Hopp til innhold
Urix forklarer

Vaksinen kommer fortere enn det optimistene trodde

Det som ble beskrevet som umulig, er nå i ferd med å skje. Omtrent ett år etter at pandemien begynte vil vaksinene nå ut til befolkningen. En rekke omstendigheter har gjort det mulig.

Koronavaksine fra Pfizer

Snart er vaksinen her. At den kom så fort er mye takket være det høye smittenivået, moderne teknologi, mye penger og kanskje Donald Trump.

Foto: Thomson Reuters

Tre av vaksinene som ligger an til å bli brukt i Norge har nå kommet over det høyeste hinderet. Med hjelp av det beste verktøyet forskerne har, er det bevist at de virker.

Først i løypa var tyske Biontech sammen med amerikanske Pfizer. Uken etter kom amerikanske Moderna og amerikanske National Institutes of Health, og så nok en uke senere kom britiske University of Oxford og svensk-britiske AstraZeneca.

Bak dem kommer den amerikanske giganten Johnson&Johnson, amerikanske Novavax og en hel urskog av andre vaksinekandidater fra store deler av verden. I tillegg er det stor aktivitet og mye interessant som skjer i Kina og Russland.

Den første vaksineringen i «vestlige» land ligger an til å begynne før jul, og her i Norge kan det skje i de første ukene av januar.

Ursula von der Leyen

President i EU-kommisjonen Ursula von Leyen. Det er kommisjonen som tar den endelige avgjørelsen om bruk av vaksiner, men det er rådet fra CHMP som er det styrende.

Foto: STEPHANIE LECOCQ / EPA / NTB

Veien mot godkjenning

Vaksiner vi skal bruke her i Norge vil først bli godkjent av EU. En EU-godkjenning vil bety at vaksinen automatisk er godkjent også for Norge.

Det er EU-kommisjonen som fatter det endelige vedtaket. Før det skal vaksinen bli vurdert i organisasjonen European Medicines Agency (EMA). De som faktisk gir fra seg råd er Committee for Medicinal Products for Human Use (CHMP) i EMA.

For å kunne godkjenne, må CHMP gå gjennom data fra vaksineprodusenten. Dette er mye arbeid. Det er forskjellig data fra de tre fasene i vaksineutviklingen og alt som skjedde i prosessen før vaksinen ble gitt til det første mennesket. Det er også utfyllende dokumentasjon av hvordan vaksinen blir produsert.

Det ble først signalisert av EU at den første godkjennelsen kunne komme i januar/februar, men nylig sa president i kommisjonen, Ursula von Leyen, at to av vaksinene kan bli godkjent i desember.

Etter at EU har godkjent en vaksine, blir det opp til den norske regjeringen om vaksinen skal bli tatt i bruk i Norge.

At det har gått så fort fram til at vaksinene er klare, er mye på grunn av en rekke forhold som har virket sammen.

mRNA

Dette er mRNA. Biologiske koder som danner grunnlaget for en helt ny type vaksiner. Denne teknologien var klart til bruk da pandemien kom.

Foto: Wikimedia

Den nye typen var klar akkurat nå

De to første som meldte om gode resultater har en vaksinetype som aldri før er brukt. Det er vaksiner basert på noe som kalles mRNA. Dette er de biologiske kodene som cellene i kroppen din bruker til å bygge ting.

Vaksinene er altså bare informasjon.

At disse kodene kunne brukes som vaksiner eller medisiner ble pekt på som en teoretisk mulighet for tretti år siden.

Det er først nå i løpet av de siste par årene at teknologien har blitt moden, akkurat i tide for pandemien.

Flere av de andre vaksinene som ligger an til å bli brukt, slik som den fra Novavax, har også teknologi som nylig har blitt moden nok.

Teknologien i for eksempel vaksinene fra Astra Zenica og Johnson&Johnson er også relativt ny, og har blitt viktige verktøy i tide for å kunne ha en innvirkning på pandemien.

Smitteutvikling i verden

Smitteøkningen ga fortgang i vaksinetestingen. Denne figuren eser ut helt til høyre. Den viser antall døde i verden på grunn av smitten. Veksten sammenfalt med tidspunktet for da de ledende vaksinene kom inn i fase tre.

Foto: Finacial Times

Hjulpet av smitten

For å bevise at en vaksine virker, gjennomfører forskerne det som kalles fase tre i utviklingen. Det er resultatene fra disse som har kommet i de siste ukene.

I fase tre bidrar tusenvis av frivillige som enten har fått vaksinen eller en narremedisin.

Forskerne teller hvor mange av forsøkspersonene som har blitt syke. Når det har blitt et visst antall, kan de beregne hvor godt eller dårlig vaksinen virker. Dersom det er lite smitte i områdene der forsøkspersonene oppholder seg, så kan det ta lang tid å få nok data.

I de siste månedene har det vært en nærmest eksplosiv utvikling i antall smittede.

Denne smitteøkningen falt sammen med tidspunktet da de store fase tre-studiene begynte. Det har gått meget raskt å få tak i informasjonen som viser at vaksinene gir beskyttelse.

Anthony Fauci og Donald Trump

Donald Trump og den amerikanske smittevernlederen i april i år. Fauci sa på dette tidspunktet at vaksinen kunne komme om et år. Det hvite hus skal ha ønsket så mye fortgang at vaksinen kunne komme før valget. Det ble nesten slik.

Foto: Mandel Ngan / AFP

Warp Speed

Da pandemien begynte å ta tak, var budskapet fra forskerne og de store legemiddelfirmaene at en vaksine ikke kunne komme med det første. Normal utviklingstid for en vaksine var omtrent åtte år, ble det fortalt.

De aller mest optimistiske sa i april at det kanskje, og bare kanskje, var mulig å få en vaksine om ett år til atten måneder.

Det som skjedde, var at de store landene satte i gang prosjekter som skulle få ned tidsbruken. Penger ble byttet mot tid. Selskapene ble blant annet garantert inntekter selv om det skulle vise seg at vaksinen de satset på ikke virket.

Spesielt var det amerikanske programmet Warp Speed omfattende. Industrien og myndighetene koordinerte innsatsen. Dette programmet blir trukket fram som noe av det bedre som har kommet ut av Trump-administrasjonen.

Det blir hevdet at det amerikanske presidentvalget har spilt en avgjørende rolle i graden av oppmerksomhet programmet har fått av Det hvite hus.

Muligheten for å kunne fremstille en fungerende vaksine ble sett på som noe som kunne hjelpe presidenten politisk i valgkampen.

AstraZeneca, Universitetet i Oxford

Koronavaksinen som er utviklet ved Universitetet i Oxford hindrer symptomer på covid-19 i 70 prosent av tilfellene, oppgir selskapet. Vaksinen er tatt ut av det norskevaksinasjonsprogrammet etter flere alvorlige bivirkninger.

Vaksinen AZD1222 er basert på viruset ChAdOx1 fra aper. Dette viruset er endret så det ikke er i stand til å lage kopier av seg selv, så det fører derfor ikke til sykdom. Forskerne har også endret viruset så det har med seg litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset.

Det som skjer er følgende: Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Biontech, Fosun Pharma og Pfizer

Det tyske legemiddelselskapet BioNTech melder at deres koronavaksine har vist seg å være 95 prosent effektiv. Norge startet vaksinering med denne 27. desember 2020.

Vaksinen BNT162b2 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene bruker hele tiden til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Johnson & Johnson

Vaksinen ble godkjent for bruk i EU og Norge 11. mars 2021. Den ble derimot tatt ut av det norske vaksinasjonsprogrammet i mai på grunn av risiko for alvorlige bivirkninger.

Vaksinen Ad26. COV2.S er basert på viruset ad26. Det er et forkjølelsesvirus som sirkulerer blant mennesker. Dette viruset er endret av forskerne slik at det ikke kan føre til sykdom hos mennesker. Det bærer også med seg et ekstra gen, litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Novavax med samarbeidspartnere

Novavax ble 20. desember godkjent for bruk i EU. Vaksinen er rundt 90 prosent effektiv mot de opprinnelige variantene, men det er ukjent hvor godt den fungerer mot delta- og omikronvariantene.

Vaksinen NVX-CoV2373 er basert på det som kalles nanopartikler. Det er mikroskopiske strukturer. Novavax-vaksinen har nanopartikler som i hovedsak er en ekstrakt fra planten Quillaja saponaria. Denne ekstrakten brukes i store deler av verden som et tilsetningsstoff i matvarer, men har også medisinske egenskaper. I tillegg er partiklene i vaksinen bygd opp av kolesterol og fettsyrer. Partiklene bærer også med seg «spike proteinet» fra koronaviruset. Disse spikene er produsert i genmanipulerte gjærceller og blir tilsatt partiklene i produksjonsprosessen.

Det som skjer er følgende:

Vaksinen virker på to måter. Nanopartiklene får immunsystemet ditt til å reagere bedre, og spike-proteinene får immunsystemet til å reagere som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen.

Du er vaksinert.

Moderna

Moderna er godkjent i EU og Norge. Vaksinering med Moderna er i gang i Norge

Vaksinen mRNA-1273 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene hele tiden bruker til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.

Du er vaksinert.

I denne fasen blir vaksinen gitt til en liten gruppe unge og friske mennesker for å se om immunforsvaret reagerer. Forskerne undersøker også om den gir kraftige og kanskje farlige bivirkninger. I tillegg blir det ut fra resultatene anslått hvor mye vaksine som bør bli gitt.

I denne fasen blir vaksinen gitt til en større gruppe som er bredere sammensatt. Målet er å finne eventuelle variasjoner i reaksjon fra immunsystemet og mer data om bivirkninger og den mest fornuftige mengden vaksine.

I denne fasen blir det undersøkt om vaksinen gir beskyttelse mot sykdom og om den fører til mer sjeldne bivirkninger. Flere tusen mennesker får vaksinen og flere tusen mennesker får en narre-vaksine. Ingen vet hvem som får hva. Dette er for å sikre gode vitenskapelige data.

Vaksinen er klar for distribusjon

Vaksinen er godkjent for bruk i EU og i Norge.

SISTE NYTT

Siste nytt