Moderna nådde i forrige uke en milepæl i vaksinetestingen. Da hadde nok forsøkspersoner pådratt seg covid-19 til at selskapet kunne se om vaksinen virket etter hensikten.
En uavhengig komité har undersøkt om de fleste smittetilfellene har skjedd i den såkalte kontrollgruppen. Det vil si blant mennesker som er med i forsøket, men som ikke har fått «ekte vare» og med det vært beskyttet.
Det er absolutt tilfelle. Moderna melder at vaksinen er 94,5 prosent effektiv. Det er basert på 95 tilfeller av smitte. Forskerne så at 90 personer i den uvaksinerte kontrollgruppa ble smittet, mens bare fem personer i gruppa som hadde fått vaksine ble smittet av covid-19. Det betyr at vaksinen gir svært god beskyttelse.
John-Arne Røttingen er administrerende direktør for Norges forskningsråd. Han mener det er altfor tidlig å si at denne vaksinen vil bli tilbudt nordmenn.
Foto: Jonas Bendiksen/Norges Forskningsråd– Det er viktig og svært gledelig å få nok en studie som viser at mRNA vaksiner ser ut til å ha stor effekt på å beskytte mot covid-19 sykdom, sier John-Arne Røttingen.
Røttingen er påtroppende helseambassadør for Norge, og er nå administrerende direktør for Norges forskningsråd.
Nå er det to
For bare en uke siden kom det første resultatet av et vaksineforsøk med denne typen vaksine. Det var vaksinen fra tyske Biontech som det amerikanske selskapet Pfizer hadde utviklet videre.
– Det at en uavhengig studie med en annen, men tilsvarende vaksinekandidat som Biontech/Pfizer-vaksinen viser tilsvarende resultat styrker oss i tiltroen til resultatene, sier Røttingen.
– Det er svært interessant at de to første som kommer så langt begge er basert på mRNA, noe som nok etterhvert også vil medføre at vi vil bruke mRNA i vaksiner mot flere andre virus, sier vaksineforsker Gunnveig Grødeland ved Universitetet i Oslo.
Gunnveig Grødeland er vaksineforsker ved Universitetet i Oslo. Hun mener resultatet er spesielt gode nyheter for alle de andre vaksineforsøkene som har en lignende strategi.
Foto: Ola Sæther / UiOAvtale med EU
Moderna har en avtale med EU som innebærer at vaksinen raskt kan få en betinget godkjenning. Tidligere har EU-kommisjonen inngått en forhåndsavtale med Moderna om innkjøp av vaksinen.
Norge vil forholde seg til godkjenningen fra EU, og så blir det opp til Folkehelseinstituttet å bestemme hvilke vaksiner som skal bli tatt i bruk, det opplyser Legemiddelverket.
Moderna har tidligere meldt at de vil produsere 20 millioner doser av vaksinen i år, og opp til en milliard doser i løpet av neste år.
Norge har avtaler som innebærer at vi vil få i overkant av én prosent av vaksinedosene som EU-kommisjonen kjøper inn.
– Implikasjonen av at to ulike vaksiner nå ligger godt i løypen mot en faktisk godkjennelse er jo ellers at det da vil være enklere å få produsert flere vaksiner som kan brukes til beskyttelse for verdens befolkningen, sier forsker Grødeland.
Det er EU-organet European Medicines Agency som skal godkjenne covid-19 vaksinene som vil bli brukt i Norge.
Foto: Lex Van Lieshout / AFPNy vaksineteknologi
Hva som skulle være kjernen i vaksinen til Moderna ble bestemt av forskningsorganisasjonen til den amerikanske smittevernlederen Anthony Fauci. Allerede 13. januar hadde National institute of Allergy and Infectious Diseases (NIAID) vaksinen mer eller mindre klar. De sendte den videre til Moderna for uttesting.
Fauci og hans folk bestemte at de skulle ha en vaksine som lurte kroppen til å tro at den var smittet av ekte koronavirus.
Flere av de eldre vaksinen består av nesten døde eksemplarer av den farlige organismen som vaksinen skal virke mot. Det innebærer at de må produsere store mengder av noe som er farlig, for eksempel ekte koronavirus, for å så behandle dem kjemisk. Dette er en risikofylt og tungvint prosess.
Modell av RNA. Disse biologiske bokstavene danner grunnlaget for de nye typene vaksiner som nå ligger an til å bli brukt i kampen mot pandemien.
Foto: NRKLurer kroppen
Det som skiller Moderna-vaksinen fra de gamle, er at den bare gir informasjon til cellene i kroppen. Denne informasjonen er nøye sammensatte kjemikalier, kall dem gjerne en form for biologiske bokstaver.
– De narrer cellene dine til å produsere de piggene som vanligvis stikker ut på koronaviruset, det som kalles «spike-proteinet». Immunforsvaret reagerer på samme måte som om det hadde møtt ekte koronavirus, altså ved å produsere antistoffer mot «piggene» på overflaten, forklarer Grødeland.
Immunforsvaret ditt blir altså narret å tro at det har kommet koronavirus på besøk. .
mRNA
Vaksinen er basert på systemet cellene våre har for å kunne bygge ting. Dersom en celle trenger en spesiell byggekloss, blir det sendt en instruks om det til ribosomene, fabrikkene i cellene som produserer proteiner.
Modell av koronaviruset. Det er taggene som stikker ut som er spike-proteinet. Dette proteinet er mål for de fleste av vaksinene som nå er under utvikling.
Foto: NRK– Det vaksinen gjør, er altså å gi instrukser til ribosomene. Det ribosomene blir bedt om å gjøre, er å produsere proteiner fra koronaviruset. Disse proteinene oppdages av immunforsvaret i kroppen, som begynner å jobbe, forteller Grødeland.
Selve kjernen i den nye vaksineteknologien er mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre». Det er RNA som er de biologiske bokstavene. De blir brukt til å skrive ut informasjon som ligger i arvematerialet til alt levende.
Inne i cellen er det en slags skanner som analyserer arvematerialet og lager mRNA. Når et virus kopierer seg selv inne i en celle, så har den lurt cellen til å lage mRNA.
Vaksinen er bare mRNA. Den er altså bare informasjon.
