Colombia: Blodig oppstand mot myndighetene

Det startet som en protest mot høyere skatter. Og det er blitt et omfattende sosialt opprør som har kostet minst 26 mennesker livet.

Demonstrasjoner i Bogotá

Demonstrasjoner i Bogotá

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

– Protestene viser at befolkningen har fått nok av en politikk som bare gagner eliten i landet.

Det skriver lederen for Latin-Amerika-gruppene i Norge, Diego Marin Rios, i en pressemelding. Han er politisk flyktning fra Colombia, og kom til Norge i 2008.

– Opptøyene er et resultat av manglende tiltak mot de enorme forskjellene i Colombia. Disse forskjellene har økt under koronapandemien, skriver Marin Rios.

Og han mener at det som nå skjer er skjebnesvangert for landet.

Han er særlig bekymret for situasjonen i byen Cali, der landets president, Ivan Duque, har satt inn hæren for å slå ned opprøret.

Leder for Latin-Amerika-gruppene, Diego Marin Rios

– Dette er et opprør mot de enorme sosiale forskjellene i Colombia, sier lederen for Latin-Amerika-gruppene i Norge (LAG)

Foto: Karoline Garnes / LAG

– At en folkevalgt president setter inn hæren mot sin egen befolkning for å dempe protestene er meget urovekkende, skriver lederen for Latin-Amerika-gruppene.

50 prosent fattige

Opprøret startet etter at myndighetene foreslo økte skatter for å styrke statens økonomi under pandemien. Forslaget ville ha rammet folk med inntekter ned til 5.500 kroner i måneden.

Det fikk fagbevegelsen til å erklære generalstreik og å sette i gang store demonstrasjoner.

Studenter, urfolk og andre grupper sluttet seg til. Og protestene ble en folkebevegelse som krevde omfattende sosiale reformer.

Forskjellene mellom fattig og rik i Colombia er enorme. Og andelen fattige har vokst til nærmere 50 prosent under pandemien.

Sist helg trakk landets president sitt skatteforslag tilbake. Men da var det for sent å stagge demonstrantene.

mo7o0bkxUZ0

Hver dag i en drøy uke har demonstrantene gått ut i gatene her i Bogotá og andre byer i Colombia.

Foto: STRINGER / Reuters

Kritikk fra FN og EU

En annen årsak til at demonstrasjonene fortsetter er en sterk bitterhet mot ordensmaktens opptreden.

Ifølge mange menneskerettsforkjempere har politi og militære gått svært brutalt frem mot demonstrantene.

Den colombianske menneskerettsgruppen Temblores opplyser at minst 26 mennesker er døde i opptøyene. Og Colombias sivilombudsmann sier at mer enn 800 er skadd.

Både FNs menneskerettskontor og EU kritiserer colombianske myndigheter for voldsbruken:

– Vi fordømmer voldshandlingene i Colombia, og minner om at det er en demokratisk rettighet å demonstrere, sier EU-talsmannen Peter Stano på en pressekonferanse.

rn1t74dxDnM

"For våre døde" lyder teksten på denne lysmontasjen i byen Cali, der sammenstøtene har vært særlig harde.

Foto: LUIS ROBAYO / AFP

– Kriminelle står bak

Noen av de blodigste sammenstøtene har skjedd i byen Cali i den vestlige delen av landet. Der er hæren satt inn, og det er meldt om mange drepte og sårede.

Men colombianske myndigheter tar ingen selvkritikk for sin håndtering av protestene.

– Opptøyene var systematisk planlagt og finansiert av kriminelle organisasjoner, sier forsvarsminister Diego Molano.

Ifølge regjeringen har soldater fra den tidligere geriljagruppen FARC og fra gruppen ELN infiltrert demonstrasjonene. Og talsmenn for politiet sier de er blitt angrepet av kriminelle som har plyndret forretninger og satt fyr på busser.

Colombias president, Ivan Duque, sier likevel at han nå ønsker dialog med demonstrantene. Det er planlagt et møte mellom regjeringen og den nasjonale streikekomiteen på mandag.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 15.06.2021
1 105
Smittede siste 7 dager
47
Innlagte
789
Døde
1 975 770
Vaksinerte

SISTE NYTT

Siste nytt