Roper ut sin fortvilelse

Så langt er 240 personer arrestert, en person har mistet livet og 49 polititjenestemenn er skadd i protestene mot pris- og avgiftsøkningene, som regjeringen innførte ved årsskiftet.

Det som startet som fredelige demonstrasjoner har enkelte steder gått over til rene gatekamper og opptøyer, med plyndring av butikker og brenning av bildekk.

Politiet har svart med bruk av tåregass og batongbruk. Forsvarsdepartementet har plassert ut styrker for å verne om banker, postkontor og andre offentlige bygninger i hovedstaden Tunis. For på fredag ventes det store demonstrasjoner flere steder i landet.

Eneste som øker er prisene

Bak protestene ligger en dyp økonomisk krise for landet hvor den arabiske våren startet i januar 2011.

• Les: Tar på seg «skylden» for Den arabiske våren

Landet har nå sin niende regjering på sju år, og heller ikke statsminister Youssef Chaded og hans ministre ser ut til å finne noen annen vei ut av det store budsjettunderskuddet enn å øke skattene og avgiftene og kutte i subsidiene, noe som vekker bråk.

Priser på basisvarer som mat og drikke, brensel, klær og sko har steget jevnt de siste årene. Det har gjort det vanskelige for mange tunisiere å få endene til å møtes.

– Prisene på medisiner har økt, prisene på det meste har økt, mens lønningene ikke har økt. Dette er derfor ikke det rette tidspunktet for enda flere prisøkninger, sier en mann som deltok i protestene i hovedstaden Tunis til BBC.

Før jul fikk landets finansminister beskjed av det Internasjonale pengefondet (IMF) om at den nasjonale gjelden måtte ned, at det trengtes store og rask kutt i statsbudsjettet. IMF har gitt Tunisia store kriselån, og pengefondet har dermed sitt å si over den økonomiske politikken.

Fortsatt i økonomisk knestående

Turisme har lenge vært en hjørnestein i tunisisk økonomi, men terrorangrepene mot det berømte Bardo-museet i hovedstaden Tunis og et hotell badebyen Sousse i 2015 har gjort at turistene er avventede, tross iherdige forsikringer fra myndighetene om at det er trygt å besøke landet.

Nobels fredspris - som ble gitt som belønning for overgangen til demokrati - har ikke klart ikke å oppveie inntrykket, og fortsatt er reiserådene fra vestlige land fulle av forbehold og forsiktighet.

• Urix forklarer: Kvartetten som ble Tunisias livbøye

For bakteppet er at det mest liberale landet i Midtøsten har en av de største andelene islamske fremmedkrigere og det har vært harde sammenstøt mellom islamister og sikkerhetsstyrker også innenfor landets grenser.

• Les: Tunisia gjør vold mot kvinner ulovlig
• Les: Ny lov i Tunisia: Nå kan kvinner gifte seg med ikke-muslimer

I kriseåret 2015 gikk turistbesøket ned med over 30 prosent, det samme gjorde inntektene fra turismen. Næringen, som stod for rundt 10 prosent av landets bruttonasjonalprodukt, sliter fortsatt og tiltrengte inntekter uteblir.

Uteblir også nye arbeidsplasser. Arbeidsledigheten er i overkant av 13 prosent, blant de unge er den oppe i 35 prosent.

– Er det folkets feil, de som har studert og studert for å kun bli overlatt til arbeidsløshet, at landet er i en prekær situasjon? For min del må jeg holde ut disse sammenstøtene på vei hjem fra en lang dag på jobb. Selv på bussen ble angrepet med tåregass. Vi må finne en bedre løsning for fremtiden for våre unge, sier en innbygger som nyhetsbyrået Reuters møtte i Tebourba, en by vest for hovedstaden Tunis, hvor det har vært protester.

I tillegg sitter investorene på gjerdet. Heller ikke de vil ta sjansen på å investere i landet. Dermed går den økonomiske spiralen nedover i stedet for oppover – og folk går ut i gatene for å vise sin protest.

• Les: Tomme turistmarkeder
• Les: 70 hoteller stengt etter terrorangrep