Presidentvalget i Colombia: – Siste mulighet for fredsavtalen

Søndag går folk i Colombia til valgurnene for å velge ny president. Ifølge meningsmålingene kan valget føre til en historisk endring i colombiansk politikk.

– Gustavo Petro er den første kandidaten fra venstresiden siden 1940-tallet med en reell sjanse til å vinne et presidentvalg, sier Colombia-ekspert Elizabeth Dickinson fra tenketanken International Crisis Group, til NRK.

Favoritten på meningsmålingene, Gustavo Petro, tilhørte på 70- og 80-tallet den urbane geriljagruppen M-19, og satt en periode i fengsel for å ha lagret våpen for grupperingen.

Ifølge Dickinson er det særlig to ting som har åpnet opp for en ny politisk situasjon i Colombia: sosial uro og fredsavtalen.

Skjør fred

I 2016 inngikk myndighetene i Colombia en fredsavtale med geriljagruppen FARC. Før det gjorde konflikten i landet at den politiske venstresiden slet med stigma og assosiasjoner til geriljaen, ifølge Dickinson.

– Fredsavtalen har absolutt vært avgjørende for å åpne for mer deltakelse og oppslutning for den politiske venstresiden i Colombia, sier hun.

Likevel har Colombia de siste årene slitt med nye voldsbølger, samt økonomisk- og sosial uro.

Ifølge Røde Kors var 2021 det mest voldelige året i Colombia siden partene skrev under på fredsavtalen.

– Tilliten til staten og dens evne til å implementere punktene i fredsavtalen har stupt. Håpet er at en ny president skal kunne sette en ny kurs, men dette er virkelig siste mulighet for fredsavtalen, sier Dickinson til NRK.

Økende fattigdom

I et land med store økonomiske og sosiale forskjeller har Petros popularitet de siste årene økt i takt med den stigende misnøyen i Colombia.

Ifølge Verdensbanken levde 40 prosent under fattigdomsgrensen i 2020. Colombia er også et av verdens mest skjevfordelte samfunn.

Dei siste årene har det vært store protester mot den sittende regjeringens økonomiske politikk. Petro var en av dem som ledet an i protestene.

Han er ikke et ukjent navn i colombiansk politikk. Tidligere har han vært både senator, og ordfører i hovedstaden Bogotá.

– Han representerer likevel ikke den klassiske politiske eliten i Latin-Amerika, og kan minne mer om Mexicos sittende president López Obrador, forklarer professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Benedicte Bull.

Møter konservativ kandidat

Det colombianske presidentvalget er likt det franske. Hvis ingen kandidat får 50 prosent i første runde, går valget til en runde nummer to i juni.

Ifølge meningsmålingene møter Petro trolig Federico «Fico» Gutiérrez. Han er en konservativ kandidat som representerer politisk kontinuitet, forklarer Bull.

– Petro slet tidvis som ordfører i Bogotá, og flere har stilt spørsmål med om han evner å styre Colombia på en god og samlende måte. Som president vil han møte en vanskelig politisk konstellasjon. Faren for at han vil mye, men får gjennomført lite, er dessverre høy, forklarer Bull.

Håper på endring

En av dem som skal stemme på Petro, er colombianske Oscar Dario Guerra Noguera (29). Han studerer for tiden i Norge.

Noguera kommer fra Cali, en av byene sittende president Iván Duque slo hardest ned på under de nasjonale protestene i fjor. Nå håper han på systematisk endring.

– Jeg tror de store protestene i fjor virkelig var en øyeåpner for mange colombianere. Når folk er villig til å dø i gatene for å stå opp for endring, vil de helt sikkert også gå og stemme når de nå får mulighet, sier Noguera til NRK.

Han har også tidligere stemt på Petro, og mener presidentkandidaten i flere tiår har vist at han kjemper mot korrupsjon, og for de svake i samfunnet.

– Sammen med sin visepresidentkandidat, Francia Márquez, representerer de noe annet enn den etablerte politiske eliten som alltid har styrt Colombia. Det er på tide med et skifte, sier Noguera.

Drapstrusler og rasediskusjon

Valgkampen har tidvis blitt overskygget av nye voldsbølger og drapstrusler mot presidentkandidatene. Likevel er det Petros visepresidentkandidat som har stjålet flere av de internasjonale overskriftene.

Den afro-colombianske minoritetskvinnen og prisvinnende miljøaktivisten, Francia Márquez, har på få måneder blitt et nasjonalt fenomen.

Som 16 åring var hun enslig mor og jobbet som hushjelp. Nå har 41-åringens kandidatur som visepresident startet en debatt om klasse og rase i Colombia, ifølge professor Benedicte Bull.

– Márquez har blitt en viktig symbolfigur for kampen for fattige, kvinner og minoriteter. Saker mange i Colombia tidligere har blitt drept for, sier Bull.

Usikker fremtid for fred

Dickinson fra International Crisis group tror at Márquez bidrag inn i en regjering vil løfte deler av fredsavtalen som har fått lite fokus siden signeringen.

– Jeg tror særlig de minst implementerte dele av fredsavtalen som handler om etnisitet og kjønn, vil få et fornyet fokus med Petro og Márquez.

Professor Bull er litt mer forsiktig i sin optimisme, og poengterer at fredsavtalen nok hadde bedre forutsetninger for å lykkes for seks år siden enn nå.

– Uansett hvem som vinner, er dette et uheldig tidspunkt å komme til makten på. Når prisen på gass, olje og mat skyter i været sånn som nå, går alltid populariteten til den sittende presidenten ned.