Oxford-vaksinen skal være i snitt 70 prosent effektiv

Resultatene fra nok en vaksinekandidat er klare. To studier viser at AstraZeneca-vaksinen som er utviklet sammen med Oxford-universitetet også har god effekt mot viruset.

FILE PHOTO: A test tube labelled with the vaccine is seen in front of AstraZeneca logo in this illustration taken

LOVENDE: AstraZeneca er den siste produsenten i rekken som lover en effektiv vaksine mot covid-19.

Foto: Dado Ruvic / Reuters

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Det er én uke siden Moderna offentliggjorde resultatene av sin vaksine. Den skal ifølge selskapet være 94,5 prosent effektiv. Pfizer og BioNTech hevder deres vaksine er 90 prosent effektiv.

I tillegg hevder Russland at deres Sputnik-vaksine er 92 prosent effektiv.

Det er derimot vaksinene fra Moderna, Pfizer og AstraZeneca som vil bli tilgjengelige for EU og Norge så snart de er godkjent av helsemyndighetene.

Kan sendes til hele verden

AstraZeneca sier nå at deres vaksinekandidat er 70 prosent effektiv.

– Dette er virkelig gode nyheter, sier Storbritannias helseminister Matt Hancock på en pressekonferanse mandag morgen.

Selv om den britiske vaksinen ser ut til å være noe mindre effektiv enn konkurrentene, skal den være billigere å produsere og enklere å transportere.

Pfizers vaksine er avhengig av å oppbevares ved minus 70 grader, noe som vil gjøre det svært vanskelig å frakte den til land uten nødvendige infrastruktur som superfrysere.

Oxford-vaksinen vil, dersom den blir godkjent, kunne distribueres til hele verden, skriver BBC.

Også Modernas vaksine kan oppbevares ved kjøleskapstemperatur.

Enkelte fikk høyere effekt

AstraZeneca sier at de fortløpende øker produksjonskapasiteten, og at de tror de kan levere 3 milliarder doser i løpet av 2021.

Så langt har 20.000 mennesker i Storbritannia og Brasil deltatt i forsøkene.

I enkelte tilfeller hvor testpersonene først fikk en halv dose og deretter en full dose, steg effekten av vaksinen til 90 prosent. Forskerne kan ikke forklare hvorfor.

Storbritannia har forhåndsbestilt 100 millioner doser av vaksinen, nok til å vaksinere 50 millioner personer.

– 70 prosent er god effekt

Medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket Steinar Madsen sier det er enkelte uklarheter ved studien siden man har dosert på forskjellige måter.

– Ved den ene doseringen har man fått 62 prosent effektivitet, mens ved den andre har man fått 90 prosent. Så her vil det bli en diskusjon om hvordan man skal dosere denne vaksinen for å få best mulig resultat, sier Madsen til NRK.

Madsen sier at AstraZenecas gjennomsnittseffekt på 70 prosent er en god effektivitet.

Med tre potensielle vaksiner som ligger i godkjenningskøen hos legemiddelmyndighetene, vil vi være godt rustet til å starte massevaksinasjon, tror Madsen.

– Vi blir bedre og bedre rustet når vi nå har tre vaksiner med oppløftende resultater. Det er veldig godt nytt når man nå skal starte vaksinasjonen.

Legemiddelverket har ventet at godkjenningen av vaksiner kan skje i månedsskiftet januar-februar, men Madsen tror godkjenningen nå vil gå raskere.

– Vi kan se godkjenninger på et tidligere tidspunkt enn det.

Madsen er spent på hvilke resultater som kommer fra de andre vaksinene som fortsatt er under utprøving.

– Jo flere gode vaksiner vi får, jo bedre er det, sier Madsen.

CEPI: Svært lovende

Vaksinealliansen CEPI sier de tror vaksinekandidaten har betydelig potensial til å endre forløpet av den globale pandemien. De mener den er trygg, og har en effekt som er sammenlignbar med andre lisensierte vaksiner som i dag brukes bredt for å beskytte folk over hele verden.

– Dette er svært lovende foreløpige effekt-data som tyder på at vi kan forvente at denne vaksinen vil ha en betydelig påvirkning på folkehelsen der hvor den brukes, sier CEPIs direktør Richard Hatchett i en skriftlig uttalelse.

Han påpeker at den er rimelig, og fordelen med at den kan oppbevares i vanlig kjøleskap.

– Det gjør den enkel å bruke og lett å distribuere nesten over alt i verden, også i ressursfattige områder. Det betyr at denne vaksinen vil gi et viktig bidrag til å kontrollere pandemien globalt, fremhever Hatchett.

Godkjent før nyttår?

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad sier en effektivitet på 70 prosent er omtrent det samme som en tradisjonell influensavaksine oppnår.

– I vaksinesammenheng er dette slett ikke dårlig, sier Nakstad til NRK.

Nå gjenstår det å godkjenne vaksinen for bruk i Europa, deretter skal Norge gjøre sine egne selvstendige vurderinger. Og i tillegg skal man bestemme hvem som skal få hvilken vaksine og når.

– Vi må være tålmodige og vente på at dette først skal godkjennes. Man skal sette seg ordentlig inn i dokumentasjonen. Det er viktig at man ikke forhaster seg. Det står nå bare om få måneder, sier Nakstad.

Han vil ikke gi noen lovnader om hvilken dato massevaksinasjonen kan starte i Norge.

– Jeg tror at EU vil godkjenne noen av disse vaksinene før nyttår, og så bli spørsmålet hvor raskt man får i gang produksjonen og logistikken rundt, sier Nakstad.

Dette er status på de aktuelle vaksinene:

AstraZeneca, Universitetet i Oxford

Koronavaksinen som er utviklet ved Universitetet i Oxford hindrer symptomer på covid-19 i 70 prosent av tilfellene.

Vaksinen AZD1222 er basert på viruset ChAdOx1 fra aper. Dette viruset er endret så det ikke er i stand til å lage kopier av seg selv, så det fører ikke til sykdom. Forskerne har også endret viruset så det har med seg litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset.

Det som skjer er følgende: Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Biontech, Fosun Pharma og Pfizer

Det tyske legemiddelselskapet BioNTech melder at dere koronavaksine har vist seg å være 95 prosent effektiv. Storbritannia starter vaksinering i desember.

Vaksinen BNT162b2 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene bruker hele tiden til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Johnson & Johnson

Vaksinen er i fase 3 av utviklingen.

Vaksinen Ad26. COV2.S er basert på viruset ad26. Det er et forkjølelsesvirus som sirkulerer blant mennesker. Dette er viruset er endret av forskerne slik at det ikke kan føre til sykdom hos mennesker. Det bærer også med seg et ekstra gen, litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Novavax med samarbeidspartnere

Novavax forventer resultater tidlig i 2021.

Vaksinen NVX-CoV2373 er basert på det som kalles nanopartikler. Det er mikroskopiske strukturer. Novavax-vaksinen har nanopartikler som i hovedsak er en ekstrakt fra planten Quillaja saponaria. Denne ekstrakten brukes i store deler av verden som et tilsetningsstoff i matvarer, men har også medisinske egenskaper. I tillegg er partiklene i vaksinen bygd opp av kolesterol og fettsyrer. Partiklene bærer også med seg «spike proteinet» fra koronaviruset. Disse spikene er produsert i genmanipulerte gjærceller og blir tilsatt partiklene i produksjonsprosessen.

Det som skjer er følgende:

Vaksinen virker på to måter. Nanopartiklene får immunsystemet ditt til å reagere bedre, og spike-proteinene får immunsystemet til å reagere som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen.

Du er vaksinert.

Moderna

USAs helseminister Alax Azar sier at koronavaksinen i Pfizer og Moderna kan bli godkjent og distribuert i løpet av få uker.

Vaksinen mRNA-1273 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene bruker hele tiden til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.

Du er vaksinert.

I denne fasen blir vaksinen gitt til en liten gruppe unge og friske mennesker for å se om immunforsvaret reagerer. Forskerne undersøker også om den gir kraftige og kanskje farlige bivirkninger. I tillegg blir det ut fra resultatene anslått hvor mye vaksine som bør bli gitt.

I denne fasen blir vaksinen gitt til en større gruppe som er bredere sammensatt. Målet er å finne eventuelle variasjoner i reaksjon fra immunsystemet og mer data om bivirkninger og den mest fornuftige mengden vaksine.

I denne fasen blir det undersøkt om vaksinen gir beskyttelse mot sykdom og om den fører til mer sjeldne bivirkninger. Flere tusen mennesker får vaksinen og flere tusen mennesker får en narre-vaksine. Ingen vet hvem som får hva. Dette er for å sikre gode vitenskapelige data.

Vaksinen er klar for distribusjon

Vaksinen er godkjent for bruk i EU og i Norge.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 15.01.2021
3 260
Smittede/uke
158
Innlagte
517
Døde
42 003
Vaksinerte

SISTE NYTT

Siste nytt