Når fattigfolk må ta støyten for klimatiltakene

Ingen tårer i øynene. Men et dypt mørke, en uendelig tristhet. Han ser inn i sin egen framtid hvor livet igjen vil falle fra hverandre. Han skal miste alt.

Sola står klar til å ta kvelden. Et par siste stråler renner over de slitte plankene i skuret. I noen sekunder omfavner gyllen aura den fattigslige hytten. Så er det brått slutt, mørket driver inn over landskapet. Blander seg med den sure røyken fra de nesten slokte brannene. Her er det Amazonas som brenner.

Klimakriminell - omringet av soldater

Han er omringet av automatgeværer, pistoler og strenge uniformer. Spottende opplyst av de siste små flammetungene der de vandrer langs det tørre graset.

Nå skal han betale for sine ugjerninger. Fattigbonden Adao Raauwendal er forbryter. En klimakriminell.

Tungt skyts er kjørt fram foran den vesle husmannsplassen. «Bombeiros» - brannmannskaper med tankvogner og aggregater har brøytet seg inn i busklandskapet og slukket ilden som krøp gjennom grasmark og skog.

Når vi ankommer er de ferdige med jobben og trekker seg tilbake. Sammen med et titall tungt væpnete soldater, tilkalt for å holde orden på den spinkle jordtrellen og hans slåpne sønn. Og de seks utmagrete, hvite kyrne i innhegningen bak skuret.

Anklaget av miljøpolitiet

De mest skremmende uniformerte blir igjen. Politifolkene med alle papirene. Tynget av våpen og skuddsikre vester slår de seg ned på spinkle rørstoler rundt det lealause bordet. Alt Adao har av møbler. Selv søker han støtte mot planken som gjør tjeneste som kjøkkenbenk. Tvers overfor kommandanten. Adao vil se anklageren i øynene. Vise at han ikke har til hensikt å stikke av, forsøke å unnslippe. For han er ikke skyldig.

Sjefen for det lokale miljøpolitiet – Policía Ambiental - tror ikke noe på Adaos forklaring om at det var naboen som startet brannene. At de deretter spredte seg inn på hans tomt. Ilden kjenner jo ingen grenser. Tar ikke hensyn til at et spinkelt ståltrådgjerde er spent opp. Særlig ikke når vinden puster til flammene og lar dem fly innover i skogen.

Blir verdens lunger fylt med røyk?

Slik det skjer tusenvis av ganger her i Amazonas. Hvert eneste år. I år veldig mye mer enn i fjor. Slik at verden, særlig Vesten, begynte å bekymre seg for om vi alle kom til å bli kvalt av røyk dersom brannene fortsatte. Regnskogen i Amazonas er jo verdens lunger, tvitret Frankrikes president Emmanuel Macron. Og la til at her blir 20 prosent av alt oksygen på jorda produsert.

Ikke rart folk ble engstelige. Kjendiser sto i kø for redde regnskogen. Og la skylden på Brasils høyrepopulistiske president Jair Bolsonaro.

Usanne skremsler og gamle bilder

Tvitter-bildene av skog som brenner var ofte svært gamle, og ikke alltid fra Amazonas heller. Frankrikes president brukte et bilde tatt for 20 år siden. Madonna postet et annet som var 30 år gammelt.

Og selv om det i år har brent mye mer enn i fjor, ligger antallet branner bare litt over gjennomsnittet for de siste ti årene:

Kriminelle bander brenner ned skogen

Mange av brannene i Amazonas er tent på av kriminelle bander som tar seg til rette i skogsområder langt fra allfarvei. Deretter blir marken klargjort for grasmark til kyr – eller til dyrking av for eksempel soyabønner. Så kan bandene selge videre til rike jordeiere. Å få et skjøte, et bevis på at man eier området, er ikke særlig vanskelig i et land så korrupt som Brasil.

Men de aller fleste brannene blir startet av småbønder som forsøker å skaffe seg et utkomme av den skrinne jorda i Amazonas. Å rydde jord på ansvarlig vis er ikke så vanskelig, forteller bonden Antonio Pereira de Sousa. Men det er dyrt. Fordi man må bruke maskiner for å få ned trærne.

Det billigste er fyrstikk...

Fattige bønder har ikke råd til maskiner, sier Antonio. Da er det billigere med fyrstikk. Han viser oss rundt i en skogteig hvor altfor mye har brent ned. Flammer forstår ikke eiendomsgrenser.

Antonio har et mellomstort bruk og driver med kyr. Hvite Nelore-kuer med pukkel over nakken. Innført fra India fordi de tåler det varme klimaet i Amazonas. På denne tiden av året er kyrne nokså skranglete. Ribbeina synlige under skinnet der de plukker i grastustene på den lett avsvidde marken.

Skrinn jord og dårlig beite

Etter tre år som grasland må jorda legges brakk en tid før det igjen kan brukes som beite. Da er det fristende å utvide jordbruksområdet til mer enn de 15 prosent bonden har lov til å dyrke av den skogteigen man er tildelt fra staten. 85 prosent skal bevares som skog.

Brasils småbønder liker president Bolsonaro og hans løfter om at det skal bli enklere å rydde regnskog. Men etter at europeiske land truet med boikott av kjøtt og soya fra Brasil ble myndighetene tvunget i revers. Bolsonaro forbød alle branner i Amazonas de neste 30 dagene.

Derfor er miljøpolitiet nå hos Adao for å skrive anklage om ulovlig påtenning av skogen.

Før var han hjemløs...

Til tross for sitt hollandske etternavn har Adao Raauwendal ikke mye til felles med den hvite, europeisk-ættede overklassen som styrer og eier det meste i Brasil. Tvert imot. Før han kom hit bodde han sør i landet. På gaten. Hjemløs. Uten inntekt. Som en av de fattigste fikk han tilbud fra en statlig organisasjon om å flytte til Amazonas og få tildelt et stykke land han kunne livberge seg fra.

Nå har han seks magre kyr og litt grasland. Han skulle gjerne ryddet mer jord, for etter mange år er det fortsatt ingen inntekter fra driften. Kona sørger for at de overlever. Hun jobber på en skole i nærmeste landsby. Hver dag går hun én time på grusvei for så å fortsette med buss tre timer videre. Samme strekning tilbake. Én time etter mørkets frambrudd har hun fortsatt ikke kommet hjem. Det er ingen lys langs landeveien.

...nå kan han miste gården.

Miljøpoliti-kommisæren undertegner anklagen, leverer den til Adao. Så drar de. Med alle sine biler og utstyr. Fattigbonden står igjen med påbud om å møte i delstats-hovedstaden Porto Velho. Vi kom derfra med kraftig firehjulstrekker og brukte nesten 3 timer. Han har verken bil eller penger til buss. Men nå må han av gårde for å skaffe seg advokat og møte i retten for miljøkriminalitet.

Adao er sikker på at dette er slutten. At det nye livet han har bygget opp vil falle fra hverandre. At han vil få en bot han ikke har penger til å betale. Så tar de den usle gården i skogen fra ham.

Klimaendringer rammer fattigfolk

Rasering av regnskog i Amazonas truer verken våre eller jordas lunger. Vi vil fortsatt puste. Men brannene frigjør CO2 som trærne har samlet opp. Det kan føre til raskere global oppvarming og klimaendringer.

Fattigfolk rammes hardt av naturkatastrofer som nå trolig skjer oftere enn før på grunn av klimaendringene. Husene deres er dårlig bygget og knekker sammen under orkanene. Som i Puerto Rico i fjor og på Bahamas i år. Eller de bor på billige og utsatte tomter som blir oversvømt når flomvannet kommer.

...men klimatiltak rammer også fattigfolk

Men de som er lavest på samfunnets rangstige rammes også av tiltak for å redde klimaet og kloden. Fattigbøndene i Amazonas ble bedt om å flytte dit for å dyrke jorda. Uten penger og kunnskap klarer de ikke å drive på en klimavennlig måte. Så får de i stedet rollen som syndebukker og miljøkriminelle.

Kullarbeiderne i West Virginia i USA mistet jobbene sine blant annet fordi myndighetene innførte strengere regler for utslipp fra kraftverk. Kull ble byttet ut med naturgass. Gruvearbeiderne byttet til Trump. I Amazonas stemte fattigfolk for Bolsonaro.

Klimaproblemene er ofte svært sammensatte og trenger kloke og gjennomarbeidete løsninger basert på at alle blir hørt. Én ting er sikkert:

Får man ikke med seg fattigfolk kan det bli vanskelig å redde kloden fra global oppvarming og klimahavari.

En strime av håp

På veien tilbake fra besøket hos miljøforbryteren Adao Raauwendal i Brasils regnskog er det vanskelig å få bildet av hans triste ansiktet hans vekk fra netthinnen. Vil han virkelig tape alt? Selv om det han eier bare består av en ussel plankehytte og seks avmagrete kyr, så er dette hans liv, hans framtid.

Sjåføren vår finner en strime av håp i tragedien. Brasils offentlige liv er preget av korrupsjon og byråkrati. Betaler man under bordet kan man få gjennomført mye, raskt og smertefritt. Adao har ingen penger – da gjenstår byråkratiet. Rettsvesenets kvern maler så langsomt at Adao kan være en svært gammel mann før fogden kommer og skal pante ut gården for å betale miljøboten. Men da har han enda en fordel. Tregheten i byråkratiet har ennå ikke klart å gi ham noen papirer til eiendommen. Da blir det også vanskeligere å ta den fra ham.

Verden er urettferdig. Men av og til finnes det noen smilehull i elendigheten.