Korrespondentbrev

Hvor lenge kan Norge sende stygge juletrær til britene?

De syns det er stygt. I år igjen. Londons mest kjente tre er bare ett av mange vennskapstrær Norge gir Storbritannia. Men gavene byr på problemer.

Stusselig juletre og stusselig jul med pandemi

Både det norske juletreet, været og smittesituasjonen gir en stusselig inngang på denne jula i London.

Foto: Håvard Blekastad Almås / NRK
Julegran nr. 75 fra Oslo til Trafalgar Square i London

Men når mørket faller på og julelysene tennes, skaper den 75. norske vennskapsgaven på Trafalgar Square julestemning også i år.

Foto: Gry Blekastad Almås / NRK
Oslo-ordfører Marianne Borgen taler ved det norske juletreet i London

Oslo-ordfører Marianne Borgen hadde selskap av den norske ambassadøren til London, Wegger Chr. Strømmen (i midten) og den britiske ambassadøren til Oslo, Richard Wood da julelysene på Oslo-grana ble tent 2. desember.

Foto: Håvard Blekastad Almås / NRK
Tilskuere til julegrantenningen på Trafalgar Square

Både briter og nordmenn i London stilte opp for å få med seg julegrantenningen på Trafalgar Square.

Foto: Håvard Blekastad Almås / NRK
Korsang skaper julestemning

Med korsang og taler om vennskap viderefører Oslo kommune tradisjonen fra 1947 med å gi et tre fra Oslo-marka i gave til bydelen Westminster i London som takk for hjelpen under 2.verdenskrig.

Foto: Håvard Blekastad Almås / NRK

Jeg innrømmer glatt at jeg var spent. På vei ned til sentrum tenkte jeg på bildene jeg hadde sett fra huggingen i Oslo. Det over 20 meter høye grantreet så majestetisk og flott ut der det sto stolt i Østmarka.

Men på Trafalgar Square ser det stusselig ut. Kanskje veier ikke fontener og Lord Nelson på søyle helt opp for de mange artsfrendene det forlot. Den lange transporten på skip og lastebil har heller ikke hjulpet.

Briter jeg snakker med spør seg hva de har gjort galt som får et så stusselig tre. Om nordmenn hater dem. Og om Oslos skoger er i ferd med å gå tomme for gode trær. De har tross alt fått 75 trær herfra siden juletradisjonen startet i 1947.

Den norske julegrana på Trafalgar Square i London
Foto: Håvard Blekastad Almås / NRK

Men så faller mørket på, julelysene tennes og korsangen fyller plassen. Da er det som om treet finner seg til rette her på endestasjonen. Pandemi til tross, det skal bli jul i år også.

13 norske juletrær i Storbritannia

Londons mest kjente juletre er ikke det eneste Norge gir Storbritannia i takknemlighet for innsatsen under 2. verdenskrig. Det er bare ett av 13 norske trær.

Jeg har kommet frem til det ulykksalige tallet etter en lang og omstendelig undersøkelse som involverer privatpersoner, ambassader, fylker og kommuner på begge sider av Nordsjøen.

Noen steder som har fått trær i årevis, får ikke lenger det. Andre har selv valgt å avslutte tradisjonen. Enkelte har endret måten tradisjonen gjennomføres på.

Det må dessuten nevnes at ikke alle gavene er helt norske heller. Jeg kommer tilbake til det.

3 trær til London

London får to trær i tillegg til det vi alle vet om og som blir kritisert hvert år.

Norsk juletre på Trafalgar Square

Og høyt i toppen.... Lord Nelson! Treet på Trafalgar Square er ikke det eneste norske juletreet i London.

Foto: Håvard Blekastad Almås / NRK
Et norskkjøpt juletre utenfor Royal Albert Hall

Det ferskeste norske juletreet i London står utenfor Royal Albert Hall. Det er ikke fraktet fra Norge, men kjøpt med norske penger i Storbritannia siden 2019.

Foto: Gry Blekastad almås / NRK
Juletreet utenfor Royal Albert Hall i London er en norsk gave

Ingen skal være i tvil hvor gaven kommer fra. Slik så det ut i 2019. Årets tre pyntes og tennes i en seremoni 6. desember.

Foto: Gry Blekastad Almås / NRK
Det norske juletreet ved det britiske utenriksdepartementet i 2019

Også utenfor det britiske utenriksdepartement pryder et norskkjøpt juletre gårdsplassen.

Foto: Gry Blekastad Almås / NRK

Litt bortgjemt utenfor det britiske utenriksdepartementet står et tre fra det norske utenriksdepartementet.

Og utenfor den berømte konsertsalen Royal Albert Hall står en gran fra den norske ambassaden.

Begge disse har sluppet den lange reisen over Nordsjøen. De er kjøpt lokalt for norske penger.

8 trær til Skottland

De små skotske øygruppene Shetlandsøyene og Orknøyene får dobbelt så mange norske juletrær som London. Det sier litt om de sterke båndene til disse tidligere vikingøyene.

Utenfor den mektige St. Magnuskatedralen i Kirkwall står et juletre fra Vestland fylkeskommune. På innsiden står ett fra Fjære historielag i Grimstad. Laget gir også et tre til byens sykehus.

Norsk juletre på Shetland

Til de værharde Shetlandsøyene kommer tre norske juletrær. Her står det ene støtt på havna i Scalloway. Et annet er på Whalsay, og så får Lerwick - trolig - et tredje tre i vennskapsgave.

Foto: Astrid Larsen
Juletreet utenfor St. Magnuskatedralen på Orknøyene

Også Orknøyene får tre norske juletregaver. Ett utenfor og ett inni St. Magnuskatedralen i Kirkwall. Det tredje er ved byens sykehus.

Foto: Ragnhild Ljosland

På Shetlandsøyene er bildet mer forvirrende. Folk sier at det stort sett kommer tre juletrær fra Norge hvert år, men de vet ikke hvor de kommer fra.

Det måtte vi finne ut.

Alt tyder på at de kommer fra Måløy alle tre. Byen har et vennskapsforhold til hovedstaden Lerwick. Forholdet begynte under krigen.

En dugnad mellom privatpersoner og næringsliv i Måløy har sørget for norske juletrær i Scalloway, på Whalsay og i Lerwick.

Men for noen år siden ble gaven til Lerwick for dyr. Øyrådet måtte selv betale for både treet og frakten, så da takket de nei. Men i år går det rykter om at det norske treet kommer tilbake igjen.

Oljebyen Aberdeen får et tre som teknisk sett er britisk, men det er oljebyen Stavanger som betaler for det. Også treet i Edinburgh er britisk, men like fullt en gave fra Vestland fylkeskommune.

2 trær til England og Wales

Da er det to juletrær igjen å gjøre rede for.

Det i Newcastle i England er hugd i Bergen og gitt av Bergen kommune, mens treet utenfor den norske kirken i Cardiff i Wales er britisk, betalt av Vestland fylkeskommune.

Sistnevnte gave pleide å komme til Cardiff på skip. Det er sjøfartsforbindelsene som i sin tid skapte de sterke båndene mellom Wales og Vestlandet. Men trærne manglet både barnåler og greiner. I tillegg ble det dyrt.

Den norske kirken i Cardiff

Et helt nytt norsk juletre står plantet utenfor den norske kirken i Cardiff. Det er kjøpt lokalt, men betalt av Vestland fylke.

Foto: Privat
Den norske kirken i Cardiff med juletre fra Voss på begynnelsen av 1990-tallet

På begynnelsen av 1990-tallet kom juletreet i Cardiff fra Voss og ble fraktet med skip til den walisiske hovedstaden. Treet sto festpyntet ved siden av den norske kirken, som var under gjenoppbygging.

Foto: Privat
Juletreet ved den norske kirken i Cardiff 2011-2018

I 2011 startet en ny, billigere og mer bærekraftig tradisjon stiftet. Denne sypressen ble kjøpt lokalt for norske penger og plantet utenfor den norske kirken. Men den ble styggere og styggere, og jula 2018 ble dens siste.

Foto: Privat
Det norske juletreet i Cardiff slik det så ut i julen 2019

I stedet ble en ny gran plantet til kirkens 150-årsjubileum i 2019. Men pandemi og dårlig stell tok knekket også på dette. Årets tre er det tredje forsøket på en mer bærekraftig juletregave i Wales.

Foto: Gry Blekastad Almås / NRK

Med både økonomi og klima som motiv, endret derfor gaven karakter i 2011. Et lokalt tre ble plantet for å kunne gjenbrukes hvert år. Men hvem har sagt at bærekraft skal være enkelt?

Etter få år var treet alt annet enn vakkert. Det ble derfor byttet ut da den norske kirken i Cardiff feiret sitt 150-årsjubileum i 2019.

To år senere har pandemi og manglende stell tatt knekken også på det. Derfor er også årets juletre nyplantet. Så får vi se om røttene slår skikkelig rot denne gang. Alle gode ting er som kjent tre.

Fadesen i Grimsby

Grimsby på nordøstkysten av England hadde en gang i tiden Europas største fiskeflåte. Nå er fiskerne forsvunnet, men foredlingsindustrien har tatt over. Svært mye av den norske fisken som selges i Storbritannia er innom her.

Det har skapt en nær forbindelse til Norge. Byen har norsk konsulat, og den hadde et årlig norsk juletre.

I november for tre år siden var vennskapsgaven om bord da MS «Svartfoss» fra Sortland i Vesterålen la til kai. Det lille torget der treet skulle stå, slik det alltid hadde gjort, var klargjort. Mellom ventebenken på bussholdeplassen og en søppelkasse skulle julestemningen skapes.

Her sto det en gang et norsk juletre, gitt som vennskapsgave til Grimsby

Her er plassen det norske juletreet i Grimstad pleide å stå på. Det var før flausen i 2018.

Foto: Gry Blekastad Almås / NRK

Men stemningen ble en annen, fortalte konsul Andrew Surfleet meg, da jeg traff ham året etter i forbindelse med bokarbeid i byen. Og det var hans feil.

Femten år tidligere hadde nemlig Trondheim trukket seg fra juletradisjonen. Som norsk konsul også den gang ville Andrew gjerne få på plass en erstatning. Han jobbet som speditør i tillegg til konsul, og hadde mange kontakter innen norsk fiskeindustri. Det var mye derfor han var blitt utnevnt til norsk konsul.

Han ringte en av dem, som fikk Sortland til å overta vennskapsgaven. Som tradisjonen tro, er, og skal være, et juletre. Det viste seg å bli en utfordring for den værharde, nordnorske kommunen.

For i 2018 var det ingenting som stemte. Juletreet fra Sortland ble en snakkis på det spartanske torget, men på en annen måte enn Andrew hadde håpet.

Det verste juletreet noen gang?

Her er noen av kommentarene som havnet i byens avis:

En skam. Forferdelig. Fryktelig. Dårlig reklame for byen. Døende. Er dette det verste juletreet noen gang?

Tretten meter med visne greiner, godt hjulpet av mislykket lokal pynt, ga et hjelpeløst inntrykk. Folk krevde at lokale myndigheter tok affære. Treet ble byttet ut med et lokalt tre i god tid før jul.

Og snipp, snapp, snute, så var den norske juletretradisjonen ute.

Det viste seg at klimaet på Sortland ikke er det beste for grantrær, flirte Andrew Surfleet da han fortalte meg historien året etter fadesen. Han skulle ha sjekket bedre.

Fra og med 2019 var Grimsbys juletre britisk. Kanskje er det en trøst for oss nordmenn at også det fikk slakt av byens befolkning.

Færre gaver til færre byer

Gjennom årene har minst atten britiske byer fått juletrær i vennskapsgaver fra norske byer, kommuner og fylker. Nå er det bare sju steder som får de til sammen 13 norske trærne fra Norge.

Betyr det at forholdet mellom Norge og Storbritannia svekkes? At nordmenn føler seg nærere knyttet til USA og fastlands-Europa? At britene ikke bare river seg løs fra EU, men også fra gamle bånd over Nordsjøen?

Korrespondent Gry Blekastad Almås undrer seg over fremtiden til Norges juletregaver til britene.
Foto: Håvard Blekastad Almås / NRK

I 75 år har Londons viktigste juletre kommet fra Oslos skoger, som tegn på vennskap og takknemlighet. Men ethvert vennskap krever pleie og fornyelse.

Men det er rart med det. Ikke ett fnugg snø. Og mer enn én dråpe regn. Likevel har denne byen nok en gang klart å gi meg julestemning.

Og det bare noen få dager inn i desember.

Les også Gry Blekastad Almås' tidligere korrespondentbrev:

SISTE NYTT

Siste nytt