– Dette ble kvelden da Nederland, etter brexit og valget i USA, sa «stopp» til feil type populisme, sa statsminister Mark Rutte etter seieren i det nederlandske valget.
Ruttes parti VVD fikk 21,2 prosent av stemmene, mens høyrepopulistiske Geert Wilders og hans Frihetsparti (PVV) ble nummer to med 13,1 prosent.
Historieprofessor Øystein Sørensen ved Universitetet i Oslo, er imidlertid usikker på om valgresultatet kan tolkes som et tegn på at høyrepopulismen har nådd sin topp i det vestlige Europa.
– Jeg vil se an litt mer før jeg konkluderer, dette betyr ikke nødvendigvis at høyrepopulismen har nådd sin topp og er på vei ned, sier Sørensen til NRK.
– Det er rimelig å anta at en viktig grunn til at Wilders fikk lavere oppslutning enn ventet er at statsminister Rutte tok mye av luven av ham ved å legge seg blant annet på en mer innvandringskritisk linje.
Spent på det tyske valget
Han mener også konflikten med Tyrkia kan ha bidratt, og får støtte av NTNU-forsker Pieter de Wilde.
– Det er sannsynligvis en effekt av Tyrkia-konflikten. Rutte profitterte på konflikten fordi han fikk vist seg fram som en statsminister som kunne forsvare landet mot utenlandsk aggresjon. Det slo an hos velgerne, sier de Wilde til NTB.
Sørensen mener begivenheter i den kommende tid, som valgene i Frankrike og Tyskland, vil kunne si mer om hvordan høyrepopulismen står i Europa.
PÅ VEI OPP? Frauke Petry leder det innvandringsfiendtlige partiet Alternativ for Tyskland (AfD)
Foto: Odd Andersen / AFP– Ikke bare er Tyskland det største og mest dominerende landet i Vest-Europa, men det er også veldig preget av konflikter langs de samme aksene, som innvandring og integrering. Spesielt interessant blir det å se hvor stor oppslutning AfD får ettersom høyrepopulistiske partier tradisjonelt sett har vært små og aldri har kommet inn i Forbundsdagen siden 1945, sier Sørensen.
Generelt for Europa mener Sørensen politikken i Europa er mer polarisert enn tidligere, noe som også er synlig når man ser på det nederlandske valgresultatet. Den store taperen var arbeiderpartiet PvdA, som mister mer enn tre av fire seter i nasjonalforsamlingen og faller til 9 mandater fra dagens 38.
– Tendensen er at vi ser en tydeligere polarisering mellom det venstreliberal, liberale, EU- og innvandrings-vennlige på den ene siden og det nasjonalkonservative, innvandringsskeptiske på den andre siden.
– Ingen Trump-effekt
Wilders har selv sagt at han håpet på en «Trump-effekt» i Europa med valgseire for hans eget Frihetsparti og Marine Le Pen i Frankrike.
Tidligere torsdag sa doktorgradsstipendiat Ketil Raknes ved Høyskolen Kristiania til NRK at Trump «neppe en fordel for europeiske høyrepopulister».
Raknes mener populismen har mindre gjennomslagskraft i Nederland fordi velgerne har flere alternativer.
– Dette er et flerpartisystem som ligner på det norske. Her er ikke populismen så farlig, fordi nederlandske velgere som er misfornøyd har veldig mye å velge mellom. Det var 13 partier som stilte til valg, og det vi ser er at misnøyens veier er uransakelige. De etablerte partiene i Nederland gjorde egentlig et katastrofalt dårlig valg, men mange valgte heller å stemme på andre partier i stedet for et høyrepopulistisk parti.
