en forventet med desto gledelig nyhet. Aldri hadde jeg forestilt meg at jeg plutselig strykes fra valgmanntallet. Det er jo på en måte politikk det også.

– Nå som du kan medvirke i nyvalget, hva slags planer har du?

– Vi får se hva livet bringer. Men jeg har lyst å si at nå burde vi samer forsones og forenes. Vi burde legge disse tingene bak oss og se fremover. Hele saken har blitt en farse, sier Kyrö.

– Kommer du å stille som kandidat nå?

– Vi får se, hvis folk ber meg om å stille så skal jeg seriøst vurdere det. På sosiale medier har jeg fått flere forespørsler om å stille som kandidat, svarer Kari Kyrö.

AHR har ikke kunnskap

Ifølge Samerådet har ikke AHR kunnskap til å kunne bedømme hvorvidt en person oppfyller sametingets kriterier for å stå i manntallet.

– Retten til å definere vårt frie politiske representasjon er en del av urfolks rett til selvbestemmelse. Denne retten krenkes i Finland med denne bestemmelsen. Retten til å fastsette kriterier for sametingets valgmanntall er en intern sak for samene. Vi må ha Sameting over hele Sápmi, i hvert land, som er legitime representanter for samene.

Det sier Åsa Larsson Blind, som er Samerådets visepresident.

NRK har forelagt Samerådets kritikk for AHR, foreløpig uten å få tilsvar.

Venter på ny lov

I elleve år har Sametinget i samråd med rikspolitikerne og flere ulike regjeringer jobbet med ny lovforslag som skal eliminere dette problemet. Men Riksdagen har ikke behandlet lovforslaget i løpet av disse årene.

– Selv om to regjeringer har godkjent loven, blir behandlingen av lovforslaget i Riksdagen utsatt gang på gang. Denne loven er en kompromiss mellom styresmaktene og sametinget, begge parter kan leve med lovens innhold, sier sametingsordfører Näkkäläjärvi.

Også AHR ønsker nye loven velkommen.

– Det beste hadde vært om vi slipper å få klager etter hvert valg, dette er ikke moro for noen, sier AHRs president Kari Kuusiniemi til Yle.