Hopp til innhold

Sverige sier Norge må være klare til å vaksinere i januar

De første vaksinedosene vil ankomme Norge i januar, tror Sveriges vaksinekoordinator. Vaksinene vil trolig bli strengt bevoktet på hemmelig sted.

f2TeXSxVc50

Norge får trolig de første vaksinedosene i januar, sier Sveriges vaksinekoordinator Richard Bergström.

Foto: Stina Stjernkvist/TT / Stina Stjernkvist/TT

Det er EU-landet Sverige som skal sørge for Norges tilgang til vaksiner gjennom avtalene mellom legemiddelprodusentene og EU-kommisjonen.

Dermed er svenske Richard Bergström norske myndigheters bindeledd til vaksineleverandørene.

Nå ber han norske myndigheter være klare til å starte vaksinasjon om under to måneder:

– Den aller første leveransen blir kanskje på 20.000 doser. Det krever at man prioriterer hvem som skal få de dosene, sier Bergström til NRK.

Han tror at det vil komme løpende leveranser ukentlig utover januar, og at flere hundre tusen doser er levert på norsk jord i løpet av måneden. Det forutsetter at myndighetsgodkjenning og logistikk klaffer:

– De avtalene vi har sier at vi får tilgang på volumer allerede i januar. Det forutsetter at vi får en EU-godkjenning innen da. Men det er viktig at alle er forberedt. Alle må organisere seg så man kan vaksinere fra januar. Selv om de store volumene kommer fra mars måned og fremover.

I beste fall blir de første vaksinene godkjent for betinget bruk i Europa omtrent samtidig med at både Norge og Sverige får dem levert.

FHI bekrefter

Smitteverndirektør Geir Bukholm i Folkehelseinstituttet bekrefter at de planlegger for at vaksinasjon i beste fall kan starte over nyttår.

Koronavirus og Folkehelseinstituttet

Klare: Norge skal være klare til å starte vaksinasjon i januar, bekrefter smitteverndirektør Geir Bukholm i FHI.

Foto: Terje Pedersen / NTB

– Vi tar høyde for det. Vi skal være klare og forberedt på vaksinasjon fra januar måned, og vi skal også ha en rekkefølge for prioritering av de første dosene som kommer da.

Etikkgruppen for vaksineprioritering foreslo tirsdag at eldre og syke skal få vaksinen først. Men utvalget ønsket ikke å prioritere innad i risikogruppene, som i Norge utgjør minst 1.3 millioner mennesker.

FHI jobber nå med en mer detaljert rekkefølge.

– Det er til syvende og sist regjeringen som bestemmer. Men det ligger an til at det blir blant gruppene med høyest risiko for alvorlig sykdomsforløp og død.

Hemmelige transporter

I Sverige vil vaksinene bli lagret på et hemmelig depot. Transport av vaksinedosene blir hemmeligstemplet og trolig underlagt den svenske sikkerhetsloven.

OAftxNLLo54

Ansatte i legemiddelselskapet Pfizer utvikler koronavaksine i selskapets laboratorium i New York i mai.

Foto: PFIZER / Reuters

– Noen normal transport blir det ikke. Dette er sikkerhetsgradert. Det sentrale depotet blir hemmeligstemplet. Dette er veldig ettertraktede produkter. Det samme gjelder transporten innad i Sverige, som vil skje i tråd med særskilte regler og kjøretøy, sier Bergström.

Også i Norge vil vaksinetransportene trolig bli underlagt sikkerhetsloven, bekrefter FHI.

– Vi arbeider med ulike typer vurdering av skallsikring og at det er trygg lagring og distribusjon av vaksinen, sier Bukholm.

– Det blir altså gradert hvor vaksinene lagres?

– Ja, det kan det bli.

Enda ikke godkjent

Foreløpig er ingen vaksinekandidater godkjent av det europeiske legemiddelbyrået EMA.

Men EU har avtale om leveranser fra fem produsenter. Den siste avtalen, med den tyske produsenten CureVac, ble signert mandag denne uken.

Produsenten som til nå har rapportert foreløpige resultater av forsøk, er Pfizer-BioNTech. I en pressemelding skriver selskapet at vaksinen har 95 % beskyttelsesgrad i fase 3-forsøkene, samt at vaksinen fungerer godt også i eldre aldersgrupper. Forskere venter nå spent på at selskapet skal publisere fullstendige resultater fra fase 3-forsøkene, slik at opplysningene kan bli ettergått.

EU har også avtale med den svenske legemiddelprodusenten AstraZeneca, som har samarbeidet med universitetet i Oxford om sin vaksinekandidat. Selskapet har enda ikke publisert noen resultater fra fase 3-forsøk.

– Vi venter på resultater fra AstraZeneca. Det blir neste store steg, sier Bergström.

Han viser til at AstraZeneca bruker en annen vaksineplattform enn Pfizer, og at det derfor blir ekstra spennende å se resultatene deres.

– Ambisjoner om desember

Bent Høie

Helseminister Bent Høie (H) sier det er mye som skal klaffe for at en vaksine skal være klar før 2021, men at det er fullt mulig.

Foto: Stian Lysberg Solum / Scanpix

– Det beste scenarioet er at vi får flere godkjente vaksiner før jul og at de kan være tilgjengelige for oss tidlig i 2021. Det er fullt mulig, men det er en del ting som skal klaffe før det, sier helseminister Bent Høie.

Først må vaksinene godkjennes i Europa, deretter må den produseres og distribueres, og mengden må være stor nok med tanke på tilgjengelighet, sier Høie.

– Det er ikke umulig at det skjer, men det er ikke nødvendigvis at dette bare går på skinner.

Helsedirektoratet har forberedt seg og gjort en del innkjøp knyttet til gjennomføringen av selve vaksineringen, mens FHI jobber med et oppdrag på selve vaksinasjonsprogrammet, sier Høie.

– Det handler om alt ifra om å gi anbefalinger på prioriteringer, hvem som skal vaksineres og sikre en del av de praktiske gjennomføringene knyttet til distribusjon av vaksinen, registgrering og hvem som er vaksinert. Dette har vi ambisjoner om å ha klart tidlig i desember, sier Høie.

AKTUELT NÅ