271 døgn som gissel i jungelen

Det er 271 dager og netter siden væpnede menn bortførte nordmannen fra ferieanlegget Oceanview Resort på den vesle øya Samal ved Mindanao, sørøst i Filippinene.

Siden har Sekkingstad, og de tre andre som ble kidnappet sammen med ham, vært fanger på ukjent sted. Kidnapperne er identifisert som den brutale Abu Sayyaf-geriljaen, kravene om løsepenger er avvist, og gislene har bedt for sine liv i hjerteskjærende videoer. Denne uken kom meldingen om at gissel nummer to var drept.

Hjemme i Hordaland sitter storebror, Odd Kåre Sekkingstad, i uvisshet. Det familien er reddest for er at sotramannen skal bli glemt. Storebroren sier han ikke kjenner til at det skal være kontakt mellom private aktører og geriljaen om løslatelse av lillebroren, slik filippinske medier har meldt.

– Vi vet ikke hva som skjer, sier Odd Kåre Sekkingstad til NRK.

Etter at de to kanadiske gislene er tatt av dage, har presset økt på filippinske myndigheter. De siste to dagene er 5000 soldater sendt sørover til provinsen der man tror kidnapperne skjuler seg, og presidenten har engasjert seg. Han sa onsdag at det er kontakt mellom «private aktører» og geriljaen, og at norske myndigheter kjenner til disse samtalene.

På sporet

En rekke observasjoner peker i retning av at de holdes fanget på øya Jolo i den sørlige Sulu-provinsen mellom Mindanao og Malaysia. Til avisen Philippine Star sier presidenten at det har vært tilfeller hvor styrkene har kommet til steder hvor Abu Sayyaf har holdt leir, hvor maten fortsatt har vært varm og sigarettene ennå tent, men hvor de har klart å komme seg unna i siste liten.

Presset på Aquino er nå så stort at han sier han har vurdert å innføre unntakstilstand i provinsen. Onsdag reiste han selv til området der det er antatt at Sekkingstad holdes skjult.

Advarer mot løsepenger

Offisielt advarer filippinske myndigheter på det sterkeste Norge og andre land mot å betale for å få satt gisler fri. De sier at løsepenger vil oppmuntre til nye kidnappinger og nye grusomheter.

Kravet om løsepenger for Sekkingstad står fortsatt, men summen har krympet fra de opprinnelige 180 millioner kroner til 55 millioner kroner per hode – for de to gjenlevende gislene: Sekkingstad og den filippinske kvinnen Marites Flor som var kanadiske Robert Halls kjæreste.

Den resultatløse jakten så langt forklares av en talsmann for forsvaret, oberst Noel J. Detoyato, med at geriljagruppen har betydelig støtte i lokalbefolkningen. I Sulu er befolkningen fattig og i hovedsak muslimsk, mens den ellers på Filippinene er dominert av katolikker.

Obersten sier at gisseltakerne beskyttes av lokalbefolkningen, og det gjør det vanskelig å få «nøytralisert» dem. I tillegg er terrenget krevende og geriljaen er lokalkjent.

Kidnapping som levebrød

Utbetaling av løsepenger i flere bortføringssaker fører til at Abu Sayyaf og andre geriljagrupper kan fortsette og utvide sin «forretningsmodell». I mange fattige lokalsamfunn er det viktige inntekter som bygger lojalitet.

– For dem er kidnappinger blitt en levevei, sier Detoyato.

Han understreker at myndighetene alltid fraråder å forhandle med kidnapperne.

– Det vil bare føre til nye grusomheter og nye bortføringer.

Både norske og kanadiske myndigheter har helt siden bortføringen natt til 22. september, vært tydelige på at de ikke betaler løsepenger til terrororganisasjoner.

– Dette er en kidnappingssak. Vår holdning til løsepenger er velkjent. Staten betaler ikke løsepenger, sa kommunikasjonssjef i Utenriksdepartementet, Frode Overland Andersen, til NRK i april.

Dette gjentok UD i går:

– Vi ønsker å gi så få kommentarer som mulig når det er en pågående gisselsak, sa kommunikasjonsrådgiver Ane Haavardsdatter Lunde til NRK

Politiet i Manila ønsker heller ikke å gi andre kommentarer enn at det fortsatt pågår en aksjon mot Abu Sayyaf sør på Filippinene.

Et års mareritt

Utpressing og bortføringer er blitt milliardindustri for en skog av militante opprørsgrupper med Abu Sayyaf som en av de mest kjente. De skal ha stått bak bortføringen av to tyske statsborgere, som ble frigitt i oktober i fjor – angivelig etter at det var betalt et stort beløp i løsepenger.

Utlendinger fra vestlige land er et fristende mål, men også vanlige filippinere er utsatt. Familien til Medmessiah Bansil er bare én av tusenvis av familier som har opplevd marerittet.

Bansils to søstre ble i fjor kidnappet av Abu Sayyaf-geriljaen. Kravet om løsepenger var på 50 millioner. Så mye penger hadde ikke familien, og det var lite hjelp å få fra politiet.

Bansil er tydelig på at ingen slipper fri uten at det blir betalt løsepenger. I 10 måneder snakket han daglig med søstrenes kidnappere. Saken endte med at søstrene ble frigitt. Gratis var det ikke.

– Ingen slipper fri uten at de betaler for det. Vil du befri familiemedlemmet ditt, må du samle inn penger og betale det de forlanger. Vi hadde ikke noe valg, sier han til NRK.

I dag er han bosatt i Manila og livnærer seg som musiker. Han håper at ingen andre skal oppleve det hans familie gjorde, men innser at det er hverdagen for flere.

«Guds sverd»

Den islamistiske Abu Sayyaf-geriljaen har hatt bånd til terrornettverket Al Qaida, men skiftet tidligere i år ledestjerne, og sverget troskap til IS.

Abu Sayyaf er en ganske liten gruppe med 300–400 militante medlemmer. Den har stått bak flere bombeangrep og høyprofilerte kidnappinger av utlendinger. Navnet betyr «Guds sverd». I motsetningen til flere andre, større væpnede opprørsgrupper på Filippinene, vil Abu Sayyaf ikke nøye seg med selvstyre. De har som mål å opprette en ny, konservativ muslimsk stat som også omfatter deler av Malaysia, Indonesia og Sør-Thailand.

– Det er en liten gruppe med store ambisjoner, sa sosialantropolog Arne Røkkum til NRK da kidnappingen av Sekkingstad ble kjent. Røkkum har gjort feltarbeid om stammefolk på Filippinene siden 2008, og kjenner konflikten i området godt.

Han sier at Abu Sayyaf har blitt stadig mer radikalisert og voldelig. Gruppa er en av de mest aktive i regionen, og har en lang historikk med terror og gisseltaking både på Mindanao og andre steder i landet siden tidlig på 1990-tallet. NRKs Asia-korrespondent Kjersti Strømmen var selv gissel hos Abu Sayyaf på øya Jolo i 2000.

Store penger

Mandag kom meldingen om at det kanadiske gisselet Robert Hall (60) var likvidert. En talsmann for geriljaen kontaktet den filippinske nettavisen Inquirer og opplyste at Hall var drept. Han ble drept samme dag som fristen utløp for betaling av løsepenger på 600 millioner filippinske pesos, 100 millioner kroner.

Kjartan Sekkingstad, og Robert Halls filippinske kjæreste Marites Flor, er nå de eneste gjenværende av gruppen på fire. Halls landsmann John Ridsdel ble funnet likvidert på øya Jolo 25. april, etter at en annen tidsfrist for å betale løsepenger var utløpt.

Sekkingstad holdes angivelig fanget av en fløy i Abu Sayyaf-geriljaen, kalt Tanum-fløyen, som ledes av Muamar Askali. Gruppen er oppkalt etter en landsby i Sulu-provinsen rundt 1400 kilometer sør for Manila. Gislene holdes trolig fanget i Patikul-området på Jolo.

– Hæren lekker som en sil

Jose Antonio Custodio, som er rådgiver i det filippinske parlamentet og en kjent politisk kommentator, sier til NRK at det er to hovedgrunner til at myndighetene har mislyktes. Han mener at det ikke bør være vanskelig å finne en nordmann.

– Dette er små øyer, og folk kjenner hverandre. En utlending blir umiddelbart gjenkjent. Det bør derfor ikke være så vanskelig å finne vestlige gisler, mener Custodio.

Han tror hovedgrunnen til at det likevel ikke har skjedd, er at det filippinske forsvaret er lite effektivt, og at det lekker som en sil.

– Abu Sayyaf får tips om aksjoner på forhånd, sier Custodio.

Han legger til at det også er mistanke om korrupsjon, og at penger som stammer fra ulovligheter tilflyter folk både høyt og lavt i statsapparatet.

– Kunne rensket dem ut i morgen

En annen årsak han nevner, er at myndighetene trenger en fiende for å opprettholde flyten av amerikanske antiterror-penger.

USA har nå fem militærbaser på Filippinene. Hvert år bidrar USA med materiell til det filippinske forsvaret og med direkte pengestøtte. Dette samarbeidet er styrket i takt med at Kina viser stadig sterkere tilstedeværelse i Sør-Kinahavet.

– Derfor skjer det ikke noe, til tross for at Abu Sayyaf bare er på rundt 300 mann. Den filippinske hæren kunne rensket dem ut i morgen, mener Custodio.

– Vil imponere IS

Han tror drapet på Robert Hall denne uken er et signal til myndighetene om at Abu Sayyaf mener alvor. Han tror også at gruppen ønsker å imponere IS, og vise at de er ekte islamister.

– Den reelle motivasjonen tror jeg likevel er pengene.

Custodio mener drapet på Hall øker presset på både filippinske myndigheter, og på Norge om å finne kidnapperne eller å bla opp. Både Norge og Canada har begge sagt tvert nei, men det er usikkert hva familier og pårørende gjør. Det går mange rykter.

– Ofte kalles det ikke løsepenger når man betaler, men betaling for kost og losji, sier Custodio.